Lyst til å føde hjemme. Men hvordan er det etterpå?

[Hilde :)]

Hei jenter.

 

Jeg venter nå mitt 4 barn.

Er bare 12 uker på vei (snart 13)

Men har alt tenkt masse på fødselen.

Har litt lyst til å føde hjemme. Slippe alt stresset som følger med det å reise til sykehuset, og det "peset" jeg føler det kan bli der.

Er også 1 times kjøring inn til sykehuset, og siden mine fødsler går så fort er dte jo ikke sikkert jeg rekker frem ei gang.

Så for å slippe stress, og tenke på at vi kanskje ikke rekker inn, + det virker så.. koselig, harmonisk, osv å føde hjemme kjenner jeg at jeg får mer og mer lyst. Tror også det ville vært noe helt annet for samboeren min, å være med på en hjemmefødsel.

Føler vi vil komme tettere da.. blir mer intimt eller hva jeg skal si.

Koseligere. Og mer avslappet. Da kan vi bare ta det med ro her, prøve å slappe og jobbe oss rolig og fint igjenom riene.

Å sitte i en bil 1 time med vonde rier frister ikke.

De andre gangene jeg fødte var det bare 15 min i bil og dte var mer enn nok. er dte vondt så er det vondt.. hehe...

 

Men så tenker jeg litt på etter fødselen.

På ro rundt seg. Få slappet av litt. Slippe å tenke på å må opp med andre barn, husarbeid osv de første dagene.

Jeg har ikke fått melk til noen av de andre barna. Og det skal vel mye tiø å få det denne ganga. Men brystene mine har vokst skikkelig nå, noe de aldri har gjort før, så jeg håper jo det kan være et tegn da.

Uansett, så kommer jeg til å prøve det jeg kan for å få melk denne gangen også. like mye som jeg prøvde med de andre.

Og da trenger en å kunne ligge å slappe av, sove når babyen sover, amme når den vil osv osv.

Og jeg er redd jeg ikke vil få så mye ro hvis jeg blir hjemme.

Har ei lita bølle her som vil være fylt 4 år når babyen kommer.

Ho går i barnehage hver dag, men jeg ser liksom for meg at jeg må opp med henne hver morra, stelle ho og kjøre ho i barnehagen, ta husarbeid og alt dette..

Og det vil jeg ikke de første dagene. hehe..

Jeg må så klart prate med amsboeren om dette, at føder jeg hjemme, så bor jeg i senga vår de første dagene. Da får han stå opp med ungene, levere på skole og barnehage, og gjøre litt her...

Men selv om jeg prater med han så føler jeg at det kommer til å bli mye mas her alikevel..

så jeg blir litt i tvil. Er det like greit å reise på sykehuset? Og få være der et par tre dager`?

Ikke alltid det blir så mye fred og ro og søvn der hvis en må dele rom med andre, og den/de babyene skriker mye..

Så er usikker her.

 

Også lurer jeg på hvordan det er med oppfølgning etter fødselen hjemme?

Hva skjer etter fødselen?

 

Håper det er noen her som kunne tenke seg å dele sine erfaringer og tips og råd

 

Hilsen Hilde

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Heisann Hilde,

 

Det høyrest ut som at det kan bli veldig fint for deg å føde heime, men eg forstår også ønsket om å ta det med ro etter fødselen.

Trur at berre det med å sleppe å tenkte på å dra til sjukehuset og det stresset det kan medføre er verdt å føde heime for. Det er viktig å snakke med sambuaren din, men det er kanskje ikkje så lett for dei å forstå behova. Eg hadde litt av det same problemet. Det såg jo ut som eg har i superform etter fødselen og han tenkte rett og slett ikkje over at eg trengde kvile.Har du nokon som kan hjelpe deg? Familie, venner? Ta imot all hjelp du blir tilbudt, ver ikkje kresen.

