Når forteller dere at dere er gravide?

[Gravid-22]

Hei! Jeg begynner snart i uke 7 i svangerskapet! Har veldig lyst å fortelle mamma at jeg er gravid! Når skal dere fortelle det til noen eller har noen fortalt det alt?

[Babyluren]

Jeg er også i uke 7.

Har egentlig tenkt å vente så lenge vi greier, men jeg har fortalt det til to gode venninder allerede, fordi vi hadde så my planer fremover som bare ikke er forenelige med en graviditet. De holder tett.

 

Er lettere å tie når både typen og jeg kommer fra andre byer enn der vi bor, men egentlig har jeg lyst til å hyle det ut til hele verden!

 

 

[HjerteMom]

Hei! Jeg håper jeg snart kan teste positivt, og dagene snegler seg fremover... er så spent. Greide det ikke sist mnd. Dette blir hvertfall nr to for min del. Fikk i mai 05. Var så glad da vi fant ut vi skulle ha barn, at jeg såvidt klarte å holde bomben til uke 10 til den nærmeste familien. Så da jeg var i uke 12 visste alle det. Det var bare koselig da.. Men så kom tredje trimester og jeg gikk noen dager på overtid. Da var det utrolig (!) slitsomt med alle velmente meldinger som daglig kom m spørsmål om hvordan det gikk, om det skjedde noe snart osv... Jordmor foreslo jeg skulle slå av mobilen og la samboeren ta seg av meldingene. Men det greide jeg heller ikke, for det virket så uhøflig. Uansett, fikk så mange spm fordi flere syntes jeg hadde gått gravid i eeeevigheter...de fikk jo vite det så tidlig. Nå har vi flyttet, og bor uheldigvis langt unna venner og familie. Derfor skal vi holde oss så lenge som mulig denne gangen, og kanskje får de ikke vite det før jeg (forhåpentligvis) er 4 mnd på vei. Da skal vi "hjem" til jul, og magen vises nok masse da. Håper jeg! I mellomtiden får jeg bare vente og vente, til testen kan tas.

 

Dette ble da en voldsom avhandling. Hadde jeg hatt lyst til det, hadde jeg nok også sagt det til mammaen min, og bedt henne om ikke å annonsere det riktig enda:) Er jo verdens koseligste nyhet for en vordende bestemor å få!

 

Lykke til videre i sv.skapet.

Klem fra meg.

[Anonym bruker]

Vi har fortalt det til foreldrene våres. For hvis det skulle gå galt, så ville jeg hatt mamma og pratet med, så da kan hun like greit få vite det nå. Er kanskje 8 uker på vei. Fant det ikke ut før i forrige uke selv. Grunnen til at man ikke forteller det til hele verden med en gang, er jo fordi at det kan gå galt, og da er det ikke noe alright hvis alle tror du fortsatt er gravid. Men de du har nær kontakt med som du kan prate med hvis det skulle gå galt, de kan du også fortelle det til. Er min mening.

[HjerteMom]

...og jeg er helt enig med anonym, og skjønner den tankegangen. Hvis det ikke skulle gå rette veien, er det nok greit at man har noen nære man kan snakke med...

 

[<3Elise070508, Adrian 290909<3]

er ca. 7+5 har sagt det til de nærmeste og til de på jobben, er kokk så det blir en del tunge løft så det hadde blitt litt rart hvis eg skal snike meg unna i tre måneder. =) det er godt å si det. men jungel telegrafen går så eg merker det er flere og flere som vet det. det verste som kan skje er at du mister og må si det til alle igjen. Men krysser fingre og bein på at det skal gå bra.=)

[moren til sprett]

hmm, dette er en ting som er litt vanskelig å bestemme seg for.

Selv er jeg typen som gjerne vil rope det ut fra taket med en gang jeg får vite at jeg er gravid. Det er jo så stas og man er så full av det at det nesten er umulig å holde det inne :-) Jeg har selv mistet flere ganger og har synes jeg har mange grunner til å fortelle det tidlig: når man mister, trenger man all forståelse og støtte man kan få.

