Gå til innhold

er det noen som har begynt å tenke på fødselen...??


Anbefalte innlegg

Jeg er i uke 27 og har egentlig ikke tenkt noe særlig på fødselen enda. Jeg har en datter fra før på 4 år, hun var over 4 kg og 53 cm da hun kom til verden og jeg hadde en kjempeflott fødsel, absolutt ikke noen skremmende opplevelse. I kveld såg jeg på "Jordmødrene" på NRK og nå kjenner jeg at "gush" også denne babyen skal ut ja...hmmmm. Jeg er ikke akkurat redd for fødselen men jeg har distansert meg bort fra den så langt, men nå er det vel på tide å begynne å tenke over hva som skal skje igjen... noen som har noen tanker om den kommende opplevelsen??

Fortsetter under...

Hei!

Er ik så kalngt på vei så du, men jeg tenker nå bare at barnet må ut og om det blir vanskelig blir det verd uansett. Smerter er noe som går over, bare alt går bra med barnet er jeg glad og jeg skal sda stå av det meste. Gleder meg baare til mitt barns fødsel bare barnet har det bra og jeg overlever (-:

 

Barn nr 1

Hei! :)

 

Jeg er i uke 25, og tenker en del på fødselen. Jeg så og på nrk ikveld, og fikk litt vont i meg... Huff jeg gruer meg masse til fødselen :( Prøver å lese en del om det å føde, men føler bare at det gjør ting 10 ganger verre... Har snakket med venninner som sier at det er ikke noe å grue seg til, men bare å se det på tv ikveld, ville jeg bare skrike.

Samboeren sier hele tiden at det kommer til å gå fint :) Er deilig med litt støtte fra sin kjære :)

Alle sier at man ikke tenker på smertene når ungen er ute, Får håpe at det er sånn :)

Jeg er førstegangs og har skyvet fødselen litt vekk,har sagt at vi vet jo ikke hva vi går til og det er kanskje bra. Babyen må jo ut uansett,håper jeg får en grei fødsel uten særlig komplikasjoner og at alt går bra med babyen. Mamma hadde visst enkle fødsler så da får vi håpe på at jeg er lik henne. Huff,nei jubler ikke over tanken på selve fødselen men det blir verdt det! Jeg skal føde på sykehuset i Drammen,så det er egentlig veldig beroligende åse denne serien.

Tankevirksomheten ble satt i sving hos meg også etter det programmet om jordmødrene på NRK. I natt har jeg sover urolig og drømt om fødsel for første gang. Egentlig var programmet veldig fint og beroligende, satt likevel og gråt og begynte å grue meg. Har tanker som at dama tross alt var 2. gangs og at det var grunnen til at alt gikk så fint/lett og at jeg helt sikkert ikke er like heldig. Alt var liksom så mye roligere og så rent i forhold til hva jeg har forestilt meg/sett på TV før. Skjønner jo at det gjør vondt og tror jeg skal takle det, dama så jo ikke ut til å være hinsides av smerter liksom. Tror egentlig jeg er mest skremt av tanken på å miste kontrollen og ligge der som en hylende, kjeftende og smellende furie, for det er liksom ikke meg....

Skal heldigvis på svangerskapskurs der to kvelder er satt av til fødsel, tror jeg trenger mer info:)

Gruer meg til riene igjen, men gruer meg ikke til å føde da:) Brukte litt over 2 t fra vannet gikk og riene tok av,på å få henne ut (førstefødte), så gikk forholdsvis kjapt.

 

Skal ta det som det kommer neste gang også. Kanskje vurdere vann? Fått det anbefalt av JM så.. Vet ikke... Tar det som det kommer bare:)

Annonse

Oi, det var en kjappis til fødsel du hadde gitt:-) Jeg lå i badekar til jeg hadde 10 cm åpning sist, og det var kjempedeilig, så jeg håper å få muligheten til det nå også, jeg anbefaler det iallefall:-). Jeg klarer ikke helt å begynne å fokusere på fødsel enda, sist gang hadde jeg lest alt jeg kom over før jeg hadde gått halvveis, men tiden flyger jo nå:-) jeg skal sette meg ned å lese litt om fødselsforløpet og min egen beskrivelse av forrige fødsel. Jeg hadde en fin fødsel som absolutt ikke var skremmende, så da håper jeg det skal gå bra denne gangen også gitt...:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...