Ville du klare å slappe så mykje av på sjukehuset? Forestill deg 4-åringen som kjem på besøk og forstår ikkje kvifor mamma må ligge der med den dumme babyen og ikkje vil bli med heim. Sjølv om du ikkje skal ta deg av henne rett etter fødselen så er du likavel der. Ho vil bli delaktig i å ønske velkommen til ei søster eller ein bror og vil forstå det mykje betre at du er sliten og den lille treng deg 100%. Om du er borte 3 dagar vil presset bli så mykje større når du kjem heim att.

 

Jordmor kom på 3-4 hiemebesøk etter fødselen. Eg følte eg ikkje hadde så stort behov for det, alt gjekk så greit. Men det var uansett veldig koseleg og trygt å vite at ho som har tatt imot barnet mitt også kom etterpå og sjekka. Ho kontrollerte både at livmora var komt på plass og at det gjekk bra med rifta (revna litt, men sydde ikkje).

 

Det beste ville absolutt ha vore å fått nokon til å hjelpe med det praktiske i huset, men om ein ikkje har det så senk standarden. Det viktigaste er å ikkje stresse og bli irritert for at det er rotete eller for at ikkje middagen er klar i tide.

 

Prøv å ta kontakt med nokon der du bur som har født heime. Sjekk med helsestasjonen, www.fodsel-i-fokus.org. Det skal vere eit gjennomtenkt valg det å velge fødeplass. Enten om du vel å føde på sjukehus eller heime. Vil på det sterkaste anbefale deg heimefødsel, for min del og for min sambuar var det ei heilt fantastisk oppleving. Etterpå er det heilt uforståeleg at friske kvinner drar til sjukehuset for å føde. Men for all del, alle må gjere det dei føler for. Synest berre det er så viktig at det er ein aktiv prosess det å velge.

 

Lykke til :-)

[Hilde :)]

Hei og takk for svar

 

Jeg er enig i alt det du skriver, spes med tanke på ho som skal bli storesøster.

Jeg vil nok ha bedre samvittighet ovenfor henne hvis jeg er hjemme. Og jeg syns det er viktig, og tror det kan være gøy og spesielt for henne å få være med på alt med babyen helt fra den er født. Har lest mye om de som mener det kan bli mindre sjalusi hvis storesøsken kan få være med hele tiden, at babyen ikke stjeler mamma osv...

Og jeg tror det ville vært innmari koselig å la ho ta del i det med babyen helt fra den er nyfødt, og ikke vente til jeg kommer hjem fra sykehuset..

 

Og jeg tror nok jeg vil klare å slappe av best hjemme. På sykehuset skjer det alltid noe.. alltid noe bråk støy osv.. og ingenting er som å være hjemme i ega seng

Foreldrene mine bor 1 times kjøring fra meg. Mamma vil nok delta og hjelpe det ho kan klare, og jeg kan sikkert få litt hjelp av svigerfamilien min. de bor rett ved her.. Og har ei venninne her som jeg ikke er redd for å spør om litt hjelp hvis jeg skulle trenge det.

 

Jeg pleier alltid å være frisk og opplagt, i knall form etter fødselen, får nesten et energi kikk etter å ha født.. Men det varer jo ikke for alltid.. Går fort over.. Noe husarbeid og alt det vil gå greit, men den første tiden kan det være godt å få sove når babyen sover og ikke tenkte på at nå må jeg opp og lage middag...

samboeren vil nok skjønne litt, men han har ikke alltid så lett for å se at jeg kan være sliten og trenge litt hjelp.. Men jeg får bare snakke nok med han..

 

Tror jeg kommer til å velge å føde hjemme. Tenker mye på det og blir bare mer og er sikker på at det er dette jeg ønsker.. Så sant alt går bra videre i svangerskapet selvfølgelig..

 

Jeg er med i fødsel i fokus nå, og har tenkt å kontakte jordmor som har hjemmefødsler her i distriktet og høre litt om ting og tang..

