Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 28. august 2007 #1 Skrevet 28. august 2007 Har vært igjennom 3 prøverørs forsøk med min samboer.. han har nå mulig bestemt seg for at han ikke ønsker barn, har to fra før.. og er redd for at forholdet vårt skal kanskje også skjære seg om noen år.. og da har barn her og der.. den tanken skjønner jeg men man har da aldri noen garanti.. Så nå er tankene på hva gjør jeg nå???? Kommer han til å forlate meg?? kommer jeg noen gang til å få bli mamma??? Trenger råd...
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 28. august 2007 Forfatter #2 Skrevet 28. august 2007 Glemte å si at han har vært sammen med biomor i 16 år og det har aldri fungert..( hun er gaaal...) og ingenting er bra nok.. Stikk motsatt av meg. . Og det er nok årsaken at han er redd jeg skal forandre meg osv.. jeg vet ikke.. er bare meg selv jeg og tar vare på både han og guttene.. det er de som betyr alt for meg..
Anonym bruker Skrevet 28. august 2007 #3 Skrevet 28. august 2007 Forstår du er fortvilet. Vi er nok flere her inne som kjenner igjen historien, samtidig som alderen dessverre ikke går i vår favør. Så noen tøffe valg har det blitt når ønske om barn er så sterkt. Altså, gjøre det på egenhånd. I tillegg har du allerede hatt noen tøffe IVF runder, kanskje med dårlig sperm fra samboer (?) Selvom han har barn fra før kan endringer skje hos mannen også. Kanskje du allerede er i donor prosess siden du er inne på dette forumet...
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 28. august 2007 Forfatter #4 Skrevet 28. august 2007 vi har hatt 3 forsøk og blitt gravide på 2 av forsøkene som endte i sa.. Mannens sæd er veldig bra.. Jeg føler meg ikke i noen prosess i det hele tatt akkurat nå, jeg har det bare utrolig vondt.. vet ikke hva som skjer. Jeg fikk tips om denne siden og kanskje kunne få noen ord om hva jeg evt kan gjøre, for å oppleve å bli mor evt alene???
Anonym bruker Skrevet 28. august 2007 #5 Skrevet 28. august 2007 Å ha valgt å bli mor alene med donor, ja, så er nok dette siden. Å slite med å bli gravid med egen mann, så er kanskje 'assistert befrukting' siden for råd og forståelse ?
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 28. august 2007 Forfatter #6 Skrevet 28. august 2007 Har vært på ass. befr i lang lang tid.. men som jeg skriver så ser det ut som min kjære samboer flytter ut og vil være mer nær sine barn.. skal jeg leve med han må jeg da velge et liv uten egne barn. Fordi han ikke ønsker fler, noe som kom opp nå og ikke før??????!!!! Så da er valget enten aldri bli mor eller bli mor uten far..
StorkeMammaen Skrevet 28. august 2007 #7 Skrevet 28. august 2007 Veldig trist situasjon du er i. Om du ønsker/ikke finner noen annen løsning enn å bli alenemor med donorsæd så anbefaler jeg deg å lese litt om den prosessen på www.storkklinik.dk Har desverre ingen gode samlivsråd, men sørg hvertfall for at han forstår hvor stort barneønske du har, prat sammen! Ønsker deg lykke til.
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 28. august 2007 Forfatter #8 Skrevet 28. august 2007 Han har visst det fra dag 1... jeg var så ærlig når jeg traff han at jeg sa jeg ikke kan få barn på egenhånd og at jeg ønsker barn.. vi har vært igjennom 3 forsøk, 2 gravid men mistet.. og nå vet han ikke lenger.. og det er såå sårt.. så han vet om...
Anonym bruker Skrevet 28. august 2007 #9 Skrevet 28. august 2007 Høres leit ut dette. Men, er det samlivsråd eller råd omkring donor prosessen du trenger...
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 29. august 2007 Forfatter #10 Skrevet 29. august 2007 Selvfølgelig donor prosessen.. ingen kan hjelpe verken meg eller denne mannen.. jeg er her inne nå fordi jeg er usikker på hva jeg kan gjøre videre... Er litt nytt for meg at jeg kanskje må få et barn alene.... trodde jeg hadde en mann som elsket meg.
mamma_i_08! Skrevet 29. august 2007 #11 Skrevet 29. august 2007 Selv om du velger å få barn med donor betyr ikke dette nødvendigvis at du blir værende alene for resten av ditt liv. Jeg har valgt å bruke donor og er singel, men har for alt i verden ikke gitt opp håpet om at jeg skal finne den rette med tiden! Lykke til med hva du bestemmer deg for.
Tullemor1 & Gullemitt :-) Skrevet 29. august 2007 Forfatter #12 Skrevet 29. august 2007 Nei det er sant.. er bare så uvirkelig dette her.. jeg trodde vi var så lykkelig sammen, og at vi hadde så mange planer om fremtiden vår.. Jeg er så dypt så dypt skuffet og såret.. Men jeg skal komme over det også, jeg har såå stort ønske om barn og jeg skal få det til, så får ny kjæreste dukke opp hvis det skjer.. Fokus nå er barn .o))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå