Flere som "svinger" fram og tilbake??

[Lita tulle & stor gutt <3]

Tror hormonene spiller skikkelig med meg for tida..I det ene øyeblikket er jeg kjempehappy for at jeg er gravid, og titter både på barneklær og vogner, planlegger innkjøp osv.. Så neste dag er jeg kjempestressa: går dette bra da? Blir jeg noen god mor? Hva med fødselen, jeg har kjempeangst for smerter osvosv.. Lurer av og til hva i h...vi har rota oss borti, før jeg like etterpå tenker på navn,

 

Flere som er litt hormonelle?? Dette er min første da, så jeg er rimelig blank..

[Anonym bruker]

Uplanlagt gravid?

[Davids mamma]

Jepp! Da er vi i alle fall to som svinger. Skrekkblandetfryd tror jeg min tilstand kan kalles. Kan virkelig ikke skylde på at det ikke var planlagt, for dette var både planlagt og etterlengtet.

Tror forresten det er helt normalt å svinge slik mellom lykke og angst, å skulle sette et barn til verden er jo en stor ting, på så mange måter. Det skader ikke å ha litt respekt for det:-)

[mine små alver...]

Du anonym,den var vel litt krass vel. Behøver ikke være uplanlagt for å føle det sånn da.Hei Hi, Helt vanlig blant oss "normale" det.Jeg vente nr to har en datter på 4 år fra før og hormonene er ville hos meg også. Er mer klar over hva jeg går til denne gang og det er både planlagt og ønsket. Men når disse hormonene tar overhånd så kommer det mange spørsmål til meg også

 

Helt vanlig det,vi er sikkert ikke de eneste som har det sånn:)

Gratulerer med graviditeten forresten:)

[Anonym bruker]

Jeg får også denne følelsen.. i ene øyeblikket er jeg livredd for å miste, i neste tenker jeg at kanskje jeg er gal! jeg må ta abort! forde om denne følelsen ikke varer lenge så stikker den litt av å til=( Men VET jo at det er dette jeg vil...=D

[Dizzie_mortil3]

Jeg er egentlig ganske nøytral til det hele jeg...skulle gjerne ha gledet meg litt men er nå usikker på om jeg orker et barn til....

Selvsagt orker jeg det, og dette barnet har vi prøvd på i 1 år, så klart jeg vil ha det, men pga kvalme og trøtthet er begeistringen laber...

[Tausa♡Noah&Jessica]

Fint og høre at der andre som føler det sann og!

er så sliten i kroppen,trøtt heile dagen,kokvarm i det eine øyeblikke,(føles ut som eg har 40 i feber) fryser i det andre....blir annpusten berre av og gå opp trappa heime....så i somme øyeblikk lure eg på om eg virkelig gidde og gå gravid og føle meg so ussel,sjuk og deprimert i 7mnd til...men har såååå lystpå en ny bebis og...men blærk dette her er forfærdlig:(

 

 

[millymolly&mini]

Ja, føler det sånn. Hadde siste skikkelige arbeidsdag fredag, men skal jobbe litt i kveld, så er delevis arbeidsledig. Æsj, sliter litt med humøret kjenner jeg. Vi prøvde i over et år på bli gravide, og ble gravid i des, og skulle hatt termin disse dager da også årsvikariatet mitt gikk ut. Det gikk ikke, en ma kom, og nå er jeg gravid igjen, men ingen jobb. Søker da, men såå kjedelig å være hjemme. Det går jammen i berg og dalbane om dagene....glad for å være gravid, men "stressa" av å ikke jobbe... Alt ordner seg vel, men er superglad den dagen jeg holder lille mini i armene mine.

[Lita tulle & stor gutt <3]

Godt å høre at flere har det som meg. JA ANONYM- veldig planlagt og veldig ønska. Hvis du ikke hadde en bedre kommentar, burde du kanskje latt være å svare??

 

Til dere andre: snålt hvor fort hormonene svinger, ikke sant?? Er vel mer skrekkblanda fryd som ligger hos meg, vet jo ikke helt hva jeg går til. Så er jeg vel en veldig planlegger også, så når man ikke kan planlegge alt, blir man litt forvirra innimellom da. Men heldigvis, fikk mail fra to venninner i dag, som begge forteller at de er gravide, og skal ha i omtrent samme tidsrom som meg. Så da har jeg heldigvis noen nærme å dele tanker med.. så slipper man sånne sure kommentarer fra anonyme her inne..blir så lei av å lese dem, gidder nesten ikke være inne på debattene lengre..

[Silkemage]

Ikke for å dra dette lengre nå, men, er det noe galt i å være uplanlagt gravid da? Man kan jo ikke regne med at alle mennesker på kloden klarer å planlegge alt som skjer i livet!!! Regner med at denne anonym har kommet opp i uplanlagte hendelser i livet også. Det er jo normalt!

Ja ja, måtte bare få det ut.

 

Og ja, jeg svinger veldig om dagen. I det ene øyeblikket gråter jeg, i det andre ler jeg, helt uten grunn=) Og jeg må nok påpeke at fordi om jeg gråter, så ønsker jeg å få dette barnet. Jeg gråter av lykke. Lykke til til alle, både planlagt og uplanlagte gravide =)

[Supertea]

Hihi, hele livet mitt er uplanlagt og det skammer jeg meg ikke for å innrømme! Det er mye morsommere når veien blir til mens man går Det er ikke noe galt i å være impulsiv så lenge man tar ansvar for de viktige tingene. Dessuten har livet lært meg å følge magefølelsen, og den er ikke alltid enig med planene hjernen klekker ut ;P

 

Så til hormonene: JA, jeg holder på å bli gal! Har vært utrolig følsom en stund og tar veldig lett til tårene. I sted tenkte jeg frem en fin setning i hodet mitt, og da trillet en tåre. Hehe utrolig rart å være SÅ følsom Nå i helgen har jeg dessuten vært innmari sur, noe som har gått over til sinne...og i går hadde jeg bare lyst til å rive hodet av hele verden. Ville bare krangle med alle og følte meg samtidig utrolig urettferdig, det var nesten sånn at jeg ba om å bli låst inne Veldig slitomt når følelsene river sånn i deg, og du ikke klarer å gjøre noe med det selv om du SER deg selv oppføre deg totalt irrasjonelt... Og jeg pleier vanligvis å ha god kontroll over meg selv, så det er en omveltning. Prøver å ta det med humor og tenke at nå som jeg er gravid er det jo ikke min kropp lenger uansett

 

Men men, ingen dag er lik og i dag er jeg foreløpig i godt humør ;D