Noen som vil hjelpe meg med 2 oppgaver? om sosialisering og intellektuell utvikling:)

[Lisa & lille Noah<3]

1: Eksempler på hvordan sosialisering skjer?

 

2: Hva ligger i begrepet intellektuell utvikling?

 

Jeg har holdt på meg oppgaver i en evighet nå så hjernen min sa bare stopp,klarer ikke å formulere meg riktig,noen som kan hjelpe meg litt?

[Gjest]

hva med å lese litt på wikipedia og sånt...? Kanskje det hjelper deg...

 

Er litt sliten av skole selv nå=P

 

Prøv litt til, da=)

[tonebf]

hva går du forno?

 

[Lisa & lille Noah<3]

har lest og lest,men er så sliten at ingenting gir noen mening...

 

[Lisa & lille Noah<3]

Helsefag

[Gjest]

1. sosialisering skjer jo hele tiden og over alt. Den viktigeste sosialiseringa skjer jo i hjemmet/familien/nærmiljøet. Den primære sosialiseringa.

 

En annen viktig arena der sosialisering skjer er den delen som er organiser i storsamfunnet gjennom barnahage, skole osv.

 

I forhold til barn har jo det vært mye fokus på sosialisering gjennom media. Det som er spennende med det feltet er at barn får inntrykk gjennom tv, radio og internett i en situasjon som ikke kan kontrolleres av foreldre eller andre autoritets figurer.

 

2. Det er jo en nær sammenheng mellom sosialiseringsituasjon og intellektuell utvikling, og mange faktorer som skal ligge til rette før læring kan skje slik barnet får utnytte sitt potensiale

 

og der våknet min syke 2 åring...

Her er en gjeng med lærere som er mye her inne, de har sikkert mye å si:)

[tonebf]

jeg gikk barn og ungdom i fjord og vi hadde om det men om jeg husker noe akuratt nå er lite hehe :/

[Gjest]

 

Slik lærer spebarnet!

 

Allerede i fosterlivet begynner spebarnets læreprosess. Hjernen er ikke ferdig utviklet ved fødselen, og i løpet av det første leveåret skjer en utrolig utvikling.

 

I enkelte deler av hjernen lages det så mange nye forbindelser (synapser) mellom hjernecellene at det er tvilsomt om barnet noensinne kommer til å bruke dem alle. Forbindelsene gjør hjernen i stand til å ta imot mange nye inntrykk og behandle mengder av ny informasjon.

 

Det er vanskelig å forestille seg hvordan et spebarn opplever verden omkring seg, hva det tenker og føler. Men vi vet at barnet mottar mange nye inntrykk som skal bearbeides og tolkes. Barnet får sine inntrykk fra omgivelsene gjennom sansene. Det lytter etter kjente stemmer, snur på hodet for å se etter kjente ansikter, og nyter å bli vugget og holdt. Spebarn kan faktisk kople fornemmelser fra én sans, sammen med inntrykk fra en annen.

 

Læring og intelligens DETTE ER TIL DEG HI

Læring defineres ofte som forandringer i opplevelser og ferdigheter som et resultat av erfaring. Læring er derfor ikke bare evne til å bearbeide informasjon, men også det å kunne benytte informasjonen i senere situasjoner. Denne evnen påvirkes av arv og genetiske faktorer, samt miljøet barnet vokser opp i. I den senere tid har det blitt en klarere forståelse av at intelligens ikke kan ses på som én bestemt evne, men som flere spesielle funksjoner. Også motoriske ferdigheter, sanseintegrasjon, hukommelse og evnen til å holde oppmerksomheten er blitt inkludert i begrepet intelligens. I tillegg har også sosiale ferdigheter fått en plass innenfor begrepet.

 

Barnet forutser

Når barnet hører fottrinn nærme seg, lærer det fort at nå vil det snart komme et ansikt til syne. Det kan virke som om noen barn lærer dette svært tidlig, allerede når de er en eller to måneder gamle. For at barnet skal kunne lære å forutse på denne måten, er det avhengig av at personene det har rundt seg, viser et fast reaksjonsmønster på signalene det gir.

Ved å skape gode rutiner for når og hvordan bestemte ting skal foregå, hjelper vi barnet til å planlegge og forstå. Da er det lettere for barnet å ordne tilværelsen.

 

Jeg kan!

