Gå til innhold

Til alle førstegangs..Hva tenker og føler dere nå??


Anbefalte innlegg

 

Nå har det begynt å gå virkelig opp for meg at jeg skal bli mor. Gleder meg veldig mye..Men må innrømme at panikken griper tak i meg til tider.. Det med fødsel, det med barsel, det med å faktisk ha ansvaret for et lite mennesket..er ganske stort!!

 

Jeg er veldig heldig som har en fantastisk støtte i mannen min.

 

Og jeg har troen på meg selv også..er bare det at jeg vet jo ikke hva jeg går til..Og det er ganske skummelt, fascinerende og spennende..

Fortsetter under...

Var en periode jeg var livredd og angret og ikke ante hvordan iallverden jeg skulle klare denne nye oppgaven, men nå har jeg endelig begynt å glede meg. og jeg gleder meg MASSE. :D fått handlet inn alt av ting og tang og kanskje det hjalp litt og få ting i orden hvem vet. Selvfølgelig skummelt, men tenker bare at når du ser så mange som har klart det før meg er det nok håp for meg og :)

Jeg både gleder å gruer meg. Gleder meg til endeli å få holde nurket i hendene mine etter ni laaange mnd:) Gruer meg litt til fødselen for jeg vet ikke hva jeg går til. Men det er kanskje like så greit:)

Det veksler mye for tiden mellom....

 

-Hjelp jeg vil ikke føde og dette klarer jeg fint.

-Lei av å føle meg schwæær og feit

-Føler meg kjempefin som gravid når jeg har stæsja meg opp litt :o)

-Gleder meg masssse til vi får bebisen vår hjem

-Tenk om jeg ikke får til amming...

-Hjælp, tenk at vi skal ha dette lille frøet hos oss i minst 18 år!!!

-OG, gleder meg MASSE!!!!

 

 

Gleder meg veldig - men litt skummelt til tider...

Utålmodig - men synes å det er koselig å gå gravid.

Rart å tenke på at dette mest sannsynlig er mitt siste svangerskap, men skal bli veldig godt å få ha kroppen min for meg selv igjen også!

 

Gleder meg til å se hvordan den kommende storebroren reagerer.

 

Gruer meg til fødselen, men trøster meg med at det er vondt der og da, og når babyen er ute så har man glemt alt sammen!

 

Mest av alt så gleder jeg meg masse til å møte det lille uskyldige mennesket som ligger inni magen min og sparker akkurat nå :)

Annonse

da gjentar jeg alt ddere sier,til tider angriper panikken meg sjikkelig og tenker nå er d ingen veg tilbake!tenk om jeg ikke klarer det...godt jeg har en samboer som er til støtte han snakker om oss,at vi sammen skal klare det!tenk om jeg ikke kan fullføre en fødsel`!+tenk om jeg er så svak at kroppen min ikke vil holde ut en fødsel!!?og adr egange rså bare svever jeg i mamma rollen og gleder meg virkelig.Urolig å tenke sånn frem og tilbake!

Jeg gleder og gruer meg også! gleder meg masse til å se lillejenta, og holde henne. Jeg er livredd atpåtil for jeg vet ikke hva jeg går til.. jeg gruer meg til å være hjemme alene med babyen, for det er jo bare en liten baby! - samtidig så gleder jeg meg masse til å gå hjem sammens med henne.. hehe... - blir vel gående å telle timer den først stunden, til at sambo skal komme hjem fra jobb for å hjelpe meg! hehe... er ikke lett dette..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...