Men sette pris på å få høre andres erfaringer

 

Hilde c",)

[Inger¸.•°´¯♥]

Nok en gang må jeg få si at hjemmefødsel er noe fantastisk for den som ønsker det. Jeg har nettopp hatt min andre hjemmefødsel, som gikk helt fint. Det fine med det var nettopp at det ikke var noe stress, jeg fikk gjøre alt i mitt tempo, i mitt hus. Selve fødselen forløp greit, med levende lys og rolig musikk på badet hjemme. Etterpå gikk vi alle tre (og fire når storesøster kom hjem) og la oss i dobbelsenga. Vi slapp vaktskifter, samme jordmor hele tida. Tenk så deilig! Vi hadde ei enestående jordmor som hjalp oss før, under og etter fødselen. Hun kom hjem til oss flere dager etter føsdelen, og var hos oss noen timer hver gang alt etter behovet.

 

Mi eldste var akkurat blitt 2 år da hun ble storesøster. Hun var hos mi tante på dagtid (under selve fødselen), og kom hjem utpå ettermiddagen. Hun virket glad for at babyen endelig hadde kommet, og jeg tror det var greit for henne at mamma var hjemme, men jeg vet jo ikke hvordan hun ville reagert dersom jeg hadde vært på sykehus. De første dagene var det pappaen som stelte og ordnet med storesøster (hvilket han hadde gjort tidligere også). Jeg fødte 16. mai, så den 17. måtte pappaen kle opp største jenta i finstasen og være med på det som skjedde den dagen (jeg orket ikke akkurat å gå i tog!)! Og pappaen klarte det med glans!!! ) Storesøster fikk bli med hjem til besteforeldrene på overnattingsbesølk den første helga. Det syntes jeg var veldig greit, så fikk jeg bli litt kjent med babyen, slappet av og kommet meg til hektene igjen.

 

Du vet jo noenlunde hvordan dine fødsler er, så det virker som om hjemmefødsel er en fin ting for deg/dere.

Ta med deg mannen på en samtale med jordmor, for å bli enige om hva dere skal gjøre.

 

Les mer om min første fødsel på:

http://www.karina.reinaas.no/ (som jeg har anbefalt så mange ganger før...)

[lilleluna7]

Hei Hilde :-)

Jeg er ca like langt kommet i svangerskapet som deg, og tenker også på hjemmefødsel. Jeg har de samme argumentene som deg. Bor nært sykehus vi da, men det er nettopp stresset med å komme dit som kaver meg litt opp. Har hatt raske fødsler, siste holdt jeg på å få i korridoren utenfor føden.. Så jordmor understreker at jeg ikke må vente denne gangen med å dra. Ser ikke vitsen med å reise på skehuset hvis alt ligger til rette for et normalt fødselsforløp. Jeg også ser for meg ro og fred hjemme, kunne ta det som det kommer og bare være i fred. Nå er jeg i en annen situasjon med mine barn siden de nå er 13 og 15 år. De vil komme til å være til stor hjelp for oss.Samboer er også innstilt på å gjøre mye med hus og matlaging.

 

Når det gjelder deg, henger jeg meg på de andre rådene her; mobiliser det du har av familie, venner og naboer. Det er jo en flott begivenhet som de aller fleste synes er kjekt og stas å få ta del i.

Tror også at 4-åringen din (som kanskje nærmer seg 5 når den nye kommer?) vil reagere positivt når du er hjemme og ser grunnen til at du holder deg i ro en stund fremover og ikke er i full vigør slik du kanskje vanligvis pleier.

 

Synes du skal holde på tanken om hjemmefødsel. Du har enda god tid på å planlegge. Det blir spennende å høre om hva du bestemmer deg for :-)

 

Lykke til!

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Bare lurer på en ting... Viss du syns det hørres ille ut å sitte med rier i en bil i en time, hvordan trur du da det blir å sitte i en ambulanse etterpå viss noe går galt med enten deg eller barnet? Jeg hadde nok vært mer skeptisk til det... Men uansett hva du bestemmer deg for: Lykke te med både fødsel og amming