Adopsjon?

[snøfilla - mamma til 2]

Vi tenker mer og mer på at adopsjon vil være riktig for oss hvis det viser seg at eggene mine ikke er "liv laga". 3 1/2 år med alle typer prøving tilsier at vi snart må satse på noe som helt sikkert gir oss det barnet vi ønsker oss og å bli en liten familie på 3.

 

Er det andre som nærmer seg samme konklusjon som har lyst til å dele noe tanker med meg?

 

Klem

[Lilly 79]

Jeg kunne godt tenkt meg det, men mannen vil ikke...

Desverre. Han er veldig oppsatt på at vi skal få en fra oss selv.

Skulle ønske han ville starte opp, for jeg vil også gjerne få et barn.

Helst i går, selvfølgelig!:-)

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Kunne tenkte meg det jeg også, men min kjære vil ikke.. han har jo 2 gutter fra før.. så enten må vi lykkes nå ellers så blir jeg ikke mor dessverre..

[Frk. G]

Hei!

 

Jeg og mannen min har selv snakket om adopsjon som opsjon dersom vi ikke skulle lykkes med dette heller.

Vi har vært prøvere på egenhånd i 2 år og er igang med 1 IVF forsøk. Vi har selvfølgelig ikke gitt opp håpet enda, men har likevel villet diskutere om vi var åpne for andre veier til å få barn

Begge er enige om at adopsjon er en strålende mulighet!

Vi har nær familie, som etter 3-4 års prøving valgte å adoptere en liten jente. Mens de var i prosess ble de gravide (med tvillinger) på egenhånd. Så nå er de en lykkelig familie på 5

 

For oss er adopsjon et naturlig valg dersom vi som sagt ikke skulle lykkes. Det er jo begrenset hvor mye man orker både fysisk og psykisk. Kanskje en slik prosess er det som skal til for at dere skal klare det på egenhånd?

 

Uansett, jeg hadde sett på mulighetene. Er sikker på at man blir like glad i det barne man får, selvom det ikke er ens biologiske!

Og det er mange barn der ute som trenger gode foreldre!

 

Vet ikke om dette ga deg så mye, men det er i alle fall noen av mine tanker

 

Klem

 

 

[niño74]

Vi har også begynt å prate om adopsjon som ett alternativ. Vi har jo ikke holdt på så lenge som det dere har, så vi har sagt at vi skal prøve frem til jul og så skal vi begynne og hente inn informasjon. Men har jo begynt å lese en del på nettet. Så jeg er nok endel lenger fremme enn samboer. Men vi snakker om temaet, og han er ikke fremmed for tanken. Vi har blandt annet snakket om dette med giftemål, slik at ikke det skal stå i veien for oss når og om vi kommer til adopsjonsprosessen.... Vi er jo kun samboere og reglene sier jo at man må være gift.... Ja ja, det blir mye å sette seg inn i om vi bestemmer oss for dette....

[Gjest]

Hei Snøfilla:o)

 

Vi har tenkt mye på at adopsjon er veien og gå om vi ikke skulle lykkes med ED. Vil gi ED noen sjanser først, da.

I fjor høst/vinter var vi t.o.m på et informasjonsmøte som de tre adopsjonsforeningene arrangerte hvor de presenterte seg selv:o)

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for svar alle sammen:-)

 

Jeg var på fub-dagen i våres og der var det en del om adopsjon, veldig interessant - men en laaaaaaaaaang prosess... Er veldig glad at jeg har mannen min med meg på dette. Vi har ikke barn fra før noen av oss, så da blir man kanskje ekstra gira på å få barn - uansett. Men først skal jeg altså kvinne meg opp og finne optimisme og pågangsmot til en runde i utlandet:-)

 

Klem

[Frk. G]

Ønsker deg lykke lykke til og krysser fingrene for at du får til en liten spire i det store utland

 

Mulig jeg er litt frekk nå, men jeg så at vi var på samme alder (1972) og bodde i Oslo?

Kan jeg få legge deg til på vennelisten min??

Er ny her, og har ikke så mange venner enda

Tror du muligens kjenner til Brumm?? Hun er en venninne av meg..

[Gjest Bjørnen Collargol]

Adopsjon er et naturlig valg for oss dersom vi ikke lykkes nå.

Vi skal ha dette forsøket samt evt fryseforsøk, men dersom det ikke går blir det adopsjon.

 

Vi er veldig enige og begge har lest om prosessen og forskjellige land vi kan adoptere fra. Har også diskutert om det er aktuelt med søskenadopsjon evt å ta til seg et barn som har mindre fysiske "skavanker" som kan opereres her i Norge.

