Ei grusom natt..

[Anonym bruker]

Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at noe er galt i magen.. Har hatt oppblåst gravidmage i "en evighet", men selvfølgelig har det vært på grunn av fett og flesk, ikke fordi babyen er så stor ennå. Er snart fire fullgåtte måneder, frisk og rask..

 

Nesten for frisk og rask.. Var sånn med forrige også.. Ikke kvalm, ikke bekkenproblemer.. Har blødd litt, med det gjorde jeg forrige gang også, og begynner liksom å bli imun mot det, føler jeg..

 

Det som skremmer meg mest nå, tror jeg.. Er at jeg ikke føler jeg kjenner livmora.. Var på UL (pga blødningene) jevnlig fra uke 6 til uke 11, men nå er det en måned siden sist.. Føler liksom livmora burde vært "kjennbar" nå.. Er ganske sikker på at jeg kjenner bevegelser, men innbiller meg at det bare er luft.. Akkurat som om hjernen min prøver å innstille kroppen på at det er noe galt her, så sjokket ikke skal bli for stort..

 

Trodde det var førstegangsgravide som skulle være hysteriske, jeg? Akk og ve.. I tillegg har jeg fått det for meg at jeg har fått svangerskapsdiabetes. Jeg har i alle år slitt med vekta. Veide 106 da jeg ble gravid forrige gang, gikk ned til 98 i løpet av de fem første månedene, og opp igjen til 106 ved fødsel.. Fikk masse kjeft av jordmor fordi man ikke skal gå ned i vekt under svangerskapet, og spesielt ikke jeg som ikke var kvalm/kastet opp..

 

Akkurat hva jeg veide da jeg ble gravid nå, er jeg ikke sikker på, men i mars/april veide jeg 107. (Ble gravid i juni..) I morres veide jeg 96.. Jeg spiser alt jeg er god for, for jeg er livredd for hva lege og jordmor kommer til å si nå.. (Skal på første kontroll denne uka.) Gjør virkelig det jeg kan for å unngå at vekta skal gå nedover, men det hjelper ikke.. -også demrer det for meg at hvis man får diabetes, så klarer ikke kroppen å ta til seg næringsstoffer, og man går ned i vekt.. Dermed er elefanten i glasshus løs, og jeg supernervøs..

 

Jeg er så "heldig" at jeg har tilgang til å måle blodsukkeret hjemme. Har en i familien med type 1.. Så i går kveld "tok jeg nåla fatt".. Halvannen time etter at jeg hadde drukket 0,5l med vanlig cola, så målte jeg 6,3. Etter det spiste jeg kveldsmat og målte 7,5 enda en time senere. Da var vel klokka blitt 22.30.. La meg og sov heldigvis litt, men i tre-tida våknet jeg, "redd og hysterisk" igjen.. Målte blodsukkeret på nytt, og denne gangen var det 8,2..

 

Har lest om svangerskapsdiabetes og annen "skremselspropaganda" siden da.. Fant ut at mennesker som regulerer blodsukkeret sitt ved hjelp av kroppens insulinproduksjon, skal ha fastende blodsukker (altså ikke spist siden før midnatt, så jeg tipper 8-9-10 timer uten mat, minst?) på mellom 4 og 6.. Ironisk nok streika batteriet i blodsukkermåleren nå, så jeg får liksom ikke sjekka igjen før i ettermiddag, og så lenge kan man jo ikke faste.. Hadde liksom vært så greit å få sjekka om det i tre-tida var på sitt høyeste, og at det nå dalte ned mot "normalverdiene" igjen.. Men så heldig er jeg da altså ikke, så da får jeg bare fortsette bekymringa mi..

 

Finner sikkert snart noe annet jeg kan være utrygg på også.. Noen som kan fortelle meg om jeg er på riktig eller feil jorde? Blir slitsomt det her...

 

TET

[~Roskva~]

Oi, det høres slitsomt ut å være så bekymret.

 

De fleste tingene du froteller om, opplever jeg også. Men jeg har aldri hatt noen grunn til å bli redd for det.

