For tidlig å tenke på barn?

[Gjest]

hei.

Jeg er 19 år og sambo/forloveden er like gammel. Jeg går skole (3 år igjen) og han jobber. Jeg har helt vilt lyst på barn nå, men vet jeg ikke kan få, og det gjør ting så utrolig tung.. Jeg vet det kansje ikke er passende tidspunkt, men klarer ikke å la være å tenke på det fordet.. sambo vil vente pga. tenker det blir tungt å studere med et barn, og respekterer det.. Han vil, når jeg er ferdig med skolen..

 

er det noen som har erfaring med å få barn midt i studietiden, og er det ekstra hardt og studere etter barnet har kommet? er klar over at jeg må ta perm og begynne ett år bak klassekamerater, men man kan vell klare det hvis man vil?

 

Noen som er i lik situasjon? eller har vært/blir det.. Jeg har egentlig skjønt at jeg ikke kommer til å få et barn enda, og det er greit.. det er bare så utrolig slitsomt at lysten ikke går bort, og alle kommende mødre med de fine magene sine, og alle med en liten prins/prinsess i vogna.. ser det overalt for tiden og, men d er kansje bare meg pga. situasjonen..

 

MVH meg takk for alle svar..

[Chriistina ~ 2pp]

Jeg er i lik situasjon selv=) Det er kjempe vanskelig:( Jeg vet enda ikke hvor mange år jeg har igjen, men går påbygging nå så om jeg går videre på skolen eller lærling neste år vet jeg ikke. Samboeren min har fast jobb og han vil at jeg og skal være ferdig med skolen først og det er veldig forståelig det! Har egentlig begynt å innfinne meg i tanken, for jeg vet med meg selv hvor viktig utdannelse er, det er så klart mange som har klart å studere med barn, men ting blir nok litt vanskeligere da!

[Gjest]

ja er veldig enig i det med at utdanning er viktig, og det er nok helt klart vanskeligere å fullføre påbegynt utdanning uansett type dersom man har ett barn. min sambo skal begynne å studere neste år, da blir vi avhengig av stipend..

 

Men har likevel et lite håp om et under ;-) (selv om jeg antakelig har innsett at det er lang vei dit enda)

 

Lykke til da

[*Idae123]

Heisann.. jeg er i så å si samme situasjon som deg.. men jeg har lyst til å bli sykepleier og har da teoretisksett 4 år igjen på skolen, skal ta 1 år med allmennpåbygning nå, å når jeg er ferdig med det,da skal jeg heller mer planlegge barn.. men jeg syns helt ærlig at du skal vente til du er ferdig, vet du syns det er kjipt å høre det, eneste mitt problem er familien min som er negativ og er fordomsdømmende...

 

lykke til, jeg støtter deg uansett hva du gjør..

 

klem Ida

[Gjest]

ville bare minne deg på at du ikke Må ta perm, du kan jo ta nettstudier:) jeg går selv enda på vgs, men fra tre uker før termin skal jeg gå videre over internett og trenger ikke være tilstede på skolen. på den måten kan jeg gjøre skole arbeidet mens babyen sover, eller pappan kan ha ta seg av han mens jeg gjør lekser! -ja, det blir tungt og man får ikke like god tid, men det går jo ant å prøve:)

 

det som vel er det viktigste når man skal starte familie, er jo at begge parter er klar for det! og to-tre år er ikke lenge, så da er det kanskje best for dere å vente litt, i og med at du er usikker og kjæresten din vil vente. det er jo helt opp til dere:)

[Gjest]

Hei du:)

 

takk for svar, det er hyggelig å vite at man har støtte her inne.. ja du har veldig rett, jeg kommer nok til å vente, håper bare lysten demper seg litt.. og at den kommer tilbake om litt over 3 år.. skal iallfall holde deg oppdatert hvis det skjer noe:)

 

hilsen meg

[Gjest]

takk for svar

nettstudier ja, det hadde jeg ikke tenkt på.. men usikker på om det går med min utdanning..utdannelser på høgskolen osv. Men takk likevell, skal skjekke det ut.. blir jo tidlig om ett år event.

