Keisernitt tre ganger?

[Minervae]

Er gravid i sjuende uke(om man teller fra første dag i siste mens), og begynner å grue meg skikkelig til fødselen! Dette er min første graviditet.

Har lest en del om keisersnitt i det siste vs. vaginal fødsel. Jeg er kjemperedd for at noe går galt under en vanlig fødsel, og ønsker derfor så gjerne å få keisersnitt. Tenker meg gru på å bli "klippet" der nede.

 

MEN, jeg har lyst til å ha tre barn, og da lurer jeg på: Er det mulig å kunne foreta tre keisersnitt(på 3-4 år), eller vil dette føre til store og permanente skader i magen, at jeg f.eks. ikke vil kunne løpe, hoppe etc.og slikt i fremtiden, ha vondt når jeg bøyer meg og strekker meg?

Dette høres sikkert tåpelig ut, men jeg håper noen med erfaring kan svare på disse dumme spørsmålene :-)

 

[liten_spire_nr3]

hei ! jeg skal ta mitt 3 ks nå...men det er fordi jeg ikke har noe valg. Det jeg syns er viktig i ditt tilfelle er å prate nøye igjennom dette med lege og jordmor. Jeg tror det beste er å føde naturlig hvis alt ligger til rette for det..ks er ingen lettvin løsning hvis du tror det. Hvis du er veldig redd så fortell det..vær åpen og si akkurat hva du er redd for. Så kan lege og jordmor forklare ting nærmere. Jeg har ønsket å føde naturlig hver gang...men altså dessverre. Det er større sjanser at det skjer komplikasjoner under et ks enn under en vanlig fødsel. Selv om det så klart går stort sett bra. Men kroppen din vil trenge mye lengre tid på å komme seg..er jo tross alt et kirurgisk inngrep. Jeg har fått beskjed om at mer enn 3 ks ikke er å anbefale...er en ganske stor påkjenning for kroppen. Er tross alt 6 lag som skal skjæres i gjennom hver gang. Men jeg merker ikke noe til at det gjør vondt verken ved hopping eller andre ting...: ) Npår det gjelder år i mellom så tror jeg det er bedre hvis det går noen år i mellom hver gang...jeg har hatt laaaang tid mellom hver...5 og 6 år : ) Men det er ikke bevisst altså : ) Men dette kan du eventuelt høre med legen din om.

 

Men som sagt...hvis du får snakket skikkelig med lege og jordmor om det at du er redd så tror jeg du vil føle deg sikrere etterhvert. Mødre føder barn hver dag..og de gjør det flere ganger. En ting til ...hvis de trenger å klippe (og det er ikke sikkert ) så kan du enten få bedøvelse eller de kan hjøre det under en pressrie...og da vil du ikke merke så mye til det ...har jeg hørt : )

 

Klem fra

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

De generelle anbefalingene er at det bør være minimum to år mellom et KS og neste graviditet. Når du har det andre snittet vil legene kunne se på arrdannelser og andre faktorer som vil spille inn for senere graviditeter.

 

Selv har jeg hatt to snitt og skal ha mitt tredje i januar. Kan ikke si at jeg har merket noe til arr og skader i magen når jeg ikke har vært gravid, men nå under den tredje graviditeten kjenner jeg at det "river" i de gamle arrene etterhvert som livmora strekker seg. Gynekologen jeg var til på UL nå sa at opptil 40% av kvinner som hadde hatt KS kom før eller senere i livet (gjerne i overgangsalderen) til å fjerne livmora som følge av at disse "rivingene" kom også etter svangerskapet. Men som sagt, jeg har kun hatt de i dette siste svangerskapet, og jeg vet at dene legen ikke er spesielt begeistret for KS.

 

Ellers vil jeg henge meg på innleggeren overfor her, vær åpen om tankene dine til jordmor/lege. Ønsker du tette barn med ukomplisert fødsel/barseltid hadde det kanskje vært greiest å prøve å føde vaginalt, selv om jeg lovpriser "nødutgangen" som vi kaller den her hjemme - så er det nok nettopp det det er en nødutgang når at skjærer seg enten mentalt eller fysisk.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har også tatt to keisersnitt, og skal ta mitt tredje om 1 mnd. Første snitt var aktutt etter 12 timers fødsel, neste planlagt pga at de trodde det var et stort barn, og denne gangen har jeg ikke noe valg pga at jeg har hatt to snitt fra før av. Dette barnet er ikke stort, så det hadde jeg antageligvis greid å føde.

