selvskading?

[Anonym bruker]

Har aldri tenkt på dette som selvskading før.... Det er vel kanskje litt i grenseland. Skjærer meg ikke opp med kniv eller noe sånt. Men river opp sår igjen igjen og igjen.... River i neglebånd og negler så blodet renner... Mest på føttene, der det ikke synes så godt. Noen ganger river jeg av hele negla.... Kan være veldig vondt å gå dagen etter. Da jeg var yngre pleide jeg å stryke blodet utover i ansiktet før jeg dusjet. Æsj, dette ble et veldig ekkelt innlegg..... Men jeg tenker litt på om dagen. Går til psykolog, men er usikker på om jeg skal prate om dette.... Man går jo ikke akkurat til psykolog for å bite negler... he he...

[Anonym bruker]

jeg har drevet en del med selvskading tidligere, har kuttet meg opp, kjørt hode i veggen gjentatte ganger og kastet opp mat. selvskading går ut på å få en fysisk smerte for å få en pause fra de indre smertene en liten stund. hvis du river opp negler for å kjenne den fysiske smerten og på en måte "slapper av" etter du har gjort det, så er det selvskading. da trenger du hjelp til å snakke om det som virkelig plager deg slik at ikke selvskadingen videreutvikler seg.

jeg anbefaler deg å ta dette opp med psykologen din siden du tenker på det, det er aldri noe feil eller dumt du kan si til en psykolog.

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg holder også på å kaste opp... men prøver å la være. Men merker at jeg lett begynner å rive og klore i steden.... må liksom gjøre noe destruktivt for å bli kvitt en urofølelse. Det er helt utenkelig at jeg bare skal sitte i ro, og vente på at det skal gå over av seg selv. Føler meg så svak, lat og feig som ikke klarer å bare ta meg sammen. Vil jo så gjerne slutte, men når urofølelsen kommer driter jeg liksom i alt

[Anonym bruker]

akkurat som å høre meg... den befriende følelsen du får i det øyeblikket du gjør en sånn selvdestruktiv handling blir nesten som dop.... du slipper unna for en liten stund og da blir disse handlingne et fast mønster du må ha for å klare å fungere i hverdagen. men det er hjelp å få!!! klarer sjelden å slutte på egen hånd... har holdt på i så mange år og til slutt så blir hulrommet bare større og større og du gjør verre og verre ting mot deg selv. jeg har havnet på legevakten mang en gang... det er virkelig verdt å søke hjelp, jeg har det mye bedre nå. jeg kan aldri skade meg selv mer nå som jeg haren liten en som er 100% avhengig av meg.