Min tredje fødsel:) på nordlandssykehuset i Bodø

[Dibber]

Nå er det snart 1 år siden lillejenta vår kom til verden. 23 oktober er hun født.

 

Det hele begynte natt til søndag 22 oktober, i hav ett tia begynte riene. Skjønte med en gang at det var rier for det gjorde litt mere vondt enn de vanlige kynnerne. Jeg har født to ganger før og vet at det tar sin tid med meg, derfor tok jeg et par paracet og la meg til å sove. Det var skikkelig bra at jeg gjorde! Jeg småvåknet noen ganger i løpet av natta og kjente at det jobbet, men heldigvis klarte jeg å sove helt til morgenen. Da jeg sto opp hadde det blødd litt, så jeg ringte fødeavdelingen. Den koselige jormora sa at jeg måtte ta meg en tur og få det sjekka, men at det mest sannsynlig bare var en tegningsblødning. Vi dro innover i åttetia på søndags morgen og det var et par cm åpning og ganske umodent ennå. Derfor dro vi hjem igjen. Utover dagen på søndag tok smertene seg litt opp og jeg gikk hele dagen og var litt preget av smertene. Det var bare ubehagelig, ikke direkte vondt. Fikk stelt ungene og lagt dem og så satte jeg meg ned sammen med svigers og mannen min for å se på TV. Det var en eller annen slags innsamling til noe, fikk ikke helt med meg hva det var... Svigermor begynte å ta tia på riene men det var ganske lenge mellom hver rie, så jeg avslo flere ganger mannen min sitt ønske om at vi skulle dra på sykehuset. Plutselig satte det inn med noen megarier, og de kom plutselig ganske tett. Jeg nektet og ville ikke dra, men da begynte mannen min å bli veldig stressa. Svigermor sa noe til mannen min om at "nå er det best at du får henne avgårde":) Må smile litt i etterkant for de ble litt stressa alle mann:) Jeg ville ikke, synes det er best å vente så lenge som mulig hjemme. Men da jeg oppdaget at jeg nesten ikke klarte å ga da jeg skulle opp, tenkte jeg at det kanskje var like greit å dra:) Så mannen min ringe føden og vi skulle bare komme. Den bilturen til sykehuset (halvtime) er ikke noe jeg gjerne gjør en gang til...Klarte ikke å sitte og mannen min måtte stoppe flere ganger for å hjelpe meg. Da vi kom til sykehuset greide jeg nesten ikke å stavre meg over parkeringsplassen. Det sto noen utafor hovedinngangen og røyka og h*n trakk litt på smilebåndet der vi kom:) Jaja, fikk da slitt oss opp til 7. etasje hvor jeg ble undersøkt. 3 cm åpning og umodent fortsatt. Jeg skjønte at dette kom til å ta lang tid(som det har gjort hver gang). Vi fikk miljøstua på fødeavdelinga, og det var en stor lettelse, for det er så fint der. Stor dobbeltseng og badekar. Jordmora ville at jeg skulle prøve å sove, men det var helt umulig for riene var ganske sterke. Jeg fikk en paralgin major, men kjente ingen effekt. Har aldri tatt sånn type smertestillende før, så jeg hadde håpet at den skulle virke bra. Jaja, timene sneglet seg avgårde, og jeg begynte med lystgass. Utrolig befriende! Hadde ikke klart meg uten. Mannen min sov ei stund etter at både jeg og jordmora hadde sagt at det var greit. Han syntes ikke det passet seg å legge seg å sove liksom... Da klokka ble 5 om morgenen var det blitt 5 cm åpning. Jordmora tok vannet for å få det til å gå fortere. En time etterpå var det blitt 8 cm. Jordmora ba meg si fra når pressriene kom, men utrolig nok fikk jeg overhodet ingen pressrier denne gangen. Det var veldig rart og veldig ekkelt. Etter en undersøkelse mente jordmora at babyen satt fast i bekkenet og hun mente at dette tok altfor lang tid. Hjertelyden var veldig fin så det var ingen fare, men hun ville sette drypp for å få det til å gå fortere. Hun gikk for å hente dryppet, men ville undersøke en gang til før hun satte det. Da hadde bebyen kommet seg løs og var på full fart nedover!!! Så det ble ikke noe drypp. Ingen pressrier... Jeg satte meg på en madrass på gulvet med hendene over sengekanten og satt der og presset uten antydning til å ha pressrier. Det var kjempeekkelt, husker fra de andre gangene at pressriene har føltes befriende. Men ut kom hun, min lille engel, 3440 g og 48 cm, kl 0720. En flott, men litt annerledes fødselsopplevlelse.

 

Personalet på NSS er helt utrolig fantastiske! Jeg har vært i de aller beste hender alle tre gangene jeg har født der.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Kjempe fin beskrivelse av fødselen:=)

 

[Trønderpia venter nr 3]

Flott historie da:) Er enig i at personalet på NSS er helt

fantastiske:=)

[lille_me85*Fødeklar*]

Fin fødselshistorie, har selv født en gang på NOrdlandssykehuset og skal gjøre det om igjen i Januar.

Håper jeg også får miljøstua!

[snart mor til 3]

hadde min første (og eneste) på nss jeg og..så nå skal jeg sette meg i bilen å forhåpentligvis klare å kjøre hele veien opp til bodø før nestemann kommer også... blir å starte nordover en god uke før termin, og håper å klare det...

nå skal det sies at jeg har både mor og mange kjente som arbeider på føden der,så føles veldig mye tryggere...gleder meg...

[Gerbera og avleggerne :-)]

Har også født tre ganger i Bodø, og har tre veldig gode opplevelser :-)