HJELP MEG!!!

[Anonym bruker]

Hei jeg er på gråten og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre!

 

Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid med mitt andre barn. Jeg regner med at jeg er ca seks uker på vei.

 

Saken er den at jeg er studen to mnd til, og så er jeg ferdig. Jeg er jobbsøkende, men har ikke fått noen jobb og sjansen blir vel ikke akkurat større med denne nyheten

 

Hva gjør jeg nå???

 

Hvordan er sjansen for feks å få jobb gjennom vikarbyrå som gravid?

 

Hva har jeg krav på av støtte fra NAV dersom jeg ikke klarer å ha inntekt seks av de ti mnd før fødsel?

 

Jeg har vært hjemme med mitt første barn i tillegg til student frem til nå og har derfor null i inntekt.

 

Vi har ikke råd til at jeg ikke får noe penger fra nå og frem til fødsel og heller ikke råd til bare å motta engangstønad for barnet i magen, da all verdigstigning på bolig er brukt opp på å være hjemme med førstemann.

 

Jeg er så utrolig lei meg her jeg sitter nå. Jeg elsker å være mamma og vil ingenting mer enn å få dette barnet, men nå kan det kanskje se ut om om det ikke er noen annen mulighet for oss enn å ta abort...

 

Jeg setter utrolig stor pris på om noen kan komme med noen gode forslag.

 

Jeg bor sammen med barnefaren som har en helt gjennomsnittlig inntekt som vi ikke klarer å leve av alene....

[Erisa*]

Heisann!

Høres ut som en litt kinkig situasjon. Men hvis du ikke får jobb, så hva med å melde deg opp til eksamen i et årsstudium? Da kan du få fødselsstipend fra lånekassen. Tror ikke de krever at du står på eksamen en gang...

 

Ellers ville jeg snakka med Amathea, for de kan mye mer enn meg om hvilke økonomiske rettigheter du har + mye annet. Se www.amathea.no

 

Ønsker deg lykke til! Håper du får jobb og det ordner seg slik:)

[Misses*fødeklar*]

Hei kjære deg ;-)

Forstår at du er i en litt kinkig situasjon, ja.

Som Erisa sier her: Meld deg opp til et fag/studium - og søk deretter permisjon fra det. Vet det er mange som gjør dette, har selv en venninne som gjorde det.

 

Masse lykke til, håper det ordner seg for deg!!

[lykkeliten i magen]

Hallo!

Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at dersom du melder deg opp til eksamen i ett eller annet fag så mottar du støtte fra lånekassen - men i første omgang er alt lån!!! Bare så du vet det!! En del av det utbetalte blir omgjort til stipend først når du har bestått eksamen! Men dersom du har råd til å "låne" et års stipend for så å betale det tilbake en annen gang så går det jo an... Men du - jeg er sikker på at du klarer å få deg en eller annen jobb. Om ikke annet en kassajobb eller noe? Jeg har egentlig ikke noe å si, men jeg gjør det likevel - jeg synes det høres forhastet ut å ta abort fordi du ikke har jobb. I Norge er det ingen som sulter:) Du trenger jo ikke jobbe fullt. Jeg er i samme situasjon som deg, vi har nettopp bygget hus og mannen min har en helt gjenomsnitlig lønn. Jeg jobber 25% kveldstid. Kanskje ble det ikke som planlagt, but you can do it girl!!

[myrias]

Hei

Om jeg var deg, så ville jeg ha gjordt akkurat det som de andre foreslår, nemlig å melde deg opp til et studie. Det gjorde jeg da jeg var gravid 2. gangen. Jeg var akkurat ferdig utdannet, men fikk meg ikke noe jobb, så den mest økonomiske løsningen jeg fant da var å melde meg opp til et årsstudium på høsten (var rimelig stresset siden jeg var ganske mange uker på vei i svangerskapet). Jeg gikk halve studiet, så ble jeg sykemeldt grunnet tvillingsvangerskap. På denne måten kom vi greit ut av det økonomisk. Vi fikk både engangsstøtte og fullt studiebidrag (lån omgjordt til stipend og stipend). Må også understreke at min mann hadde under gjennomsnittlig inntekt, men det fungerte, man må bare innstille seg på det. Viss du vil ha et barn til, blir det et helt feil grunnlag å ta abort på. Alt går bare man innstiller seg på det:)

Håper virkelig at dette var en liten trøst for deg. Bedre å studere enn å stresse for å skaffe deg en jobb.

 

Klem fra meg

[myrias]

Ser at hun over meg skriver at man må stå på eksamen, undersøk det så du er helt sikker på dette. I mitt tilfelle begynte jeg på mitt årsstudie i september, hadde alle eksamnene til jul i de emnene jeg hadde hatt på høsten. Ga jernet slik at jeg skulle stå på alle sammen, har jo en annen motivasjon når man vet hvor viktig det er. De nye emnene etter jul rakk jeg aldri å begynne på pga. av sykemeldingen, og det har jeg aldri tatt senere heller, søkte bare permisjon, men skal aldri ta de fagene. Jeg var nøye med å sjekke mine rettigheter veldig nøye før jeg gjorde dette. Det er samme regler som student som når du arbeider, student siste 6 mnd. Jeg rakk ikke å gå 6 mnd. sammenhengene, men det ble godtatt på grunn av gyldig sykemelding.

Jeg ønsker deg lykke til, dette går bra!

[Anonym bruker]

Hei det er HI her.

