Skulle ønske jeg VISSTE hva jeg gikk til!

[Hilsen Aud]

Greit nok, man kan lese mye og forberede seg mentalt i det vide og det breie, men som førstegangs så aner man jo virkelig ikke hva man går til.

Hvordan kjennes smertene? Og hvordan vil jeg reagere på de? HVa vil jeg tenke om smertelindring underveis?

Det er så mye å tenke på, og jeg skulle øsnke man kunne få en "smaksprøve" på forhånd, slik at det var lettere å vite hva man gikk til...

 

Eller.... er det i bunn og grunn best å ikke vite.........?

[mrss83]

Jeg snakker mye med mamma og bestemødre, om hvordan det var for de. Og snakket med de om smertelindring. jeg har vært mye stressa med tanke på fødsel, men å snakke med de hjelper meg veldig. de er 100% ærlige og forteller akkurat om hvordan det er. jeg føler jeg får mer utav det enn hva som helst jeg kan lese!

 

det går nok bra skal du se!

[2barns mamma i juli-08??]

Hei!

 

Tro meg, GLED deg til å kjenne de første tegnene på at NÅ ENDELIG er d noe på gang når du endelig skal føde..!! Jeg GLEDET meg (ja seriøst!!!) som bare d til d skulle starte hos meg, var SÅÅÅ spent på hvordan fødselen kom til å starte, om d var vannet som gikk, eller ri'ene etc... D hele var sååå spennende synes jeg! Tror også at på denne måten så "slapper du mere av" og fødselen går "lettere/bedre" hvis du skjønner hva jeg mener.. ?

Jeg var jo kjempespent og nysgjerrig på hvordan alt dette var og føltes, og gledet meg som en liten unge på juleaften!

Og min fødsel var SUPER! (ja FAKTISK!!!) Våknet 5 på to natt til 20. februar i år med at ri'ene hadde startet, dro på sykehuset en liten time etterpå for ri'ene ble kraftigere, 1 cm åpning... ÅÅHhh,, ikke mer tenkte jeg, så jeg grep tak i prekestolen og gikk rundt om på fødestuen og vugget med hoftene som vi blir fortalt lønner seg, noe d også gjør! Slappet godt av hele tiden og ikke noe stress!! Etter noen timer var d 4 cm åpning, tok meg et bad i badekar og under 2 timer så var d FULL ÅPNING! Presset så i 15 minutter så var verdens nydeligste gutt blitt født kl 08.46!

Min fødsel tok rett under 7 timer fra jeg våknet til lille Robin kom til!

FOR EN HÆRLIG OPPLEVELSE!!!

 

(men ja så klart d gjør vondt, skulle bare mangle, men du klarer det, du er laget for dette! ) og d er fort glemt!!

Robin er blitt 6 mnd og allerede nå er jeg grønn av misunnelse på de som går rundt med mage og har veldig lyst på en til allerede!!

 

LYKKE TIL!! Slapp av og gled deg!!