er jeg over grensa paranoid?

[prøvekluten+3små]

...som vil nekte mannen å kjøpe utstyr til babyrommet han vil pusse opp før ungen er ute?

han vil sette i gang nå i helga...maling og alt det der er ok syns jeg,det må han nå bare styre med..men av en eller annen grunn får jeg meg bare ikke til å synes at det er greit at han kjøper sakene til å innrede det med..vil vente til baby er trygt ute jeg..hvilket er jo egentli absurd,for vi har jo kjøpt andre ting til babyen slik som vogn og litt klær..

 

?

[Unni med 2 under 2]

Jeg synes det er koselig at mannen din ønsker å gjøre det.

Synes du skal la han få lov jeg. Var selv ferdig med alt innkjøp og

barnerom oppussing i juni jeg =)

[Anonym bruker]

Enig med Unni over. Synes det bare er koselig at mannen din vil hjelpe til. Morsomt for dem å føle at de gjør noe også. Nå er ikke jeg særlig overtroisk så vi har kjøpt det meste og skrudd det sammen og satt det på barnerommet så lenge. Ser ut som en lagringsplass akkurat nå, men kommer til å ordne det ferdig om noen uker. Godt å få gjort det før man blir for stor og sliten også. Har 6 uker igjen til termin. Gjør det du føler for selv. Det er det viktigste. Ville iallefall ha malt fortest mulig. Lukta sitter igjen ganske lenge.

[Fløffy]

JA! Du er over grensa paranoid...) Er det fordi du er redd noe skal gå galt under fødselen eller noe? Da tror jeg ikke sorgen blir mindre fordi du ikke har pusset opp barnerommet. Det blir masse å gjøre på dere begge når dere kommer hjem fra sykehuset, så jo mer som er klart på forhånd jo bedre. Ville kanskje ikke pusset opp rommet i uke 6, men nå så sent i svangerskapet ville jeg ikke hatt problemer med det. Jeg maser daglig på at mannen min skal begynne på barnerommet....!

[prøvekluten+3små]

..og da hadde mannen allerede lagt golv og malt rommet han!

utrolig hvor fort det skjer når de først setter seg noe i hue ja..

 

er vel noe med at hele dette svangerskapet har vært en smule brysomt i forhold til de to andre,så en blir å tenke litt som så at når svangerskapet har vært slik,hva blir nå det neste...veit det er jo helt riv ruskende gal tankegang,og dere har jo selvsagt rett,men greier bare ikke å slå det 100% fra meg...samtidig virker det så fjernt at vi faktisk kan være foreldre om 35 dager bare..en sånn uvirkelighetsfølelse