svana72 Skrevet 28. august 2007 #1 Skrevet 28. august 2007 Ja nå er jeg 35 uker på vei,å er bare sååå utrolig sliten,tar jern,men er så sliten å jeg er tung føler jeg ikke klarer noe....blir lett sint og lei meg for at jeg blir sint....Var ikke lik med forrige svangerskap,har en gutt som blir 3 år i neste mnd,og jeg bruker alt mitt overskudd på han nå,han går i barnehage heldigvis for han,er sikkert ikke morro å være sammen med meg hele dagen,klarer å la være å kjefte på han da,men orker ikke andre folk en gang ikke gå på besøk å ikke ha besøk....Huff er jo ikke noe kos å ha det slik,men har bare ikke overskudd lengre.....alt føles tungt å slitsomt.....Huff å huff flere enn meg som har det slik????
Snuppelupp og hengepupp Skrevet 28. august 2007 #2 Skrevet 28. august 2007 Jeg var sånn rundt uke 35 jeg også. Men energien kom seg veldig da jeg nærmet meg termin (uke 38-39). Nå er jeg en uke på overtid, og det er først siste uken at energien har dalt litt igjen. Nå er jeg sliten og lei, men har heldigvis ikke lenge igjen:) Håper du kvikner til, det er frustrerende å ikke orke det man gjerne vil...
svana72 Skrevet 28. august 2007 Forfatter #3 Skrevet 28. august 2007 oki det er da håp for meg også at energi nivået stiger igjenn da,flott å høre.....Du må ha lykke til med fødselen å håper ikke du går noe særlig lengre på overtid.....
Snuppelupp og hengepupp Skrevet 28. august 2007 #4 Skrevet 28. august 2007 Takk for det, er nok rett rundt hjørnet...håper jeg Men jeg har bare meg selv å tenke på da, heldige meg. Litt verre når man har en treåring man gjerne vil bruke energi på. Lykke til til deg også
Gjest Skrevet 28. august 2007 #5 Skrevet 28. august 2007 Hei! JA, jeg er også helt ubeskrivelig sliten!!! Er ca 37 uker på vei og synes hver dag er et ork. Nu har jeg da vært sykemeldt HELE svangerskapet og begynner å gå på veggen her. Klarer heller ikke noe. Har to barn fra før, men kan ikke passe minstemann alene, da løfting, skifting, etc er umulig. Prøver å komme meg ut i bil en gang om dagen, men å gå på butikken er nesten umulig. Har liksom et visst antall skritt i løpet av dagen, og når de er brukt opp, er det bare å ta det helt med ro. Kjedelig og veldig langsomt! Men prøver å tenke positivt: er i allefall ikke så dårlig at jeg må ligge på sykhuset, og så er det jo stilt og fredelig rundt meg, kan ligge på sofaen el lese og sove når jeg vil. Selv om det er tungt og er oppe 5-10 gang på do i løpet av natta. Men det er i allefall meg selv jeg våkner av og ikke en skrikende baby. Tror bare vi må "nyte" det å ha det kjedelig, vist du skjønner hva jeg mener?!?!?! Dagene går jo, og tenk hvor nært målet vi egentlig er? Men samtidig tror jeg det kan være lurt å tenke på hvor sliten man er og hvilke begrensninger en føler nå, for da kan man tenke tilbake på det når baben kommer og man gjerne savner litt "ro" rundt ørene.... Lykke til! Å stå på....
svana72 Skrevet 28. august 2007 Forfatter #6 Skrevet 28. august 2007 hehehe ja er sant det,en får bare nyte tiden som er "kjedelig" nå da,men er jo kjipt da,når man har sååå lyst til å klare ting da....lykke til....
