Noen spm:)

[ENM]

Jeg er fem dager for sen og det ligner ikke meg, i det hele tatt. Og i går og i dag...så har jeg vært så syyyykt kvalm. Spesilet midt på dagen,så gir det seg. Men litt tidligere på kvelden følte jeg meg helt fin, men plutselig ble jeg kjempe kvalm og måtte bare spy, og jeg er fremdeles kvalm.. Er det mulighet for at jeg kan være gravid?

 

Og typen har ikke spesielt lyst på baby nå. Han har fortalt at en tidligere dame holdt på å bli gravid da de var 16 (han er nå 23). Men jeg er ganske bestemt på at jeg vil beholde. Men er det noen her som er 18 eller fikk barb da de var det, som evt kan fortelle sin histore om en av disse tingene:

 

1) At man bestemte seg for å beholde, men typen stakk, og kom ikke tilbake, og hvordan det er å oppdra barnet alene.

 

2) Eller noen som har tatt abort selvom man kanskje ikke vil, men pga typen... Og hvordan det har påvirket deg etterpå

 

3) Hvordan foreldre har reagert, og typen også hvis han i utganspuktet ikke ønsker barn

[Gjest]

hei du!

 

har ikke opplevd denne situasjonen selv, men det lureste er jo å ta en graviditetstest! så får du antakelig svaret.. bedre enn å gå og vente!

det kan jo hende du er gravid, vet ikke helt hvor tidlig symptomene kommer, men det er jo forskjellig fra pers til pers..

 

Anbefaler at du tar en test, så kansje noen andre her inne kan svare på de andre spm dine:)

 

men jeg kan si at foreldrene som regle reagerer veldig overasket, men at dersom du bestemmer deg for å beholde vil de støtte deg.. har en venninne som har vært i noe liknende situasjon, og har snakket med mine egne foreldre om det, de sier det samme.. blir kun bekymret fordi de ønsker utdanning og jobb for barna sine osv.. men det kan du jo få til uansett!! det tar bare litt lengre tid

 

lykke til da..

[Mammaen til Celine:-)]

Hei Oslo_Jente18:-)

Jeg er 17 år fra Bergen og er 5 mnd på vei med min lille.. Jeg ble gravid da jeg var 16 år.. Jeg venter min lille i Januar:-)

 

Jeg tok en test pga mensen min var 2 uker for sen..Jeg er sammen med barnefaren ennda,pga vi begge bestemte oss for at vi ville ha en liten en.. Han er 22 år..Han sa at d egentlig var mitt valg om å beholde eller ikke, men han hadde lyst til å beholde d, men siden eg var så ung ville han at eg skulle bestemme.. Jeg var veldig redd for hva foreldrene mine skulle si, men jeg valgte å beholde d..

 

Jeg fortalte foreldrene mine d 1 uke etter jeg fikk vite d.. Først til mamma,og hon satt bare helt stille i noen min å ikke sa noenting, men d er fordi at d kom som et sjokk på henne.. Pappa han reagerte på en litt annen måte, han ble først litt sint, men så roet han seg etterpå..

Nå gleder alle seg til den lille jenten vår skal komme..Jeg går ennda på skole, men tar permisjon til juleferien.. Alt kommer til å gå helt fint:-) Men hvis typen din sier at du SKAL ta abort er han ikke noe å samle på uansett, for da tenker han ikke på dine følelser i d hele tatt.. Har du forresten snakket med han om at du kansje kan være gravid? Hvis ikke så gjør d:-) Snakk sammen, det er alltid d beste:-)

 

Håper jeg har vært litt til hjelp, vi bare gleder oss til å bli foreldre til den lille jenten vår.. Vi har forresten vært sammen i 2 år snart:-) Å vi er like forelsket:-D

Lykke til..:-)

[Lukkelukken og bebibror]

Hmm...

 

Kan fortelle om nr 3

 

Vi fant ut at jeg var gravid i mai, da var jeg 6-7 uker på vei. Vi ante ikke hva vi skulle gjøre, og det ble mye tenking fram og tilbake. Vi bestemte oss for å fortelle det til mammaen hans først, for hun forstår best. Hun tok det veldig pent, lurte på hva vi tenkte. Hun var veldig snill, og hadde ingen mening selv, hun kom bare med masse for og i mot begge delene. Vi bestemte oss for abort, og når jeg var 11 uker på vei, vi dro på forundersøkelse for å se hvor langt jeg var kommet. Der fikk jeg to piller jeg skulle ta dagen etter. Tok disse, og angret som en gal, og gråt hele natten. Dagen etter der skulle vi på sykehuset, og jeg fortalte legen at jeg ikke ville likevel. Han sa pillene ikke hadde noen innvirkning på fosteret, bare livmorsåpningen, og vi kunne trygt dra hjem igjen uten å bekymre oss for at det var noe galt med barnet.

Kjæresten ville jo helst abort, men sa at dette var mitt valg, og han ville stille opp uansett hvilket valg jeg tok. Han gråt mye tiden etterpå, og var veldig sjokka.

MEN, nå gleder han seg masse til å bli pappa! Han måtte bare fordøye det litt først, og bli litt "vant til det".

Min mor ble helt stum, men nå gleder hun seg også. ALLE gleder seg! Jeg er 21+6 i dag, og svigermor kjøper masse klær, svigerfar skal kjøpe vogn, og alle er bare glade

 

Og vi også, typen min og jeg.

 

 

Vet ikke om jeg svarte på spørsmålet ditt, men her har du hvertfall min historie!

 

Lykke til

[Mammatina]

Hei,e e 16 å typen min e snart 23..

E e gravid me min 1 lille gutte bebis..

e tror at viss du fortelle han de å han får vere me på 1 kontrollen på legen så tror e han skifta meining...

typen min satt bare å skalv 1 uka etter e fortalte han de..

Men no e de sånn at no klare han ikke se en dag uten å klappe på magen min...

Mamma og pappa fikk sjokk for lille jenta demmes skulle ha bebis..men no e dem bare gla å gleda se..