 

I tillegg får man gjerne følelsen av at man så til de grader har mislyktes som mor: man har ikke engang klart å skåne barnet inne i sin egen kropp (jeg er klar over at man ikke kan det, men man er ikke på sitt mest rasjonelle i en sånn sorgsituasjon). Det er forferdelig å vite at det ikke er noe man kan gjøre for barnet sitt, og da tenker jeg at det minste man kan gjøre, er hvertfall å glede seg over det og å dele den gleden med andre. Når flere har gledet seg over barnet mitt, føles det for meg mer virkelig, og det har gjort sorgen lettere for meg. Jeg vet at jeg har vært med på å gjøre barnet mitt virkelig for andre.

 

Ulempen med å har fortalt det hvis man mister, er at man kan få mange rare reaksjoner fra omgivelsene som kan være veldig vanskelig å takle der og da. Jeg har erfart at mine egne venner har veldig forskjellig oppfattelse av hva som skjer når man mister et barn i løpet av 1. trimester, og det har ingenting å gjøre med om de har barn selv eller ikke. Noen gir uttrykk for at de føler, på samme måte som meg, at det er et barn. Andre prøver å trøste med at "det hadde nok ikke livets rett", "det er naturens måte å rydde opp på" eller "det var godt det skjedde så tidlig, for da er det bare en celleklump". Jeg tror det er en naturlig reaksjon at de prøver å trøste på den måten, og det er jo på en måte sant, men for meg som føler at jeg har mistet et barn, blir det veldig, veldig feil, og det er forferdelig vanskelig å skulle takle sånt fra sine egne venner.

 

Så nå har jeg selv havnet på en middelvei: jeg forteller til dem jeg er sikker på at klarer å støtte meg hvis det går galt, og venter med å fortelle til dem som har vanskelig for å takle sånt. Og mammaen min fikk vite det med en gang. Hadde jeg vært deg, ville jeg ringt henne med en gang og fortalt den store nyheten!

Uansett hva du bestemmer deg for: Lykke til :-)

[Baby nr3 ombord]

Hopper inn fra 2 trimester.

Jeg ropte på mamma når jeg stod med testen i hånda jeg, ser ingen grunn til å holde det tilbake for de aller nærmeste:)

 

Er en stoor nyhet som man vil dele med alle med en gang:)

Om det så skulle ende gale, noe det veldig sjeldent gjør, så er det godt å dele det også med noen, så hvorfor ikke si fra når du føler for at du er gravid?

 

 

Lykke til :)

[Trebarnsmamma30]

Vi fortalte det da jeg var ca 8 uker på vei til foreldrene våre og et par venninner.. var da så dårlig at jeg vekslet mellom å ligge på benken eller å springe å spy, så det var ikke så lett å skjule det.. Da jeg ventet nr 1 sa vi det i uke 7 fordi jeg var så dårlig..

 

Er 10 uker i morgen, tenker å vente til jeg er 12-13 uker med å si det til alle og enhver, men helt greit at nærmeste famile og venner vet det..

[myrias]

Vi skal vente så lenge som mulig, venter nr. 4 så da er det lettere å holde tett. Foreldrene våre bor et annet sted enn oss, så jeg tror at vi holder tett til passerte 12 uker til mamma, og kanske ennå lenger til svigers da de bor i et annet land. Venter til vi reiser og besøker dem. Synes det er litt spennende med hemmeligheter jeg da...

[Gjest]

Hei :-) Gratulere med graviditeten. Jeg testet faktisk positivt 3 dager før forventet mens. Vi hadde sagt oss enige om å fortelle det til familie/venner i uke 12. Dette var ikke lett og gå og holde på så jeg fortallte det til min mor og far + resten av den nærmeste familie med en gang. Dette gjorde jeg fordi hvis en mister er det godt å ha familie rundt seg som støtte. Venner skal vi fortelle det til når vi er over "faresonen". Lykke til videre :-)