 

ja du har rett, d er jo ikke så lenge med 3 år, er jo bare 19 år enda og.. jeg er veldig enig i at det er lurt at begge parter er klare, og er villig til å vente på han. Men skal innrømme jeg prøver å friste med søte babybilder og snakk, hehe, men da bare smiler han til meg og ler litt

 

skal fortelle hvordan det blir, håper jeg er stolt gravid medlem her om 3-4 år hvertfall

 

 

God helg til alle!

hilsen Meg:)

[*Idae123]

Ja var jeg som svarte... foreldrene mine eller besteforeldrene min vet ikke at jeg har planer om å bli gravid nå... mormora mi har sakt at ho heller vil at jeg skal vente med å få unger, enn å oppleve dem selv. hvis du skjønte den?

 

men men vi får se hva som skjer, jeg har gått 1 mnd uten p-pille nå, så får vi se hva som skjer, en venninde av meg gikk uten p-pille i 2 1/2år å ble ikke gravid før nå altså...

 

håper det fikser seg for deg...

 

klem

[Gjest]

ja skjønner, men det er jo ikke mormoren din som er i den situasjonen hvor hun kan vurdere om det passer med barn for dere nå, eller ikke.. ikke for å være nedverdigende mot mormoren din altså, men det er jo ikke hun som kan avgjøre det. men skjønner du vil at de skal ønske det da!

 

åh, så spennende.. da får du fortelle om det kommer en liten spire ja det er sant, forskjellig fra pers til pers hvor lenge man må vente, bare å være tolmodige det Masse lykke til!!

 

takk for det, men tror nok ikke det blir på oss en stund. snakket med han om det igår. er mest lei meg for at han ville prøve rundt sommern for et halvt år siden, mens nå vil han ikke ha barn lenger.. skjønner han sikkert har tenkt igjennom det litt, mn sånn brått snu har gått litt hardt inn på meg. håper det ordner seg til slutt ja.

 

Håper alt går bra med deg også :-)

 

Hilsen fra meg

[KristineMed2Sønner<3]

Vi som ikke har satt oss selv i den situasjonen med å få barn tidlig osv. klarer jo å få oss ett bra liv, med bra utdanning + +.

Så hvis du virkelig går inn for det klarer du det såklart.

Men siden det ikke er sånn, så står du faktisk i ett klart veiskille.

Venter du = den lette veien

Venter du ikke = den harde veien, men som blir like bra til slutt.

 

 

[mamma&urokråka]

Jeg vet kjempegodt åssen det føles! Var helt babysyk for en stund tilbake. Kommer fra et skilsmissehjem hvor ting har gått virkelig dårlig når det gjelder samarbeid mellom mor og far, og ønsket meg over alt på jord en ordentlig familie. Men samboeren min var VIRKELIG ikke klar, og jeg ville jo så klart vente. Begynte å konsentrere meg om å bli ferdig med vgs. (har droppa ut hele to ganger så ligger laaangt etter de andre), og da gikk det bedre. Men etter et halvt år ble jeg gravid likevel. det var ikke planlagt men samboeren min tok det bra og nå gleder han seg da, så det gikk bra til slutt.

 

Selv om jeg går på nettgymnas nå så har jeg tenkt å ta meg fri så lenge jeg kan for å bare være sammen med babyen min! Selv om ting tar tid, så bruker jeg retten til fødselstipend, har tenkt å koooose meg med å være mamma... (og sikkert føle meg helt fortapt av og til, men det hører jo med.. hehe).

 

Men uansett det jeg vil fram til er at det ordner seg til slutt. Uansett om dere venter eller ikke så blir ting bra. Hvis dere venter, så gå virkelig inn for å tenke på noe annet. F.eks så har du mye mer å tilby en baby når du har utdannet deg! Tenk så deilig å ha en fast jobb og slippe å tenke på om du har penger til alt babyen trenger! Vi har ikke råd til noe som helst nå, men vi må jo kjøpe ting likevel. Det er ikke noe moro. Men hvis det blir nå likevel så er det jo den største gaven i verden å få et barn da... :-)

 

 

[Gjest]

takk for fint og inspirerende innlegg

 

du har veldig rett, det har alle som har svart her... Men har glemt piller, og tom gått en mnd uten piller, så blir nok ikke superraskt gravid, så et "uhell" tror jeg ikke jeg kan drømme om..

