hjelp...!

[c.s.]

Er 11 uker på vei, har bodd med min spanske samboer i Spania i 7 måneder. Alt var bare så utrolig fantastisk og vi ønsket oss sterkt et barn. Jeg har hatt tanker i hodet om valgene jeg har gjort med å komme til Spania og velge å bo her + om han er den rette for meg, men har fått bekreftet mange ganger med gode tanker og stor lykkefølelse på at det er rett.

 

Jeg har i over 10 år tatt antidepressive og vet at om jeg slutter på de, så blir jeg veeldig dårlig og får masse angst, men det måtte jeg jo gjøre nå som jeg ble gravid. Har fått noen beroligende som heter Atarax som jeg tar tre ganger til dagen som ikke skal skade fosteret.

 

Men jeg ser tilbake og ser på den utviklingen som har skjedd! Jeg er et totalt anderledes menneske! Ønsker ikke nærkontakt av samboeren, tviler på valgene jeg har tatt, føler at jeg har ødelagt hans liv selv om han ønsker barnet (tanker om jeg må tilbake til Norge og reiser med barnet) ,Føler meg tom, følelsesløs, at jeg har mistet følelser for samboeren, har masse panikk, lengter sååååå utrolig hjem, gråter masse og orker ingenting. Alt er negativt, tenker av og til at jeg må ta abort og komme meg vekk!!

 

Jeg har nettopp hatt besøk av min far og kjæresten hans, så samboer mener at det burde jo gitt meg støtte, men det har jo bare gjort det verre! Jeg har pratet med min norske lege, og hun mener at jeg skal gi det f.eks en mnd til og om det ikke forbedrer seg så bør jeg komme hjem å slappe litt av.Søsteren til min samboer er psykolog. Han pratet med henne i går og forklarte alt. Hun mener at jeg er egoistisk som ikke tenker på min samboer og bare på meg selv og at jeg er umoden og burde visst dette på forhånd og ikke blitt gravid. At jeg ikke tenker på han, og bare reiser og lar han sitte igjen..at jeg må få hjelp her i spania. Men her og nå så vet jeg jo ingenting, vet ikke om jeg har mistet følelsene, vet ikke om det er depresjonen og panikken som gjør det..

 

Jeg er sååååååååååå fortvilet, sitter og gråter og orker iiingenting!

Har jeg tatt feil valg? Bør jeg ta abort??

 

Vær så snill og gi meg noen råd!

[Anonym bruker]

Det beste er at du oppsøker psykolog og starter å gå jevnlig der framover,det gjør jeg selv også. Jeg sluttet på alt av piller like før jeg ble gravid,og det fungerer veldig godt med å "bare prate" med psykiateren min.Husk,de kan hjelpe deg å få fokus på det som betyr noe,det som er virkelighet... Det er rart at ikke legen din tenkte på dette,i og med at du har vært "avhengig" av tablettene såpass lenge... Jeg tviler på at det er ditt hjerte som har disse følelsene,det høres ut som det er depresjon som er på vei innover deg igjen. De fleste tegnene på det er jo der...Kanskje du og samboeren din kan sette dere ned og skrive ned tegn for at du blir deprimert,og jevnlig følge med på det? Da slipper du kanskje å synke så dypt inn i depresjonen,da ser dere det tidligere og er obs på det og kan få hjelp der og da...Men jeg ville ikke latt din samboers søsters ord synke for mye innover meg,det var lite konstruktivt det hun hadde komt med...Husk at hun til og med ikke hun kan være saklig alltid,det er tross alt hennes bror så hun tror kanskje hun hjelper ved å "støtte" ham...Det viktigste må jo være at de tenker på deg,det er tross alt DU som betyr noe nå!!! Jeg synes du er veldig modig og flink,og du tar nok det riktige valget for både din samboer,deg og den lille

[Tony Soprano]

Bare et lite tips: ikke stol på en psykolog bare fordi han/hun er psykolog. Beklageligvis er det fullt av psykologer rundt om som ikke vet hva de snakker om. De er bare mennesker de og, ikke guruer. Ikke engang eksperter nødvendigvis. Alle kan finne på å ta en feil utdannelse. Stol på deg selv og din egen magefølelse. Du er ikke egoistisk! Det er alltid grunner til hvorfor vi føler og tenker som vi gjør!

