Hvor lenge er mannfolka deres med på dette?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Mannen min begynte å bli negativ til disse forsøkene etter 3.offentlige - og mente at dette er nytteløst. Jeg klarte å "grine" meg til et 4. i det private som også ble negativt. Mener at dette er bare sløseri å holde på med, hvis det var meninga at vi skulle lykkes burde det gjort det på disse 4 mulighetene.

Hvordan stiller deres karer seg til dette da?

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Ikke helt sikker, vi her nettopp begynt den laange veien mot ICSI..Saa langt er han ufattelig taalmodig, men vil ikke har for hoye forhaapninger i tilfelle det ikke virker (noe jeg er enig i, vil ikke bli helt knust om det ikke skal gaa)

[Ophelia & Jr.]

Hos oss er det omvendt. Jeg er (ganske) sikker på at jeg vil sette en definitiv sluttstrek etter vårt tredje forsøk nå i oktober. Går det ikke denne gangen heller får det være nok. Men jeg vet at min mann kommer til å forsøke "å grine seg til" flere forsøk. Vi har allerede diskutert det litt... Selv synes jeg dette er utrolig slitsomt, både fysisk og psykisk. Masse bibvirkninger av sprayen (begynner på'n igjen i morra og gruer meg), har et veldig ubehagelig egguttak friskt i minne. Og så den psykiske nedturen når man finner ut at det ikke har gått...

[Eggkoker'n]

Min man har sagt at vi skal ta de 3 offentlige og om det ikke går,

prøve å få ordnet penger til privat.

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Hvor lang tid bruker dere mellom hvert forsøk? Har hatt 4 det siste året - og merker at jeg sikkert kunne hatt litt opphold. Har blitt så fryktelig sliten og lei....

[Brumm]

Vi har prøvd i 3 og et halv år med søskenforsøk. Holdt på med ivf siden jan 2006. Har hatt 4forsøk og 5 avbrutte forsøk... Selvfølgelig har dette tatt på, er jo ikke "barnemat" det vi går igjennom. Det er et veldig sterkt ønske fra oss begge å lage et barn til. Så han er med så lenge jeg er med. Det er veldig godt å vite nå når vi skal igang igjen. Har bestilt 3nye forsøk. Er nok jeg som evt sier stopp først, da det er min kropp dette går ut over. Men ikke alle menn er like, og noen synes dette er tyngre enn andre. Har han sagt noen grunn for hvorfor han ikke orker mer? Han hadde sikkert hatt godt av å snakke med noen som er i samme situasjon.Det er jo lettere for oss, som har dette forumet. Ellers må man evt ta en pause fra det hele. Ikke lett dette....

[Mrs. icsi og småen]

Hehe, jeg forsøker å være forsiktig optimist, og tenke at det er dette som skal til, samtidig som jeg er smertelig klar over at det ikke er sikkert at det lykkes, da jeg har pcos og han nedsatt sædkvalitet..

Han derimot er mer pessimistisk, og frykter nok at det ikke skal funke i det hele tatt.

Mulig han sier det for å beskytte seg selv, tror nok han er med så lenge jeg ønsker å fortsette..

[allegodetingertre]

Går i gang med 4. forsøk i det private nå i høst, mannen vil snart gi seg, jeg ønsker å fortsette i det offentlige.

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Hei Brumm. Jeg tror nok min mann mener at vi like greit kan adoptere, og da være sikre på å få et barn - istedet for å holde på i det uendelige uten å være sikker på å lykkes....Han har faktisk alltid hatt lyst til å adoptere. Men jeg vil liksom ikke gi meg enda....vet at vi kan få det til. Hva skjedde med dine 5 avbrutte forsøk? Hvor lenge har du latt det gå melloom forsøkene?...

[tromsøjenta]

Vi har hatt tre forsøk i det offentlige. Ingen av oss er klar til å gi opp enda. Mannen min sier at det er jo verst for meg som må ta alle medisinene og gå gjennom alle undersøkelsene og prosedyrene. Men jeg synes den psykiske spenningen er det verste og den er jo han også absolutt en del av.

 

Vi har ikke satt noen grense for hvor lenge vi ønsker å holde på. Det er ikke aktuelt å fortsette i det uendelige fordi vi vil adoptere dersom det ikke går med prøverør.

 

Vi har hatt lange opphold mellom hvert forsøk. Første opphold pga at mannen skulle utredes for en annen ting og andre opphold pga husbygging. Kroppen har dermed fått god tid på å komme seg mellom hver gang. Når vi går i gang igjen, da i det private, håper jeg vi slipper så lange opphold. Ellers blir vi jo aldri ferdige... For oss er ikke økonomien et problem eller et tema. Men forstår at det kan være den som setter en stopper for mange.

[Brumm]

Ja da skjønner jeg hva du mener Tinna. Ja jeg forstår hva han mener. Tar jo tid med adopsjon, men du vet det blir et resultat. Men en må være klar for det også, det er en prosess. For 1 år siden var det heeeeeeeeeeeeeelt uaktuelt for meg, og ble nesten sur på de som foreslo det for meg. I sommer tittet jeg innom noen sider på nettet og leste litt om det.....så ikke helt fjernt lenger.... Mannen min er ikke klar. Men har ikke vært et emne ennå. Klar for 3 nye forsøk nå, så får vi evt se etter det. Mine forsøk gikk omtrent rett etter hverandre. Nå har vi hatt pause siden mai. Hadde en pause ifjor, fra påske til etter sommeren. Men har hjulpet for meg. Når et forsøk har blitt avbrutt, har jeg trøstet meg med at jeg snart er igang igjen:o)

 

Klem