 

det er tøft gjort synes jeg, når man ligger etter... Men stå på, som du sier, det går helt sikkert bra bare man er instilt nok på det. jeg har skjønt at jeg ikke er nok instilt til å ta vare på et barn enda, samtidig som situasjonen er mer komplisert nå mtp. økonomi og skole. og enda en ting, blir demotivert når samboeren ikke har lyst (lenger!).. så blir bare å vente å se

 

Skal prøve så godt jeg kan å tenke på noe annet, må bare bestemme meg!

 

Lykke til med alt og den Lille

 

klemmer fra meg

 

 

[Gjest]

Ja, du har helt rett.. og jeg VET det så godt, jeg vil bare ikke, om du skjønner? derfor jeg ikke skjønner hvorfor jeg skal begynne å tenke sånn på dette nå, 19 år bare!! er bare så blendet av det å ha et barn, å være gravid og alt rundt det, at jeg ikke tenker helt realistisk..

 

Men det ordner seg til slutt.. den letteste veien er nok som du sier, å vente noen år.. så såsant det ikke skjer uplanlagt så regner jeg med det blir litt venting, men men

 

ha en fin dag!

 

Hilsen meg

[frk.rosa]

hei jeg var i samme sitiuasjon som deg for to/tre år siden.

jeg vill ha barn men han ville vente. (var 19år da)

nu er jeg 21, blir 22 i år.. så jeg har venta nesten 2 og et halvt år..

men helt ærlig så er jeg litt gla for det nu. =)

føler meg mye tryggere på hele situasjonen både økonomisk og på forholdet mitt. vet liksom 100% at dette er noe vi begge vil og har lyst til. trur det gjør ting lettere.. =)

nu er jeg 15uker på vei å kunne ikke vært mer lykkelig.. =)

 

mitt råd: vent til han å er klar.. =)

Lykke til =)

 

klem June

[Truseprinsesse]

hei kjære deg.

jeg er i litt samme situasjon som deg selv om jeg er to år eldre. har nå tre år igjen av mitt studieløp, men jeg tenker å bli gravid om et års tid. når babyen kommer blir det bare et år igjen med studier etter et års permisjon. jeg tror dette kommer til å gå veldig fint. ser nesten bare fordeler med å få barn mens man er student og ung. fysisk sett har du det beste utgangspunktet for å bli mor. du kan ta så mange dager fri som du vil under studieløpet om barnet ditt blir syk. du får god pengestøtte. det er generelt mange flere fordeler med å få barn som student enn som arbeidstaker.

 

det er likevel viktig at kjæresten din har lyst til å bli far og føler at han også er moden for dette. det er viktig å ha troen på at forholdet kommer til å overleve å få et barn. men dersom du har lyst og gode forhold ligger til rette, så ser jeg ingen grunn til at du skal vente.

[Gjest]

åh, det var hyggelig å høre, gratulerer med den lille på vei!

 

Ja, du har helt rett. jeg tror det er mye mer å glede seg over når begge er klare.. dessuten at vi stiller litt sterkere økonomisk og er ferdig med utdanning.. vi hadde en prat om det igår, og nå har vi funnet ut av vi skal vente.. skjer det så skjer det, men utsetter planleggingen hvertfall 2 år =)

 

ha en fin dag!

 

hilsen meg

[Gjest]

ja, jeg har også tenkt at det ikke blir så vanskelig økonomisk pga god støtte og permisjon fra skolen. det eneste jeg bekymrer meg for er at det siste året blir ekstra hardt med en liten baby og ta vare på...

MEn, hvis man ønsker det nok og har rett innstilling er jeg helt sikker på at dette også går fint! men en viktig faktor er jo at begge parter vil, og jeg respekterer samboeren min, og er villig til å vente så lenge han ønsker, som da er ca 3 år, til jeg er ferdig med skole..

 

Lykke til med kommende graviditet og studier, og takk for råd

 

hilsen meg