Åssen klare dette??

[Anonym bruker]

Jeg er helt knust, å lei meg, føler allt bare raser sammen, å det eneste shærsten kan si er du sur lr, i steden for å spørre om jeg egetnlig har det bra, helt ærlig har jeg det forferdelig, å vet det bare er en deprisjon i svangerskapet (håper) Føler tårene presser på hele tiden, føler meg så alene, venter vårt andre barn, å føler det bare er meg å barna, jeg trenger liksom litt mere familie utav dette..

Han sitter dagene lange på datan å spiller med venner.. å jeg må rett å slett spørre mange ganger om han kan hjelpe til i huset, å jeg mener dette ikke er rett, Tenkt viss han bare kunne vaske huset å rydde en dag, uten at jeg hadde trengt å si noe? Har det vanslelig nokk, men et barn å være gravid + mat å kler osv..

Føler bare meg alene jeg..

Men uansett åssen jeg føler det så elsker jeg liksom han overallt i verden.. Å vill aldri miste han. Men vet ikke va jeg skal gjøre eller ta meg til..

Bare gråter..

[Gjest]

Menn har ofte ikke den egenskapen at de spørr hvordan vi har det.

Vi kvinner har den egenskapen at vi går og venter på at det skal skje, i stedet for å fortelle hva som virkelig plager oss...

 

Forslaget mitt må være:

Sett av en kveld sammen med kjæresten din. Fortell han at du nå begynner å bli litt sliten, og at du hadde satt stor pris på å få litt hjelp i ny og ne. (Det hjelper som regel ikke å kjefte). Det kan være lurt å gi han konkrete oppgaver, for det er ikke sikkert at han ser det samme som deg.

 

Her i huset bytter vi på å gjøre ting, men siden jeg nå har bekkenløsning så gjør sambo nesten alt! Det som er viktig er å gi dem ros(ja, litt patetisk*ler*), selv om du ser at ting ikke har blitt gjort slik du vil at de skal gjøres. Det får dem til å gjøre det igjen.

 

Jeg aner veldig lite om deres situasjon, så dette kan virke litt simpelt, for du har sikkert prøvd tidligere... Men få frem hva du tebker/føler! Det er i alle fall en start!