Gå til innhold

Noen dager bare gråter jeg å er skikkelig lei meg.


Anbefalte innlegg

Noen dager bare gråter jeg å er skikkelig lei meg.

 

Aner ikke hvorfor, blir sint, frustrert, og lei meg. Men finner ikke noe årsak eller så er årsaken ikke god nok. Blir så frustrert av dette... Føler meg så hormonell, orker ikke møte nye mennesker osv, vil bare være for meg selv, alene i min egen verden.

Fortsetter under...

Jeg tror ikke eller kan så å si vet at du ikke er aleine om akuratt dette.Jeg er i blant også veldig bekymra åsså blir jeg litt frustrert i det hele for jeg forstår ikke hvorfor jeg kjenner enn sånnen trang til å gråte.Kjenner klumpen i halsen bare vokser.Men mye kommer også av alle bekymrende tanker om det å bli mor noe jeg aldri før har vert,vil jeg bli en god mor?har jeg alt jeg trenger til den lille jenta vår.Mye som surrer å sviver i hodet å ingen ting får jeg egetlig svar på føler meg uvel og merkelig i kroppen.Er trett og sliten,gruer meg til fødsel og tenker på den "stygt sagt helvedes jobben"jeg må si opp for å slippe dem av syner og ut av hodet.Permisjonspapirer og alt det der sjøer jeg nesten ingentig av har vert på nav nå 3-4 ganger.Kommer omtrent ingen veg.Mange hinder hele tiden.....Men er ikke i tvil m at jeg gleder meg til å se den lille jenta selv om det fortsatt er litt uvirkelig.Alså nå tjaser jeg i veg om mine følelser om det ene etter det andre det gjorde litt godt men d var nok lite trolig av interesse. Det jeg egentlig bare ville si at jeg med handen på hjerte kan si at jeg føler akuratt det samme som deg.Men har et lite tips sett på e god musikk ver litt alene for deg selv da og gjerne lytt til musikken kjenner du tårene presse på slipp dem ut!Kjenn på hva du føler og tenker,ikke tenk svarene på alt men lytt til kroppen din.Det vil lette den gravids etter min egen erfaring....Håper det blir bedre etter hvert.Men husk at du kan prate med jordmor om det også hun er god å ha i slike situasjoner.Lykke til med vennlig hilsen....=)

Hei!

Jeg hadde en samtale med legen ang dette:o)jeg reagerte nemlig ganske likt det du beskriver da jeg gikk på p-piller..pga hormonene osv..og samboer spurte på første svangerskapskontroll om hvordan hormonene påvirker kroppen i graviditeten. Legen kunne fortelle at jeg kunne gange den følelsen jeg hadde med p-piller med hundre!!!!

Det er ikke rart at følelsene svinger hos oss gravide..men det er nok lurt å være obs på det for deg selv og de andre rundt deg..

Håper du føler deg bedre snart, og at du straks får en klem nå som du trenger det:o)

Jeg har det også som deg til tider...har dager hvor alt bare føles helt utrøstelig og leit uten grunn. Og det er absolutt ikke noe som kan gjøre at det blir bedre annet enn at jeg lar vær å holde igjen for ikke å gråte.

(Med mindre jeg er steder det ikke passer selvfølgelig, hehe) Men få det ut så synes ihvertfall jeg det blir bedre.

 

Sambo var litt frustrert i begynnelsen da han var redd han hadde gjort noe og følte seg utilstrekkelig og prøvde hele tiden "å få meg glad" Nå har han skjønt at dette er hormonstyrt og kommer heller å gir meg mange gode klemmer til alt er over!

 

Det er helt normalt og vi skal også være klar over at det nok blir enda flere tårer etter fødsel pga full "hormonslepp"

 

Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...