Jeg er helt knust..

[December]

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette alene.

Jeg er 24 år, har fast jobb, pent sted å bo, blir mamma i desember og jeg er helt alene!

Alle sier jeg er heldig som skal få barn, at jeg må kose meg denne tiden og tenke på meg selv, ta ting med ro og bare glede meg.

Jeg koser meg ikke i det hele tatt, jeg går bare rundt her hjemme å gråter, skjønner ikke hvordan jeg skal få endene til å møtes. Skjønner ikke hvordan jeg skal få ordnet alt som må ordnes i tide. Alt er så tungt, det kjennes ut som jeg bærer på ett tonn ekstra.

 

Pappan til lille jenta jeg skal få vil ikke snakke med meg.

Han var her i går, skulle bli med på ul og var egentlig kjempe snill.. Men så fikk han en sms, leste den, skjellte meg ut fordi jeg var meg og reiste.

 

Når han og jeg bodde sammen snakket han hele tiden om hvor mye han ønsket seg familie..Familie med meg, nå får han det og så bare stikker han av?

Hvorfor gjør han sånn?

 

Hvordan har dere alenemødre klart dette alene? Hvor fikk dere all styrke og alt motet fra?

 

 

 

[Anonym bruker]

eksen min og jeg har en på 3 år, fikk en gutt til nå for 1 mnd siden. den gutten har han kun sett en gang, fordi han måtte. han har ikke lenger noe med noen av ungene sine å gjøre. helt greit for meg, han er en energi sluker! styrken jeg prøver å hente, kommer fra at jeg elsker mine to barn over alt på jord, og vil dem det aller beste. og det skal jeg jammen klare alene, når han gir avkall på noe så flott og fantastisk noe. jeg har heldigvis gleden av å se de hver dag! =) tro meg, dette klare du!! lykke til

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

Dette kommer til og gå så bra skal du se!

Vi har nok alle vært på det punktet der alt virker veldig nyttesløst og fortvilende, men tro meg- det er bare en fase so forhåpentligvis snart går over.

Når ting har stabilisert seg litt mer for deg, så skal du se at du kommer til og få deg bedre du også, ikke minst glede deg over lille nurket:)

Forumet her er jo en fin ting og ha, og det er lov til og få ut både frustrasjon og glede:)

Ta tiden litt til hjelp, prøv og sorter tanker og følelser så skal du se at bitene faller på plass!!

 

Sender deg en god klem hvertfall!

[Gjest]

uff høres ikke ut som om du har det så godt, men det kommer til å gå kjempebra!

 

endene kommer du til å få til å møtes, man har kanskje ikke så mye ekstra men man klarer det, første året er det heller ikke særlig dyrt å ha barn, syns ikke det går med særlig mye penger for de trenger ikke så mye, bleier (nan siden jeg gir litt tillegg),våtservietter og klær innimellom er vel de viktigste tingene jeg klarer komme på i farta... dessuten er det jo mye økonomisk støtte å du kan få, er en tråd om det på dib hvis du ikke er sikker på hvilke stønader du kan få.

det er msnge måneder til desember enda så det går nok bra å få alt ferdig i tide, det er ikke så mye du trenger å ha klart som alle skal ha det til, vi tror ofte vi trenger mere enn vi gjør, så lenge man har vogn,seng,stellebord,bleier og klær klart kan det meste kjøpes inn etterhvert, dette kommer til å gå fint skal du se:)

 

ring blir tung når man er alene og gravid, man får ofte så alt for mye tid til å tanke, de fleste av oss på bim/dib kan nok skrive under på at vi har hatt dager dær vi angret på valget og følte alt tungt og vanskelig, jeg gjorde i allefall det ganske ofte faktisk.

 

pappan til jenta høres ikke mye rett ut, tror den utskjellinga han ga deg var en dårlig måte å få til å dra på fordi han plutselig skulle noe annet.

hvorfor han gjør sånn er ikke godt å si, mannfolk er mer eller mindre en fremmed rase det er nesten umulig å skjønne seg på og de får tydeligvis noen skikkelig kalde føtter når det kommer ett barn.

 

man klarer det man må klare her i livet, om man bare bestemmer seg for at dette skal gå bra, bestemmer seg for å kjempe så vil det gå bra:)

styrken og motet finner du inne i deg selv bare du leter djupt nok, når jenta kommer ut og du kjenner den inderlige morskjærligheten så vil styrken og motet være dær;)

 

du klarer dette kjempebra:) store klemmer til deg:)

[Anonym bruker]

hei,er vel en mager trøst,men jeg blir nå alene med fem barn. de to eldste har en far de aldri ser (narkoman) de to minste er hos faren sin to helger i mnd + to etterm i uka. det som er så vondt er at de eldste guttene ser på han som faren sin (vært sammen i 7 år) men han bryr seg ikke,å ikke noe jeg kan gjøre med det juridisk heller:(

venter babyen om 3 uker. jeg henter styrke i barna mine,de fortjener en oppegående mor:))

 

du vil helt sikkert klare deg utmerket,bare ha tro på deg selv:)

[Anonym bruker]

Prøv å se på alt det som er positivt rundt deg! Du er en ung vakker kvinne, med fast jobb, et pent sted og bo, og du er så heldig å få oppleve å bli mamma! (noe som ikke er alle forundt.)

 

Jeg forstår hva du snakker om, er i omentrent samme situasjon selv. Synes til tider at det er tungt å være aleine om kveldene når babyen sparker, skulle gjerne hatt en partner å dele denne opplevelsen med.......men han har valgt noe annet.

 

Selv om jeg ikke har en partner i livet mitt nå, er jeg overhodet ikke alene. Tror dette gjelder for deg også siden du har mange som sier rundt deg at du skal nyte denne tiden. Jeg har lært meg å dele opplevelsene med gode venner og familie.

 

Ikke steng deg inne! Gå ut og møt dagen! Det blir ikke bedre av å gå hjemme med vonde tanker. Kanskje det er barn i magen treff der du bor? Dær kan det være mange tips å hente og gode samtaler om det å være gravid.

 

Det er enda en god stund til desember og den store begivenheten. Jeg var også litt bekymret over hvordan alt skulle komme på plass til mitt lille vidunder.(Har termin om 4. uker) Men det har vist seg at det var bekymring uten grunn, for alt er nå klart til at den lille skal komme. Besteforeldre, tanter og onkler har kommet med små gaver, så nu står en hel kommode full med barnetøy klar. Seng og vogn fikk jeg kjøpt brukt, det er bare å følge med på nett og avisen.

Butikkene er overfyt av babyutstyr så det er fort gjort å handle det som trengs. Dette klarer du å fikse på kort tid!

 

Jeg tenkte lenge at jeg ikke ville være til byrde for de rundt meg, her jeg sitter med stor mage og blir alenemamma. Men det viser seg at familie og venner ønsker sterkt å dele denne opplevelsen med meg, både på godt og vondt, og det gjør det også lettere å være "ensom" sammen med andre. La de rundt deg slippe til og være en del av livet ditt.

 

 

Ta de gode rådene om å nyte denne tiden, du får den aldri tilbake. Fokuser på deg selv og ikke den slasken av en mann som har vist seg å ikke fortjene deg og ditt barn. Dere fortjener å bli behandlet mye bedre! Det ordner seg for snille piker, og en dag vil prinsen dukke opp, men inntill da klarer du deg supert!