 

Jeg vil takke for svar. Hjelper litt at dere sier ting ordner seg altså. Jeg har tenkt på det med studielån, men jeg har allerede seks år med studielån og har studert enda lenger så jeg tror ikke det er noe option egentlig. En kassajobb går jo selvfølgelig ann, men må si det ikke akkurat frister etter alle årene på universitetet... Skjønner at her blir jeg bare nødt til å legge ned ambisjonene hvis dette skal gå....

 

Tingen er nemlig at nummer en heller ikke var planlagt ( tror jeg er vel fruktbar...). Ting var veldig komplisert den gangen, og vi har jobbet hardt i to år for å komme ovenpå siden førstemann har vært mye syk, og jeg heller ikke med han hadde noe opptjente fødselspenger. Jeg er derfor litt redd for hva dette skal gjøre med oss, og om det kommer til å gå utover vår lille gode sønn, hvis jeg ikke klarer å skaffe meg en inntekt...

 

Er det noen som har erfaring med å få jobb etter å ha blitt gravide? Evt som jobber i vikarbyrå å kan fortelle meg hvordan det blir tatt imot dersom man søker vikariater mens man er gravid?

 

Ting har gått litt mer opp for meg utover dagen, og jeg merker jo mer og mer at det skal mye til før abort blir svaret.... Jeg må si vi lever i et rart samfunn der man må kjempe så mye mer hvis man blir gravid i feil mnd.... Hadde det vært to mnd senere hadde det mest sannsynlig ikke vært noe problem.... Gjør meg ganske irritert gitt!

[myrias]

Ok, studie er ikke alternativ. Da ville jeg ha gått rundt på alle butikker, vikarbyråer, ringt alle helseinsttitusjoner (som jo har et kjempe beghov for vikarer) etc og spurt etter jobb. Hadde ikke sagt et ord om at jeg var gravid. Jeg er i min 8.uke og er egentlig litt i samme situajon som deg, men begynte å jobbe for 2 uker siden som lærervikar, så jeg vet at jeg skal klare å jobbe opp rettighetene mine om ikke noe helt spesielt skjer. Jeg er også beredt på å ta ekstra jobb om det skulle bli nødvendig. Dette går bra, men sett i gang imorgen den dag. Du må begynne å jobbe ekstra jobb selv om du er student. Om dette er noe du virkelig vill i hjertet ditt, så klarer du det. Ha tro på deg selv, dette går bra:)

[HelenFlores]

Hei:) Jeg vil anbefale deg å søke alt av jobber, både innen den utdannelsen du har tatt, og annet som virker interessant. Du har ingen forpliktelser overfor eventuelle arbeidsgivere om å informere om at du er gravid, du kan dermed gå i intervjuer og begynne i ny stilling og ikke si noe før det begynner å synes ( så lenge formen ikke er for ille:) Om du da klarer å jobbe i seks måneder tror jeg det er før fødselen, jobber du deg opp rettigheter som fødselspermisjon ol.

Jeg fikk nettopp vite at jeg er gravid for første gang (8uker:) to dager før andre intervju i en stilling jeg nå er i full gang i. En arbeidsgiver kan ikke velge deg bort på grunnlag av din graviditet:) Dermed må vi kunne unnlate å fortelle det med god samvittighet.

Håper du finner ut av det, og lykke til:)

[Mammahjertet]

Tusen takk for god støtte! Jeg tar med meg CV og hiver meg rundt imorgen den dag! Skal krysse fingrene for at jeg slipper kvalmen og at det synes sent denne gangen!!! Får bare skjerpe meg og ta frem pokerfjeset (er verdens værste til å ljuge og føler en merkelig trang til å fortelle alt jeg ikke skal fortelle når det gjelder meg selv...)

 

Ser ut som at det har ordnet seg for noen så da skal jeg klare og ordne meg jeg også. Er for dumt å ta abort ut fra økonomiske bekymringer når jeg vet ting er så mye bedre om kort tid og vi har mye ressurser ellers. Tusen takk for upbacking! Det trengte jeg ;-)

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Enig med Helen

 

Gjør ferdig de 2 mnd nå, søk en jobb og du er IKKE pliktig til å informere om at du er gravid

 

Dette går så bra skal du se!!! Har en venninne som ble gravid da hun var 16 (!) vi hadde akkurat startet videregående. Hun fullførte bare Grunnkurs og VK1,men Hun klarte seg flott på stønadene fra trygdekontoret frem til hun begynte i jobb. Ikke rik,men ting gikk rundt.

 

Med 2 barn får du barnetrygd for 3,så du vet det hvertfall.

 

 

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Ja..glemte å si at det gjelder hvis du er alene med barna.. så ikke at du bodde med barnefar!

[HelenFlores]

Ville bare si at jeg tok mot til meg og fortalte sjefen min i dag at jeg er gravid:) Var så utrolig kvalm på jobb at det måtte til! Gikk kjempe bra, og jeg har kun vært i jobben i to uker:) Det ordner seg for snille piker kom vi frem til, he he.. (Er 8+4 så du ligger vel godt an så vidt jeg husker?!)

Lykke til:)

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Du har ingen plikt i å opplyse om at du er gravid når du søker på stillinger.

Eneste er at man anbefales å opplyse sjef om dette så fort som mulig, for at han/hun skal få inn fagpersonell til jobben din når du er i permisjon.

 

Søk jobb som en gal, sats på at du klarer å jobbe i 6-7 mnd, vent med å fortelle ny arbeidsgiver om jobben til du er ferdig med prøve perioden din.

 

Uansett hvor mange år du har på universitetet burde du ta akkurat den jobben du får. Iallefall når du er bekymret for hva null inntekt kan gjøre med samlivet deres, og når du tror at det kan gå utover barna.

 

Jeg hadde iallefall gjort det sånn.

Lykke til da