[sol4]

hei....jeg måtte gråte når jeg leste historien din(vel.alle gravide gjør vel det) den er som min egen....jeg har akkurat flyttet til spania,med 3.barn og ny samboer.vi skal ha et fri år og barna skal gå på den norske skolen.så blir jeg gravid......jeg måtte brått slutte på mine antidep. som jeg har brukt i 6-7 år..min støtte gjennom mye rart. hormoner ,nytt liv, nytt land og baby...ble litt mye jeg gikk rett i kjelleren..så bare det svarte..jeg ville hjem til norge ville ikke ha barn illefall ikke med samboeren min han var helt teit.jeg gråt og sov .og kastet opp kunne liksom ikke bli bedre.... symtomene på antidep.er helt umenneskelige når man må slutte brått......les pakn.vedl...hele verden kunne gå under for min del det enste som hjalp meg var barna mine jeg måtte jo passe på dem ...hadde det ikke vært for dem vet jeg faktisk ikke hva jeg ville gjordt....jeg villle bare trøste deg med at dette var en uke siden....symtomene på antidep.er på vei vekk ,gråter men ikke hele tiden og kvalmen avtar???...(det får jeg heller tåle så lenge lyset er tilbake)stå på jeg hjelper deg om du trenger råd på veien

[c.s.]

Takk for gode råd. Er godt å få litt støtte og at noen sier at det er normalt i en situasjon som denne, og ikke minst høre at noen har det eller har hatt det likt. Jeg har aldri vært så fortvilet før som jeg er nå (situasjonen er også vanskelig å sammenligne med andre situasjoner..) og føler at den trygge platformen som vi/jeg hadde, brått ble revet bort.. Igjen sitter panikken.

 

Sol4 som bor i Spania, det hadde vært veldig kjekt å kunne pratet med deg om du har mulighet. Hadde vært kjekt å hørt mer om din situasjon, kanskje jeg ikke hadde følt meg så alene.. Hvor i Spania bor dere? Jeg i Marbella.

[sol4]

hei. så fint at jeg kan hjelpe,eller at vi kan hjelpe hverandre,jeg bor i rojales v.murcia,alicante..tenkte på deg i hele går og håpet at du følte deg bedre.hvor langt er du på vei, alene er du ikke uansett,kjæresten din er jo ganske vesentlig her,selv om du sikkert ikke synes det akkurat nå....husk på hva som gjorde deg så lykkelig,og du......endorfiner som du trenger nå,de kan faktisk han gi deg,ved å ta på deg ,selv om det heller ikke er kuult nå,bare forklar det for ham,og når du føler deg bedre så er trening den største kilden til endorfiner,,,ps...johannes-urt...fås på helse kost,har samme virkning som antidep.bare uten symtomer,,,prøv om du finner det....jeg ligger selv å kaster opp....og synes den største dritt sorgen er litt over,men er fortsatt usikker på om jeg er sprø....smil....klem......sol4

[Anonym bruker]

Man kan bruke Zeroxat under svangerskap, dette er nøye utprøvd i 20 år og har ikke gitt fosterskader.

[c.s.]

Hei igjen! Er det en annen måte å holde kontakt på? har du e-mail eller msn kanskje? Går nå inn i 12 uke. Hvor langt er du på vei? Hvor lenge skal dere bli i Spania? Er samboeren din norsk? JEg har nettopp hatt en samtale med min samboer, at for meg så vil det være viktig å kunne ha muligheten å reise når jeg vil til Norge for å besøke familie og venner når jeg vil (ikke vær måned eller annen hver) Og den frihetsfølelsen er viktig for meg. For han er det veldig vanskelig å forstå, og det blir diskusjon og krangling, noe som ikke gjør situasjonen bedre. Det som jeg har tenkt er om jeg ikke blir bedre, så ville jeg reist hjem en uke eller to, følt meg trygg og hjemme, og gått til legen min som jeg har hatt hele tiden og som kjenner meg og som faktis begynnte å gi meg medisiner for 10 år siden..

Det mer vi diskuterer, det kaldere blir jeg mot han, og det såååårer han så veldig. Men jeg er så opptatt av hvordan jeg har det nå, og hvordan jeg føler meg, at jeg har nesten ikke overskudd til å være god som jeg var mot kjæresten.. Vil være alene.. og helst ikke for mye prat.. men det er jo veldig vanskelig for han å forstå.

Jeg håper sånn at det vil ordne seg, og at det ikke ender med at vi splittes, og ikke minst, at jeg får følelsene tilbake for han som før.. hva skjedde?

Har du merket at du mistet interess og følelser for kjæresten?

 

Mange klemmer!

[sol4]

hei skjekk i postkassen din som du har når du logger deg inn her .har lagt inn min mail adr...til deg deg....snx klem....