HJELP - Svar ønskes så fort som mulig!!

[Anonym bruker]

Jeg er i en posisjon hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med noe...Det å skulle få barn har hele tiden vært noe jeg har gledet meg til. Nå har jeg og samboeren endelig kommet i en situasjon hvor vi føler at å få barn er det beste vi begge kan tenke oss. Vi har begge jobb, så vi er økonomisk sikret og føler oss nok ansvarlig til å ta vare på en liten til! Vi er klar, virkelig klar, til å stifte familie!!!

 

Problemet er bare det at jeg har nylig fått jobb, og innenfor denne jobben skal jeg jobbe på et barn som trenger hjelp 24/7. Dette vil si at jeg både må gå dag, kveld og natt. Hva tenker dere om dette og det å gravid? Neste tema er også at dette barnet knytter seg fort til mennesker, og blir lett såret om noen ikke kan jobbe med henne lengre. Problemet mitt er da at jeg vet jo ikke om jeg kommer til å bli dårlig under svangerskapet, og blir jeg det så blir jeg vel mest sannsynlig sykmeldt. Og jeg er virkelig bekymret for å skuffe dette barnet mer enn nødvendig...Vet ikke om dere skjønner hva jeg mener, men om dere forstår sammenhengen, så håper jeg at dere gir meg litt tips, raskest mulig, om hva dere ville gjort!

 

Dette er jo den beste tiden i mitt liv nå, at vi skal prøve lage barn, men jeg får en del bekymringer ang det andre barnet. Tenk om jeg ikke får til å jobbe under svangerskapet? Det surrer i hodet mitt med tusenvis av tanker, og vet ikke hvem jeg skal ta dette opp med. Ingen som vet at vi planlegger barn, derfor blir det vanskelig ta det opp med venner også..Ikke føler jeg for å ta det opp med arbeidsgiver heller, siden jeg ikke er gravid enda, selv om dette kanskje hadde vært det beste? Hva tror dere?

 

Hilsen frustrert frue

[mamma til s@lma]

Hei

ser vi er litt trege med å svare her av og til..

Det du skriver om virker sikkert vanskelig for deg, men jeg synes ikke at det er så store problemer at det ikke finns løsning.

For det første, så er det ikke alltid så sikker at man blir gravid på første forsøk. Det har du sikkert hørt om før, noen er heldige og det klaffer med en gang, mens andre prøver opp til ett år, uten at det er noe galt . Om man er over 35 år gammel, kan det være enda vanskeligere.Det bare kan ta sin tid, vet du. Sånn sett synes jeg ikke at du burde bekymre deg så veldig mye om jobben med en gang.

Du skriver at du skal jobbe med dette barnet 24/7, men det må jo være noen andre som skal jobbe med deg? Du kan umulig være det eneste som passer på det døgnet rundt, tenker jeg ? Da kan du jobbe normalt så lenge du kan, og så eventuelt ta det opp med den / de andre som er involvert og få det tilrettelagt på noen måte. Det kommer jo mye an på hva selve jobben går på, om det er barnet som er handikappet og trenger alt fra stell, mating, fysioterapi, eller om du har andre oppgaver . Natt burde du helst ikke jobbe gjennom hele graviditeten, og du burde heller ikke løfte tung , men akkurat det kommer an på hva er dine oppgaver og hvordan du avtaler ting med de andre som jobber med barnet.

Angående din bekymring om det barnet du jobber med, så det er faktisk slik at alle som har en sånn jobb med unger som ikke har det så bra blir mer eller mindre knyttet til de, og samme skjer med barna. Ellers hadde vi vært laget av stein. Det at du tenker på det og vil ikke såret barnet mer enn du må, sier bare at du er en snill person og godt mennesket som bryr seg om andre. Det er veldig bra, men det kommer tid når du blir nødt å tenke på deg og prioritere ditt liv. Som du skrev så er det nå den beste tiden til dere å få barn, det må du ikke gå glipp av, for det er mange som alltid utsetter det , venter på bedre økonomi, større hus, bedre partner osv,og til slutt blir det for sent til å få barn. Tiden går og den biologiske klokken og. Vi blir ikke yngre. Så jeg ville ikke bekymre meg så kjempe mye om at barnet du passer på nå blir knyttet til deg og såret når du blir nødt til å slutte / ta pause, for det er sånn livet er. Det er trist, men virkelig, og de fleste klarer seg ganske bra etterpå, selv om det tar litt tid.

Så mitt råd er : ikke mist tiden, ønsker dere barn, så sett i gang og begynn å prøve. Og når det klaffer og du blir gravid, får du se hvordan du har det og hva kan gjøres med jobben, og ta det derfra. I verste tilfelle kan du alltid finne deg en ny jobb, og du har jo alltid minner etter det barnet og den tiden dere hadde sammen. Hvis det blir sånn til slutt. Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar salma78--høygravid:) Har ventet en stund på svar nå, så jeg setter stor pris på at du gadd svare meg:) Og det svare du kom med hjalp meg virkelig her jeg sitter nå!! Tusen hjertelig takk!! Jeg kommer nåkk til å starte jobbe på det barnet, og jeg og samboeren skal nå starte å prøve:) Tusen hjertelig takk for svar!!

 

Stor glad klem

[Anonym bruker]

Hei!

Som spesialpedagog forstår jeg godt hva du mener. Det rådet jeg kan gi deg er at du, hvis du blir sykemeldt, besøker dette barnet innimellom. Først ganske hyppig, derette ut fra hva som er mulig, dette vil jo ikke bare hjelpe samvittigheten men også barnet. Det kan også være nyttig å gi en forklaring på hvorfor du ikke kan være der fast. Dette er vanskelig men du har jo et liv selv også og du må jo glede deg over den nye situasjonen. Ønsker dere lykke til!

[Anonym bruker]

Ja der sier du noe...Kan hende jeg kan gjøre det på den måten, så blir det "bra" for begge parter!!

 

Tusen takk for svar:)