Det er mange eksempler på at nyfødte kan lære at noe skjer dersom de utfører en bestemt handling. Dette er en form for læring som også gir barnet stor tilfredsstillelse. Den første gangen barnet for eksempel sparker til en uro så den beveger seg, skjer det som regel ved en tilfeldighet. Men det tar ofte ikke lang tid før barnet bevisst kan bevege en arm eller fot for å sette i gang en bevegelse eller en lyd.

 

Imitasjon

Det å imitere regnes vanligvis ikke som en måte å lære på, men det krever faktisk en rekke ferdigheter. Barnet må kunne oppfatte en annen persons handlinger, planlegge hva det selv skal gjøre, og utføre den motoriske aktiviteten som fører til den ønskede handlingen. Det å imitere krever dessuten sosiale evner. Når barnet hermer etter en annen person, oppfatter det også at det kan gjøre noe som en annen gjør.

Undersøkelser med barn som var mellom tolv og tjueen dager gamle, viste at de kunne imitere ansiktsbevegelser, som for eksempel det å åpne og lukke munnen, strekke ut tungen, og til og med smile. Dette er imidlertid ikke en bevisst imitasjon fra barnets side. Det er en automatisk reaksjon, som vi per i dag ikke forstår. Denne evnen forsvinner ettersom barnet blir eldre, men erstattes etter hvert av en mer bevisst vilje til kommunikasjon.

 

Lek og rom

Det er påvist en klar sammenheng mellom miljø og intellektuell utvikling. Det mest iøynefallende er forholdet mellom oppmerksomhet og fysisk kontakt og barnets intellektuelle utvikling. Undersøkelser av tolv uker gamle spedbarn har vist at de som opplever mye fysisk kontakt, er mer interesserte i å utforske nye objekter enn andre barn. De blir rett og slett mer nysgjerrige! Det er ikke nødvendigvis den fysiske nærheten i seg selv som er avgjørende for utviklingen, men mønstrene for samhandling som dannes når barnet blir holdt og får kjærlig fysisk kontakt.

Det er også en forbindelse mellom hvor mye foreldrene snakker med barnet sitt og dets intellektuelle evner målt ved to, tre eller fem år. Det samme gjelder for hvor deltakende foreldrene er i og under lek med barnet. Forsøk har også vist at de barna som får rask

respons når de smiler, gråter eller bruker stemmen, får høyere uttelling på intelligenstester senere i livet. Den samme konklusjonen trekkes her som ved testene for berøring og fysisk kontakt - barns samspill med andre voksne og barn er avgjørende for den intellektuelle utviklingen.

 

På den andre siden har det blitt påvist at det virker negativ dersom barnet stadig opplever at noe er forbudt område når det skal utforske nærmiljøet. Dette trenger ikke bety at barnet må ha tilgang til alt som fins, men at miljøet bør legges til rette for at barnet trygt skal kunne utforske de nærmeste omgivelsene. Heller enn å møte et 'nei', bør barnet få et alternativ som viser barnet hva som er lov.

 

Læring ved samspill

Den aller viktigste formen for læring skjer gjennom samspill med foreldrene. I de første månedene foregår samspillet mellom barn og foreldre ofte ansikt til ansikt. I samspillet legges grunnlaget for mange ferdigheter. Barnet lærer om omverdenen, det får vise hva det kan og får ros for mestring. Og det får oppleve samhørighet med omsorgspersonene.

Spebarnet husker i episoder og samler på de erfaringene de gjør. Flere gode samspillsituasjoner fester seg hos barnet og danner grunnlaget for hvordan barnet oppfatter en situasjon eller person. Gjensidighet er et nøkkelbegrep i dette samspillet. Barnet øver seg på å ta egne initiativ; det viser at det forstår og svarer på andres initiativ til lek. Barnet kan vise at det ønsker å henlede oppmerksomheten i en bestemt retning eller mot en spesiell gjenstand ved å strekke seg mot eller peke på gjenstanden.

 

Instruksjon og demonstrasjon

Samspill åpner også for instruksjon og demonstrasjon. Begge disse metodene er effektive måter å lære på, og benyttes ofte i samspillet mellom barn og voksen.

Instruksjonen foregår ved å fortelle barnet hvordan det skal utføre en handling eller løse et problem. En demonstrasjon viser hvordan problemet skal løses. Dette har vist seg å være den mest effektive læringsteknikken.

 

Selvoppfattelse

I samspillet med voksne skaper barnet en erkjennelse av seg selv. Opplevelsen av å være et 'jeg', har sammenheng med hvordan omgivelsene oppfatter barnet. Et barn som får kontakt, omsorg og regelmessighet, og som opplever et positivt samspill, utvikler et positivt selvbilde og tro på egne ferdigheter.