 

SÅ dersom vi ikke blir gravide snart så blir det vel å starte på prosessen neste år tenker jeg. Går jo fort dette året nå :-)

 

KLÆM

[jons_gravid]

Hei Snøfilla.

 

Vil bare ønske lykke til til deg og mannen uansett om det blir adopsjon eller om dere lykkes med egne egg. Ønsker selvfølgelig at du får oppfylt ønsket om å bære frem ditt og mannens eget barn, men et adoptert barn er jo like mye deres når det først kommer.

 

Lykke til uansett hvordan barnet kommer, kjenner en som er bestefar til en liten kinajente og som blir det til en til i høst, og i den familien er det ingen tvil om hvem som er solstrålen i hverdagen i alle fall )

 

 

Lykke-til-klem fra

 

[Ophelia & Jr.]

Jeg tenker akkurat som deg; nå vil jeg snart satse tid, krefter og penger på noe som gir resultater. Vi skal ha nytt forsøk nå i oktober, men går ikke det starter vi adopsjonsprosessen. Synes IVF-karusellen er en utrolig slitsom karusell å kjøre, og når det da i tillegg ikke gir uttelling... Var det opp til meg, hadde vi nok allerede startet adopsjonsprosessen, men min kjære holder tilbake. Han vil ha med seg det siste forsøket først.

 

Masse lykke til! Før eller senere blir vi mødre, vi også!

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Hei Snøfilla. Føler at jeg kjenner deg litt, siden jeg har vært på disse siden en god stund nå og husker deg. Vi har i hvertfall bestemt oss nå, etter mitt 4. misslykkede forsøk som endte med blod og tårer i går,og jeg holdt meg hjemme fra jobben. Vi har gudskjelov startet adopsjonsprosessen i våres og venter på godkjenning. Dette er blitt lyspunktet som løftet meg opp fra nedturen i går og jeg synes det er godt å få lagt IVFstyret bak meg nå. Jeg er så utrolig sliten av alle opp-og nedturer.

Når har du siste forsøket ditt?

Jeg er å finne på adopsjonsforum heretter. Det er synd det ikke er mere aktivitet der inne. Håer du selvsag lykkes med IVF, men gjør du ikke det, finnes jeg der inne....

[Torres76]

Hei Snøfilla.

Vet ikke om du husker meg,, lenge lenge siden var jeg inne her jeg også... sammens med dere. Vondt å virkelig se hvor mange av dere som er her enda...

 

Skjønner godt at dere vurderer adopsjon etter snart 3.5 år med misslykka prøving.

Jeg må bare si ut fra det jeg om min kjære mann valgte..

Vi kom jo så langt at vi avbrøt ivf behandlingen etter alle testene og prøvene, kom alldri så langt at vi prøvde. Vi gikk for adopsjon med engang. Vi angrer ikke i det hele tatt... Nå har vi holdt på lenge, men vet at 21 mnd +/- er det et barn der framme..

 

Ønsker dere bare lykke til jeg.. og annbefaler dere om at er dere usikkre på noe så ta kontakt med de 3 adopsjonsbyråene å få tilsendt infopakke. Bare for å lese litt ..

 

Selv ja så har ventetiden kommet opp i 21 mnd i kina, så vi får tidligst tilldeling i oktober 08.

Stor klæm fra meg

[snøfilla - mamma til 2]

Lykke til med adopsjon, Tinna, kanskje vi sees på samme forum igjen på nyåret?

 

Klem

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Torres - klart jeg husker deg!

 

Tenk om vi hadde gjort det samme som deg? Da hadde vi også gått og ventet på ei kina-jente om et års tid... Men, men - det er ikke riktig å angre på det man gjorde, og vi har nok hatt godt av prosessen underveis.

 

Lykke til med ventingen, håper det neste året går fort:-)

 

Klem

[Torres76]

sant det.. kan ikke si at det er riktig å angre på det man gjorde, det var riktig valg for dere den gangen.. og riktig valg for dere nå...

Vi følte at det var det riktige valge for oss.. Vil bare ønske dere lykke til videre uansett.

 

klem.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei snøfilla )

Adopsjon ligger kanskje i løypa vår også,

vi må bare gjøre oss ferdige med prøverørs kjøret først.

Jeg håper at en tur til Danmark,kanskje spindelmikroskop og hatching,

vil gjøre nytte for dere,slik at drømmen om baby i magen blir en realitet..

Jeg ønsker dere lykke til på veien )