Hvorfor er det slik??

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, alle i skole (1,4 og 9 klasse), har begynt å jobbe 80% etter å ha vært hjemmeværende i alle år med barna. So komer det snikende og snikende ønsket om flere.... Vil det alle tider vere slik at man vil ha flere og flere, fornuften sier at no er det nok, men so er det hjertet som sier en til.. Noen som opplever det samme eller ha opplevd det? Hva valgte du/dere? Kan opplyse om at jeg er snart 32 år. Jo mer jeg sitter på Bim jo større er lengselen ) kvinnesyndrom kansje, he he..

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Jeg er skjønner godt hva du mener Jeg har "bare" 2 barn og hadde i utgangspunktet bestemt oss for at det var. Men så ble vi gravide ved et "uhell" på vårparten (gikk på p-piller). Vi spontanabortete, og selv om vi hadde planlagt det var det veldig leit fordet.

Så nå tror vi at vi ønsker oss en til allikevel.... Er litt vaklende enda...

 

Jeg er 33 og har en jente på 6 og en gutt på 4

 

-Frida

[Anonym bruker]

Hjelpes meg, i innlegegt mitt under var det mange skrivefeil.

Prøver igjen:

 

Vi har 3 barn og ble gravide igjen i våres uten å ha planlagte det.

Selv om det ikke var planlagt var det selvfølgelig trist og leit for det,

og vi klarer liksom ikke helt å slå ifra oss tanken på en til.

Selv om den tanken igrunnen ikke var der før vi ble gravide nå sist.

 

Det er nok veldig forskjellig det der, noen er kjempefornøyd med 2 barn og kunne ikke under noen omstendigheter tenke seg flere, mens andre føler et behov/ønske om flere. Uansett, så tror jeg aldri man angrer på at man velger å få et barn til, og det i seg selv burde jo være argument godt nok :-)))))

 

-Frida