 

Jeg ble gravid i april - i januar veide jeg 116 kg, på kontrollen da jeg var 12 uker på vei 108 kg. Nå er jeg i uke 23, og veier 100 kg. Jeg har ennå ikke vært hos jordmor, men både legen min, faren min (som er allmenlege) og jordmora som tok ultralyden synes at det bare er fint at jeg går ned - spesielt så lenge jeg spiser normalt og ikke kaster opp. Barnet lider tydeligvis ingen nød, det er jo nok av opplagret energi å ta av fra min kropp.

Jeg tror jordmora di er litt på bærtur, jeg...

 

Når det gjelder faren for svangerskapsdiabetes, så har jeg vært borti det også. På første kontroll i uke 12, hadde jeg sukker i urinen. Jeg tok da en glukosebelastningstest hos legen. Jeg hadde da for høyt blodsukker etter testen. Jeg hadde latent svangerskapsdiabetes, og måtte øyeblikkelig kutte ut alt tilsatt sukker i maten, og være forsiktig med hvilken frukt jeg spiste. I flere uker var jeg kjempeflink, og spiste nesten ikke sukker i det hele tatt. På kontroll i uke 20 var alle prøvene mine veldig fine, så jeg tok en ny glukosebelastningstest. Prøvene var da helt normale. En endring i kostholdet hadde altså fjernet all fare for svangerskapsdiabetes hos meg.

 

Jeg tror at det ikke er så lurt å prøve å ta glukosebelastningstest selv - spesielt ikke når man er så bekymret som du høres ut til å være. Du får ikke tatt høyde for noen kontrollfaktorer. Jeg synes du skal ta en glukosebelastningstest hos legen din istedet, og så høre på hva de sier.

 

I mine ører høres det ikke ut som om du trenger være så redd og bekymret. Men for sikkerhets skyld, synes jeg du bør kontakte legen og få kontrollert det skikkelig. Og så må du prøve å godta at alt er i orden, hvis legen sier at det er det :-)

 

Lykke til.

[Gjest]

Hei, jeg har nettopp vært og målt blodsukkeret hos legen i dag. Var til kontroll i går, og hadde da litt sukker i urinen, og da de prikket meg i fingeren målte jeg 7.1. Det er litte granne høyt, men jeg hadde nettopp spist frokost, og drukket te med sukker i, og i følge sykepleier er det da ikke unormalt alt etter hva man har spist å få nivået helt opp rundt 8. For en sikkerhets skyld skulle jeg altså inn igjen i dagmorges for å gjenta prøvene kl. 9 på fastende mage. Jeg hadde altså fastet siden kl. 10 kvelden før, og målte blod og urin kl.9 om morgenen. Da Hadde jeg ikke sukker i urin, og målte 4.9. Det var visst helt ok, Man burde være under 5 når man har fastet.

Husk at du heller ikke må drikke vann eller noe hvis du faster.

 

Men hvis du virkelig er bekymret for diabetes, bør du snakke med legen din. Forrige gang jeg var hos jordmor hadde jeg også sukker i urinen, og da tok "svigerinna" mi, som er sykepleier meg med på jobb og tok masse prøver på meg. En av den (nå husker jeg ikke hva den het) kunne hun se blodsukkernivået mitt tre måneder tilbake i tiden.

 

[Anonym bruker]

Takk for søte svar, kjære dere.

Har vært hos legen, hun fant hjertelyd, alle prøvene var fine. Fikk måle blodsukker og langtidsblodsukker i tillegg.. Blodsukkeret lå på 4,8, mens langtidsblodsukkeret lå på 4,3.. Det var visst helt optimalt, så så sant ingenting "drastisk" skjedde, var det ingen grunn til bekymring.. -men siden jeg er i den herlige risikogruppa, så skal jeg ta glukosebelastning ca i uke 26..

 

Merkelig hvordan man roer seg og klarer å se annerledes på ting når man får feiet et par dumme tanker bort fra hjernen )

 

TET