Da vårt tredje gull kom til verden

[Gjest]

Hele svangerskapet hadde jeg gått med mye kynnere. 16 dager før termin hadde jeg en søvnløs natt med masse kynnere og magesmerter. Men dette er ikke rier sa jeg til min mann, ikke har jeg sporblødning og ikke går vannet. Jeg hadde jo forventet samme forløpet som jeg hadde hatt med de to andre fødslene mine.

 

Natt blir til dag og jeg har fortsatt mye kynnere, og skal til 38 ukers kontroll hos jordmor. Jeg forteller hvordan jeg har det, og hun registrerer noen av mine kynnere. Nei, dette er ikke rier, de er alt for korte. Enig, sier jeg. Sjekken viser to cm åpning, men ikke modning. Ja,ja tenker jeg og blir liggende å gråte på sofaen da jeg kommer hjem. Slik skal jeg kanskje ha det i 4 uker til, tenker jeg og blir overbevist om at denne gangen kommer jeg til å gå langt over tiden, men neida:

 

Vi spiser middag og leker ute i det nydelige været, og jeg har fortsatt kynnere. Irriterende. Min mann og det eldste barnet drar på tur, her blir det ikke fødsel på mange uker, sier jeg. Dra og kos dere! Jeg og minstemann leker ute, men gud som kynnerene irriterer meg.

 

Plutselig reiser jeg meg og da tenker jeg: Nå gikk vannet!! Men det var ikke vann, det var masse masse blod. Herregud, nå dør barnet tenker jeg. Måtte selv ringe sykebil, mens jeg ventet på pappaen som skulle komme hjem. Takk og lov for snille naboer som kunne ta minstemann til vi fikk hjelp av familien.

 

Så bar det avgårde til sykehuset. Ikke kjente jeg flere kynnere og ikke liv i magen. Jeg var veldig redd, ja i sjokk faktisk. Var jo helt sikker på at barnet var dødt, og at det var fødsel på gang drømte jeg ikke om pga sjekken tidligere på dagen og det at jeg ikke hadde rier.

 

Men så kom vi til sykehuset, og ble møtt av det teamet som stod klart for å hjelpe. Det ble tatt en rask sjekk i mottagelsen for å vite om jeg skulle klargjøres til keisersnitt og blodoverføring. Men da fikk jeg et nytt sjokk: 9 cm åpning. Det ble litt latter over alt oppstyret da, men jeg var jo ikke klar. Jeg hadde ikke en eneste rie. Ikke en kynner engang lenger. Ja, ja. Vi får ta vannet da. Det sildret og sildret lenge. Blir jo aldri tomt her jo sa jeg. Det gikk et par timer uten noen rieaktivitet og da ble det bestemt at det skulle settes drypp. Takk og lov, det var grusomt å ligge der å vente på vondtene jeg visste skulle komme!!Dryppet ble satt, og vips på 20 minutter var lillegull ute.

 

En drømmefødsel med tanke på at jeg kunn hadde vondt i 15 minutter. Utrolig. Blødningen kom nok av at jeg gikk fra 2 til 9 cm åpning på en gang. Og at riene ikke satte inn har nok noe med at jeg ble så redd da styrtblødningen kom. Og takk for det, ellers hadde det blitt styrtfødsel hjemme på 20 minutter med minsten som tilskuer.

 

Nå er alt bra og vi koser oss hjemme med pupp og høstvær. Lykke til alle dere andre som skal til pers!!

[Erisa*]

Gratulerer så mye med den lille!

Utrolig fødselshistorie, det ble vel ikke akkurat som du hadde sett for deg?

Kos dere masse i høst!

[havfruemamma]

Gratulerer så mye! Min tredje fødsel var også annerledes enn de to første. Det er kanskje litt spesiellt med tredjemann?

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Enda en drømme fødsel:)

Kos deg masse:=)))