 

Det har gått 8 år mellom mitt første og siste KS. Men det som skjedde etter mitt første snitt var at det dannet seg arr etc i livmoren, noe som gjorde det vanskelig å bli gravid etterpå. Dette er svært skjeldent, men kan skje. Så ks er ikke noe å ta lett på. Vi kunne faktisk også tenke oss et barn til, og bare tanken på at vi ikke kan få det pga at det er en reell risiko for meg, syns jeg ikke er spesielt ok. En annen ting er at jeg har en liten tass hjemme nå som jeg dessverre ikke kan løfte etter operasjonen, så jeg kommer til å være avhengig av hjelp en lang stund.

 

Jeg er ingen moralist som mener at kvinner skal føde for en hver pris altså, langt i fra, men så lenge det ser ut til at alt ligger til rette for en normal fødsel, med normalt stort barn og ingen komplisert historikk er nok dette å anbefale.

 

Snakk med lege/jordmor, du kan evnt ha en avtale om at du kan si stopp underveis i fødselen og få keisersnitt, det sa de til meg 2. gangen (men det ble bestemt senere at det ikke ble fødsel). De fleste sykehus har også jordmødre som er flinke til å takle fødsesangst. Og klipping er ikke så ille som det høres ut, det merker du ikke en gang ,-)

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker tre barn på 3-4 år så ville jeg valgt å føde normalt!

 

Jeg hadde selv keisersnitt i fjor høst på grunn av fødselsangst, og ble gravid på nytt i desember. Svangerskapet gikk greit nok, men jeg hadde endel plager med magesmerter rundt arret på magen. (stikninger og ubehag)

 

Jeg valgte keisersnitt igjen denne gangen, vel vitende om at både min samboer og jeg muligens vil ha et tredje barn. Ikke på tre-fire år, men et tredje barn igjen om kanskje fire, fem år.

 

Etter snittet kom legen som opererte bort til meg og frarådet meg på det sterkeste å bli gravid igjen -på grunn av kraftige arrdannelser. Selve snittet tok dobbelt så lang tid fordi de måtte skjære bort masse arrvev, og i tillegg var jeg kanskje heldig som hadde en kvinnelig lege som sørget for å sy meg igjen svært pent for å forhindre nye arrdannelser. Hun kunne selvsagt ikke garantere meg noe, men jeg håper nå at arret blir både penere og ikke så kløende og flammende rødt i ettertid. (Har ikke hatt noen komplikasjoner, men arret mitt etter første gang var ikke pent -og nytt tett svangerskap gjorde nok ikke akkurat dette bedre.)

 

Nå lovte jeg meg selv at det skulle holde med to barn gjennom det siste svangerskapet -for det er krevende med en smårolling kombinert med svangerskap. Så beskjeden fra denne legen var både en lettelse, men stakk også litt inni meg -siden jeg ble fratatt egen råderett på en måte. Var heldig og hadde et kjempelett svangerskap første gang, men sist så fikk jeg full pakke med kvalme, bekkenløsning, halsbrann osv. Var lite gøy med våkenetter for å forsøke å få knøttet til å sove natten gjennom før det nye barnet skulle komme) og det hadde nok aldri gått så bra uten en SVÆRT hjelpsom mann)

 

Nå etter snittet så ser jeg at det å ha en ettåring sammen med nyfødt -i tillegg til å være nyoperert ikke kunne vært mulig å få til uten min samboer. Han er hjemme sammen med meg på grunn av egen sykdom, og kan ta seg av løfting og stell av størstemann. Jeg har totalforbud mot å løfte ettåringen i de seks neste ukene, så bare det å få ham opp av sengen om morgenen må jeg ha hjelp til. I tillegg sliter jeg nå med brystbetennelse og trøske på brystene -som setter meg helt ute av spill sammen med smertene fra operasjonssåret. Så du blir rimelig avhengig av hjelp etterpå!

 

Jeg var helt til siste snitt en av de som sverget til at ks var en enkel utvei for å slippe å hanskes med all fødselsangsten. Men det hadde nok vært veldig greit å føde normalt dersom jeg skal være etterpåklok. Så tenk deg nøye om.......