 

Å møte barnet

Å lære et barn noe handler i stor grad om å møte barnet på det nivået i utviklingen det befinner seg. Et godt signal på om barnet er klar for en ny aktivitet, er om det fatter interesse for aktiviteten eller ei. Hvis barnet ikke er interessert, kommer aktiviteten sannsynligvis for tidlig eller for sent. Da er det to ting å gjøre - enten prøve noe nytt eller vente med aktiviteten til senere.

Det aller viktigste er kanskje å vite at hvert barn er et unikt menneske som trenger muligheter og utfordringer tilpasset sitt nivå og sin utvikling. De foreldre bør være lykkelige som ser at barnet ikke bare kan og vil, men at det også er trygt nok til å stole på sine egne ferdigheter. For den tryggheten kan det være vanskelig å skaffe seg senere i livet, samme hvor mange bøker man måtte lese.

 

Kilder:

Spedbarnsalderen, Lars Smith og Stein Erik Ulvund, Universitetsforlaget, Oslo 1999

Barndomspsykologi, Pedagogisk forum, Oslo 1997

Learning Early, Dorothy Einon, Marshall Publishing, 1998

Barns vekst og utvikling, Ulla-Britta Bruun, Universitetsforlaget, Oslo 1990

Daniel Stern - Å bli seg selv, Forelesningsrekke Høgskolen i Østfold, 2000

[Lisa & lille Noah<3]

Tusen takk:D

[Gjest]

1.

 

Det fins to typer sosialisering. Primærsosialisering er det vi kaller den første fasen av sosialisering. Dette er den type sosialisering mennesket først går igjennom, og kan i hovedsak vinkles til de grunnleggende normene et individ lærer, eller oppdragelsen. Primærsosialisering finner sted fra du er født frem til du er "voksen". På sett og vis går man igjennom primærsosialisering hele livet sitt, men i hovedsak vil man si at oppdragelsen er primærsosialiseringen. Hvordan skjer sosialiseringen gjennom primærsosialisering? Gjennom oppdragelsen lærer hver enkelt individ om samfunnets eller familiens verdier, oppførsel, normer, språk m/m. Hovedpunktet ved primærsosialisering er at en person skal lære seg de viktige byggestene for å kunne tilnære seg kunnskaper og fungere i en sosial verden jo eldre en blir. Det er mange teorier om at man må lære seg grunnstenene i en primærsosialisering før en viss alder for at man i det hele tatt skal tilnære seg denne kunnskapen. Har man ikke primærsosialiseringen vil man ikke kunne fungere i samfunnet. Derfor kan vi konkludere at første punkt av sosialisering skjer igjennom oppdragelsen, enten i hjemmet eller i den offentlige sektor.

 

Den andre fasen av sosialisering kalles for sekundærsosialisering. Dette er den sosialiseringen som finner sted utenfor hjemmets trygge rammer, slik som i arbeidslivet f.eks... Gjennom denne type sosialiseringen lærer man seg hvordan man skal forholde seg til forskjellige sektorer, slik som hvordan man skal oppføre seg i et samfunn, eller det å forstå forskjellige kulturer... Det er gjerne gjennom sekundærsosialisering at du tilegner deg kunnskap eller kan forbedre din intellekt innen forskjellige områder, slik som da f.eks matte.

 

Sosialisering skjer i stor grad overalt rundt oss. Vi blir sosialisering igjennom skolen, av personene som er rundt oss - vi er alle på sett og vis sosialiseringsagenter. Medier har en stor plass i et menneskets sosialisering... Andre faktorer kan være de forskjellige rollene vi finner i samfunnet.

 

2.

 

Kort fortalt kan det sies at intellektuell utvikling ikke er noe som skjer om ikke grunnstenene er lagt. Om et barn ikke har lært stimuli ved lek f.eks, vil ikke den intellektuelle utviklingen kunne forbedres. Kanskje kan det ha noe med Piaget's teorier (les litt om det f.eks...) Man kan vel si at intellektuell utvikling vil utvikle seg i takt med sosialiseringen ( i hvert fall slik jeg ser det...) Om en person ikke sosialiseres på riktig sett, vil barnet heller ikke oppleve en intellektuell utvikling...

 

Kanskje litt langt, men kanskje det hjalp litt=P