huff hva skal jeg gjøre, trenger råd

[*Idae123]

Hei, jeg er 19 år gammel jente som er samboer med kjæresten min på 24, vi har vært sammen nå i 2år, og begge har lyst på en baby..

Problemet våres er familien min, de har et negativit syn på ting og er veldig fordomsdømmende, bestemora mi vil at jeg skal være i hvert fall 26år før jeg tenker på å få barn, noe jeg syns er teit, jeg vil ikke være 26år å få mitt første barn.

 

Jeg trenger litt råd, og kanskje få høre andres historier, som kanskje har / er i samme "sko" som meg...

 

Håper på svar..

 

Klem

[Gjest]

Heihei =) Hva med å vente et par år? Jeg skjønner godt at du er babysyk, for det er nok veldig mange på din alder som er det ;-) Men det er vel ikke noe hastverk å få barn? Grunnen til at jeg skriver dette er at du kan komme til å angre litt på at du selv valgt å bli mamma så tidlig...Det kan komme med en gang eller etter flere år. Selvfølgelig angrer man jo ikke på et barn, men kanskje litt på det at man valgte å planlegge et barn så tidlig. Hehe dette ble kanskje litt surrete, og kanskje ikke helt et slikt svar du ønsket. Jeg har blitt uplanlagt gravid selv, og har valgt å beholde ;-) men jeg skulle virkelig ønske at dette hadde skjedd om en 2-3 år istedet. Hva med utdannelsen din osv?

 

MEN hvis dere bestemmer dere for å få barn, så må dere bare stå for det valget dere har tatt. Det er sikkert mange familiemedlemmer og venner som vil være negative i begynnelsen, men når de får se barnet og at dere takler dette bra så vil de nok bli glade på deres vegner etterhvert

 

Lykke til med valget!

[oktober mamma]

hei hei jeg er selv 20år og venter mitt andre barn i oktober. utdannelsen din som hun skrev nedenfor kan du ta senere, er ikke sikkert du er skole glad nå og hvorfor da kaste bort år på skolebenken. det å få barn er kjempe stort. du kommer aldri til å angre. det er tøft samtidig som utrolig koselig.. men for all del ikke tenk som så mange gjør barn kan jeg få når jeg blir 40. du skal orke det også og masse små orker du ikke når du er 40.. stå på jente følg drømmene dine

[*Idae123]

Heisann, jeg skjønner hva du skriver å takk for at du ga meg råd, vi begge er ferdig utdannet... =)

 

klem

[*Idae123]

Tusen takk oktober mamma =) vi begge er ferdig utdannet og han har en fast jobb,vi eier et rekkehus med 5 soverrom, så alt er på en måte tilrettelagt, bare noen hundre meter til barnehage, barneskole og ungdomsskole....

 

klem

[Tulletutta]

var 19 år da eg planla babyen i magen min, så eg kan iallefall ikkje sei til deg at du ikkje skal gjere det. Men det trenger nøye gjennom tenking, og det er da ikkje familien som bestemmer dette, det er du og samboeren din som bestemmer om dette passer for deg å gjere nå.

 

Lykke til!

[Lill,<3Rikke&Patrick<3]

Hei...syns ikke du skal bry deg noe om hva andre mener om alder og sånne ting på deg selv,du kjenner selv når du er klar for det....jeg var selv 19 år når jeg ble gravid med min første...nå venter jeg min andre i januar og har ikke angra et sekund på at jeg valgte og ta vare på dem...syns ikke du er for ung....

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Føler du at du er voksen nok til å få et barn så er det vel også slik at du er voksen nok til å skjønne at dette er ditt liv og at bestemora di har ingenting å si i denne saken.

[C&B♥♀07+♂10♥ Lykkelig :)]

heihei vennen...har fortsatt ikke bestemt deg altså?? hva sier chucky om dette da? tenker han på samme måten som deg liksom....sant det de over her sier om at familien ikke har noe med dette å gjøre...dere er begge myndige og i stand til å ta egne valg...bare tenk nøye igjennom det først=) klem

[Gjest]

skjønner godt at dette med familie kan være et problem, men til siste er det jo dere som teller, men samtidig så er det lett å si. Uansett hvor mye en forteller seg at det ikke betyr noe hva andre syns, har man det alltid i bakhodet.. håper likevel familien din forstår deres ønske og respekterer det.. og hvem vet, kansje tonen blir en helt annen når det er et barnebarn og oldebarn på vei.

 

tror det var du som svarte på innlegget mitt her og

 

er jo i ganske lik situasjon.. mange (dvs. foreldre da) sier at d er så dumt nå osv. Men i motsetning til meg da, så er din kjæreste klar, og kansje i jobb også? min jobber ett år og skal så gå skole, han er derfor redd det blir økonomiske problemer og vil vente 3 år..

 

håper på liten en rundt 2011 iallfall :-)

 

Lykke til, håper dere finner ut av det!

 

hilsen meg

[Lotte-Lise]

Hei du!

 

Jeg synes det høres ut som om du har en bra situasjon for å få en baby i. Du sier dere har utdannelse, og har et hus dere kan bo i. Jeg synes det høres ut som om du har tenkt igjennom det godt. Jeg vet ikke hva familien deres sier om det å planlegge et barn, men det er sikkert basert på deres erfaringer, at de synes det er lurt av dere å vente. Det kommer jo helt an på hva slags mennesker DERE er, men det er kanskje lurt å høre på andres erfaringer når man skal ta en sånn avgjørelse.

 

Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg venter min første, det var ikke helt planlagt, men det "passer" veldig bra. Har akkurat fast jobb etter utdannelse, har vært samboer en del år, og "omverdenen" synes det er på perfekt tidspunkt.

Selv er jeg utrolig nervøs.

 

Da jeg var 18 år følte jeg meg derimot VELDIG klar for å ta vare på en baby. Jeg hadde hatt et langt forhold da jeg var 19, og bestemte sammen med kjæresten da vi måtte ta en gravi-test, at om vi ble gravide da, skulle vi beholde det.

Det hadde sikkert gått bra, men når jeg tenker på det i etterkant, innser jeg at det ville ikke skapt en ideel situasjon for meg senere. Nå synes jeg den økonomiske friheten ved å få lønn som høyskoleutdannet i fødselspermisjon er veldig viktig. Vi får så vidt betalt ned på en leilighet, og slipper å stresse med økonomien ellers.

 

Jeg tror grunnen til at jeg er nervøs NÅ, er fordi jeg innser ansvaret med å ha en baby, både psykologisk, hvordan det påvirker forholdet til samboer, hva det krever av meg i samfunnet og økonomisk.

 

En annen grunn til at det var bra jeg ikke var gravid da, var at da jeg var så ung, trodde jeg at forholdet skulle vare for alltid. Men i den alderen har men ikke så mye erfaring (dette varierer helt sikkert). Etter videregående tok jeg et år på folkehøyskole, og det ble da slutt med kjæresten. Vi trengte begge å få litt mer erfaring om forhold før vi kunne gå inn i et mer forpliktende forhold. Et par år senere ble vi sammen igjen og flyttet sammen.

 

Det jeg prøver å si er at noen er sikkert veldig modne når de er 19, du har jo en samboer som er endel eldre, så det kan godt hende du er en av dem. Men det jeg prøver å si er at, dette er nesten umulig å vite selv, før man har blitt litt eldre... Spør hvem som helst, og de kan si at de følte seg mest voksne da de var 19, men at de lærte veldig mye årene etter det...

 

Lykke til med avgjørelsen!