må ta en pause.....

[evigoptimist]

Gledet meg til EL-helg... men endte desverre med et oppgjør med mannen istedet.... og fikk bekreftet min mistanke: Han har bevisst forsøkt å finne alle mulige unnskyldninger for ikke ha sex rundt EL, samtidig som han har gitt uttrykk for at han også vil prøve igjen... frustrerende.. men lite jeg kan gjøre,,, kan jo ikke akkurat tvinge han heller......

Han vil (igjen) være sikker på at han er i god form før vi setter igang med prøving...(null alkohol, MYE trening). Joda - gode argumeneter, men har ventet på dette før...og er vel egentlig redd for at dette bare er enda en ny unnskyldning til å skyve det foran seg, og at det aldri kommer til å bli ordentlig greit å prøve igjen....... at vi aldri kommer til å klare det igjen.....snufs.......

Er fryktlig lei meg nå....

Jeg respekterer følelsene hans, vet at han er livredd for å oppleve en ny sen SA/MA igjen - og det er selvfølgelig jeg også - men vi takler det bare så innmari ulikt... og akkurat nå føles det ut som at vi aldri kommer til å bi enige....

Uuuurghhhhhhhhh!

Er laaaaaaangt nede nå, tre måneder virker uendelig lenge - også fordi jeg innerst inne har følelsen av at han kommer til å backe ut igjen.....

 

Så jenter, jeg får prøve å finne andre ting å holde på med de neste månedene.... Håper jeg kommer tilbake - og finner mange gladmeldinger her inne!!

Lykke, lykke til alle sammen. Takk for at dere har backet meg opp den tiden jeg har vært her!!!

 

klem fra ikkeevigoptimistlenger

[ludda]

Uff så leit evigoptimist..3 mnd virker uendelig lenge ja når en så inderlig ønsker å bli gravid.Men som du sier så må vi jo respektere følelsene til den andre parten.Et barn må jo være ønsket fra begge.Jeg håper for deg at han ombestemmer seg.Han er nok litt redd for å oppleve det smme igjen og trenger tid.Min erfaring er at jo mer jeg snakker om baby lagingen jo mer prestasjons angst får han så det blir litt ekstra innsats fra min side.

Prøv å vær ekstra hyggelig og gi han forståelse for hans bekymring.

Selv om du har det vanskelig.Ikke lett men jo mer han trives jo mer slapper han kanskje av med å få et nytt barn.Det at han vil være i god form er jo bra men er det noe annet som ligger bak?Tenker på deg.Prøv å fyll hverdagen med noe som gir deg glede.Håper å få se deg her snart igjen.Klem.

[kirsty*2barnsmamma]

Dette var trist å høre :-( Kommer til å savne deg her inne. Håper at mannen bare trenger bittelittegranne tid og at han ombestemmer seg snart. Menn gjør noen ganger det, bare sånn over natten er de klare igjen. Det er vanskelig å vite hva de tenker noen ganger...

 

Sender deg en kjempestor klem og håper vi sees om ikke så lenge!

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Kjære evigoptimist...

Nå ble jeg skikkelig lei meg...Føler virkelig med deg og vet akkurat hvordan du har det. Det er utrolig trist :-( Vi er egentlig litt i samme situasjon akkurat nå, sambo og jeg hadde en kjempediskusjon i går fordi han plutselig kom trekkende med prevansjon da jeg hadde EL i forrige uke. Han ville gjerne ta en liten pause nå siden vi har kranglet så mye i det siste og han orket ikke presset på at vi bare hadde sex for å bli gravide. Så han mente det var sunnere hvis vi brukte prevansjon til vi fant igjen "gleden ved samlivet, ikke bare babyjakt..." Skjønner han jo på en måte godt, men samtidig er jeg helt uenig og blir kjempefortvilet.. Føler at jeg ikke har noen tid å miste....! Ikke at jeg er gammel eller noe, men jeg vet jo ikke hvor lang tid dette kommer til å ta, så.... Nok om min situasjon, poenget mitt var at jeg vet virkelig hvordan du føler deg nå - for jeg føler det akkurat sånn selv... Gjør utrolig vondt....

 

Menn har jo, som det også skrives her, en tendens til å endre mening over natten omtrent, så vi kan jo krysse fingrene for at de også gjør det denne gangen...Skjønner forsåvidt også menn som føler seg som et redskap til å oppfylle vårt ønske om bli gravide... Vet ihvertfall at sambo er veldig redd for å bli redusert til dette... Selvom det ikke er sånn i det hele tatt så kan det jo sikkert lett føles sånn for dem, når vi har et så stort ønske om å få det til... At de rett og slett får litt prestasjonsangst, ja... Jeg for min del har bestemt meg for å la sambo et ord med i laget (ikke at det er så lett å lage barn på egenhånd da...), for jeg vil jo gjerne at han også skal føle seg som en del av dette.. Tror kanskje det er lurt, men det gjenstår jo å se. Det blir jo en evig kamp med svelging av vonde følelser og venting på den vakre dagen da de er klare til å prøve igjen... I mellomtiden er det viktig å være litt "ego" å dyrke seg selv og egne interesser, i tillegg til samboerskapet selvfølgelig :-)

 

Håper dette ordner seg snart og at mannen din snart får babydrømmer på hjernen igjen... Sender deg en stoooor trøsteklem i mellomtiden...

Gleder meg til du kommer tilbake - du er jo grunderen for dette forumet ;-)