Til dere som har mistet

[74skytte]

Vi har prøvd i 2,5 år, og fikk endelig positiv grav test i forrige uke. Men det tok ikke lang tid, før jeg begynte å blø. Mandag var jeg hos legen og tok innvendig ul, og vi så fosteret med hjerte som banka. Men blødningen har blitt verre, og i dag kom det en litt stor, hard klump i bindet. Kan det være fosteret vårt? Hvordan har dere andre merket at dere har mistet? Jeg skal til legen senere i dag, men lurer veldig. Kroppen min kjennes annerledes ut nå, så jeg tror desverre at jeg mistet nå. :-(

[74skytte]

Da har jeg fått det bekreftet. Jeg er tilbake som sliter. Det var en tom livmor vi så på ul i dag. :-(

[Tryne_ nr.3 på vei]

Å så trist:( Det er helt forferdelig å miste, og enda verre når man i tillegg sliter med å bli gravid. Jeg vet at det ikke finnes trøstende ord for deg akkurat nå, men jeg vil ønske deg god bedring, du har virkelig lov til å være lei deg nå.

 

Stor trøste klem fra meg

[mam-mam-mam]

Jeg vil bare sende deg en stor trøsteklem! Skjønner at du har det veldig vondt nå og føler med deg av hele mitt hjerte!

 

Må fortelle deg min historie også. Vi er ferdige med 2. pergokur, og forrige onsdag testet vi positivt på digital clearblue-test. "Gravid" lyste det mot oss. Gleden var enorm. Dagen etter testet vi igjen for sikkerhets skyld, og den testen var også like tydelig. Tirsdag begynte jeg å spotte litt. Jeg ble litt redd for at noe var i ferd med å skje og kontaktet legen min. Da jeg kom dit var jeg forberedt på det verste, men ikke på det som skjedde. Han tok UL, men så ikke noe embryo - ingen ting tydet på at jeg skulle være gravid. Jeg tok en test også, og den var fullstendig negativ... Jeg ble så overrasket - de testene skal jo være 99% sikre, så da stoler man jo på dem, ikke sant?! Legen min sa imidlertid at det der hadde han sett mange, mange ganger. Hormoner påvirker testene og de er slett ikke til å stole på bestandig. Så her sitter jeg og føler meg helt tom - bokstavelig talt... Føles nesten som om jeg har mistet jeg også - selv om jeg aldri var gravid... Jeg var forresten kvalm og alt, så der kan man se hvordan kroppen kan lure seg selv...

 

Så nå er det bare å krysse fingrene for neste runde for oss begge! Lykke til! :-) Hadde vært fint å høre hvordan det går med dere framover forresten!

 

Hilsen også en skytte -74.

[Turva med ♥novembergull♥]

Så trist å høre, sender deg en trøsteklem. Det er så fryktelig trist når man har ventet så lenge på at spiren skal sitte. Du får ta deg tid til å sørge over den lille som ikke var levedyktig og se det positive i det: DET er faktisk MULIG å bli gravid!!!! Jeg VET at det ikke er noen trøst for deg akkurat nå, men jeg er akkurat i samme situasjon som deg og jeg er allerede begynt å se framover.

 

Jeg er også sliter, har prøvd å bli gravide ca 1,5 år og endelig satt spiren her i sommer. Men forrige uke fikke jeg konstatert MA, embryoet hadde sluttet å utvikle seg i uke 6, jeg var da 11+4. Det er fryktelig trist, men i morgen skal jeg til gynekologen min og da blir vi enige om veien videre. Han skal også sjekke om jeg må til utskraping, men jeg har blødd en del de siste dagene, så kroppen har kanskje ordnet opp selv. Jeg har gått på 3 doble pergokurer, ble gravid i pausemåneden, har tatt akupunktur (har bestilt meg ny time allerede) for å hjelpe til med eggløsningen - jeg tror det funket bra for meg, så jeg er optimist at jeg snart skal bli gravid igjen.

 

Dette var min historie, du får ha masse lykke til i prøvingen videre.

 

PS: Til deg som hadde positive tester, men alikevel IKKE var gravid. Merkelige saker... skjønner godt at det føles som du har mistet. Du får også ha lykke til videre med prøvingen.

 

Klem til begge to

 

[74skytte]

Takk for alle fine ord, og andres erfaringer. Det er godt å ha kontakt med likesinnede som forstår hvordan man har det. Lykke til videre til dere andre.