Er det jeg som er rar og utakknemlig??

[Anonym bruker]

Har lyst å dele historien min med dere. Vil dere skal være ærlige og si om det er jeg som er utakknemlig eller rar!

 

Jeg møtte verdensherligste mann. Men det vanskelige er at vi kommer fra så forskjellige familier. Jeg synes jo alt om min familie fordi om vi er uenige til tider så vet jeg at de bare vi oss vel. De tilbyr å hjelpe oss økonomisk, med barnepass. Det som er så vanskelig er min sviger familie. De har tross 2 år samborskap aldri møtt hverandre. Å godt er det synes jeg. De bor 7 timers kjøring borte. Nå skal jeg og min mann få en liten.

 

Litt om hvordan jeg opplever min svigerfamilie. Faren hans lever det gode liv pensjonert og god på flaska. Er storsett alltid beruset. Moren til min samboer er trygdet, røyker og tar ikke hensyn til at jeg er gravid. Hun kaller også små unger for dumme.Hun ønsker ofte å låne penger av oss. Broren er x narkoman. Sier vel sitt!!

 

Jeg og samboer har diskutert dette uendelig mangen ganger. Og han elsker sin familie over alt på denne jord. Men det gjør ikke jeg. Jeg har ikke lyst at min svigerfar skal passe min unge. Tenk hvis han mister babyen i bakken? Glemmer å gi babyen mat?? Jeg synes ikke at de fortjener og viser seg gode nok til å ha min baby.

 

Jeg trenger hjelp fra dere!!

[Supertea]

Slik du beskriver dem ville jeg aldri latt dem passe barnet mitt. Men jeg synes du skal gi dem en sjanse til å bli kjent med dere. Tenk på at mannen din ikke har kunnet velge familien sin. Uansett hvor vanskelige de er så er det like naturlig for ham å elske dem som det er for deg å elske dine.

[dolly29]

Hei

noen som sier at dere er nødt for å ha svigerfam. som barnepass??? Men kan jo være godt at de blir kjent med den lille og den lille blir kjent med dem?

Har selv en svigerfam. i en annen by, og tror ikke (selv om de er veldig egnet) at de vil passe barnet som vi venter. Men vi har da tenkt at barnet skal få treffe sin familie forde:)

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Nei, jeg skjønner godt at du er skeptisk! Ville nok heller ikke stolt på dem. Men jeg skjønner samtidig at dette er sårt for samoboeren din, dette er jo den eneste familien han har. Hvis de tar initiativ til å treffe den lille bør du for alles (også barnets) skyld stille opp nå og da, men hvis de ikke viser interesse trenger vel heller ikke du å pushe på for at de skal treffes...? Lykke til!

[mor.monsen]

Bli kjente med dem, hold en hyggelig tone. Du trenger jo ikke la de løpe ned døra hos deg. De er tross alt familien til mannen din. Og barnepass kan du finne andre steder. Mitt barn blir i hvertfall ikke plassert i et røykfult hus der hvor mannen sitter å drikker.