Gjest Skrevet 28. august 2007 #7 Skrevet 28. august 2007 Ja, nå begynner det jammen å "røyne på" - er også i uke 36 og nattesøvnen er MEGET oppstykka. Det er leggkramper, halsbrann og tissing hver sin gang, og når minstegull roper fornøyd kl 07 er det bare å finne fram god-morgen-smilet. ...Og når klokka nærmer seg middagstid holder jeg på å stupe. Puh, godt å få det ut
strekkmerketrollet Skrevet 29. august 2007 #8 Skrevet 29. august 2007 ja gjett om da!! Føler meg som en 90 åring! minst. En overvektig 90 åring! Bekkenet er heeelt ødelagt (hatt bekkenløsning i over 2 år nå...så nå er jeg LEI bekkenet mitt!) Har også en del blodtrykksfall, og som skrevet over her... oppstykket nattesøvn... (halsbann, snuing i senga, tissing... Har et godt stykke å gå til badet også... ) Når da lille Hanna våkner kl 06, så er jeg mer sliten en når jeg la meg... (er det MULIG?) Hadde ikke slike søvnproblemer på slutten av forrige svangerskap... Hadde bekkenløsning da også.. hmm.... Å nå har jeg blitt FORKJØLA!!!!! F***!!!!!!! OJOJ, ble et SJIKKELIG syteinnlegg dette! makan... sorry jenter!
Propellmamma til 2 Skrevet 29. august 2007 #9 Skrevet 29. august 2007 Jeg henger meg på sytetråden (så vet du ihvertfall at du ikke er alene). Våkner sliten om morgenen etter lite søvn pga smerter i bekkenet. Kan ikke ligge på ryggen og kan ikke ligge på siden - alt gjør vondt! Snuppa på 3 år har jeg heldigvis noen timer i barnehagen og jeg er sykemeldt nå (er i uke 36). Så skal jeg liksom sitte disse timene med skolearbeid, men jeg klarer jo ikke å sitte så lenge om gangen for da tar hoftene livet av meg. Og jeg kan jo ikke akkurat ligge og tegne?! Er IKKE motivert for det heller! Må puste meg gjennom en liten tur i matbutikken pga konstante kynnere. Etter middag er jeg ferdig, da MÅ jeg bare ligge på sofaen. Så hvis mannen min da jobber sent har jeg utfordringer :-p He he, stakkars oss! Vi må bare huske på den fantastiske belønningen når vi er ferdige (og håpe at bekkenløsningen slipper taket etter fødsel :-p)
<3LillePrins<3 Skrevet 29. august 2007 #10 Skrevet 29. august 2007 Jeg er bare i uke 29 jeg... og er helt utbrent! blir lange dager på jobb, og er ikke hjemme før 22.30 om kvelden... energien tillater såvidt at jeg jobber.. hjemmet forfaller nesten, klesvasken hoper seg opp, og humøret mitt er så r*** at jeg tørr nesten ikke omgåes noen!!
Anonym bruker Skrevet 29. august 2007 #11 Skrevet 29. august 2007 Er ikke komt like langt som deg, er bare i uke 33, men så utslitt. Har et barn fra før på 2 år og har ikke overskudd til å være mamma. Så den dårlige samvittigheten vokser. Og disse gravidplagene huff og huff, husker ikke dette fra forrige svangerskap. Furte, furt........
Kahbean Skrevet 29. august 2007 #12 Skrevet 29. august 2007 Jeg føler med deg! Er i uke 25 bare og har fått hyperemesis... jeg er helt utslitt, syk hele tiden, kan lett sove hele dagen, vil ikke ha besøk i det hele tatt, klarer ingen ting, ofte trist, kaster opp masse... ja listen er lang den! Du har i hvertfall ikke så lang tid igjen. Jeg prøver å være positiv og tenker bare at det er helt verdt det! Jeg hadde det ikke slik i det hele tatt med førstemann! Men jeg har så mange venner som har prøvd lenge å få barn men ingen lykke enda... også kjenner jeg flere som har hatt SA i det siste... så vi må vel bare husk at vi er heldige som har masse liv inni magen og en frisk en som kommer ut om ikke så lenge!!! Det skal bli artig det!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå