Til dere som småblør, har smerter etc og som er nervøse for at noe ER galt:

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Jeg har mistet 3 ganger totalt, nå 2 ganger etterhverandre (Nov 06 og 13 Juli 07,ble gravid igjen på første el)

Av disse tre var det 2 SA (spontanborter,fosteret støtes ut og kroppen ordner opp selv) og en MA (Missed Abortion,fosteret dør og kroppen reagerer ikke på det)

 

Først må jeg si,ikke alle blødninger i svangerskapet er farlige!

 

Vi hadde et skrekkeksempel på Bim 1 Trim i Juni,da en ung jente velger å ringe legevakten fredag kveld pga blødning. Hun fikk beskjed over telefonen at dette var en spontanabort og ble satt opp time til utskrapning påfølgende mandag. Hun gråt hele helgernmøtte fastende på mandag og i siste lite tar de en kjapp UL for å se hvor langt hun egentlig hadde vært på vei. Hva var det de så? Jo,et lite hjerte som banket

 

 

 

 

 

Hvis du blør,eller er nervøs for at noe er galt, ta kontakt med legen din og spør pent om du ikke kan få en tidlig UL,eller i det minste få tatt Hcg blodprøver for å sjekke at hormonet øker som det skal.

Du taper ingenting på å spørre. MEN: Det viktigste for babeyn din er at du prøver å IKKE lese for mye om slike ting,da det ganske sikkert vil påvirke psyken og at frykten kan bli mer sannsynlig enn at noe er galt. Gå heller til legen din,istedet for å spørre om råd her inne. Alt for mange forskjellige erfringer her og her er det svært få helsepersonell.

 

En Spontanabort er mest truende rundt de dagene du egentlig skulle hatt mens,kroppen kan fortsatt gi deg den mensen du skulle hatt og at fosteret klarer seg. Men en SA arter seg som regelt som en normal mens blødning,men kan bli sterkere og har som oftest koagulert blod i seg (klumper,dette er fosterrester etc). Du vil som oftest få stikk smerter både nedentil og i rygg,kraftige mens smerter. Hvis dette bare baller seg på og det er konstatert SA av lege ved UL eller gyn un, kan du bli tilbydt en utskrapning for å få fjernet alt.

 

En MA, der dør fosteret uten at kroppen din reagerer på det. Det eneste som kan avsløre en MA er Hcg blodprøve,eller UL etter uke 5 da hjertet skulle begynt å slå. Her kan man å få utskrapning om det trengs,eller noen får noen piller jeg ikke helt har skjønt så mye av.

 

 

 

Uansett, til syvende og sist er dette DIN graviditet,det er DITT barn, INGEN skal fortelle deg hva som skjer i din kropp uten å undersøke nøye.

 

Bruk ikke Bim som en legebok,men som et forum for det er det det er- Les og lær,men husk at alle er vi forskjellige Legen din er din legebok

 

Lykke til,og vær positiv!

 

 

[millymolly&mini]

Takk for at du skrev dette:)

Det står så mye om folk som småblør -at jeg ja, ikke er så mye inne på 1. trisemester for tida.

Jeg velger også å være positiv etter ma i feb. Og kommer jeg til å småblø, er det ingen grunn til panikk...

Lykke til mamma emilie!

[smaajento]

Jeg er også enige... tusen takk for innlegget...

 

[Glajenta:)]

Ja tusen takk for rådene:)

 

Jeg synes også det virker som at folk er så veldig redde for alt her inne. Og det er trist. Så jeg har også prøvd å holde meg utenfor her en stund. Vi må bare satse på at naturen går sin gang.

 

Lykke til jenter! Dette skal gå fint:)

[3-snart4-barnsmamma]

Sukk.... Jeg tror jeg må være verdensmester i å bekymre meg! Jeg har tidligere hatt 2 spontanaborter. Har 3 barn, i to av disse svangerskapene blødde jeg litt innimellom. Er 7 uker på vei nå, blør ingenting. Men nå har jeg jaggu begynt å tenke på MA, kanskje fosteret ikke lever og kroppen min ikke gir meg beskjed?! Hjelp! Flere som har det som jeg? Ellers ser jeg at det er maaaange av dere som er på tidlig ultralyd. Er det lett å få en sånn uten videre, eller er det pga. tidligere aborter? Venter spent på svar.

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Jeg syns du skal si det til legen din, at du er bekymret. Spør om du ikke kan få en tidlig ultralyd for å få roet deg ned hvertfall. Det er ikke alle som får det uansett hvor mye de syter og klager, men du har tross alt 3 barn fra før og har mistet 2 ganger. Han burde gi deg det.

[3-snart4-barnsmamma]

Skal snakke med legen min på den første kontrollen 11/9. Pussig at det hele tiden er noe å bekymre seg for! Det får bare gå som det går, jeg teller ikke uker og dager denne gangen. Men det er moro å følge med på fosterets utvikling. Har mye lesestoff om graviditet fra de forrige svangerskapene.

Synes foresten symptomene/plagene er mye større denne gangen! Sammentrekninger i livmoren og presset ned mot underlivet kjennes veldig godt denne gangen. Tvillinger kanskje?! Enda en ting jeg "bekymrer" meg for gitt! Da hadde pappan besvimt da, han som egentlig ikke vil ha flere barn! Hjelp!