Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg er i DEN formen i dag.

er det ingen av dere som har problemer med å jobbe samtidig som dere er under forsøk?

 

Jeg fungerer rett og slett ikke!

I forb. med det forrige fryseforsøket ble jeg sykmeldt i 4 uker tilsammen, og nå skal jeg på jobb igjen på onsdag. Gruer meg sånn!

Ryktene går, og alle vet hva vi driver med, for det er en liten plass.

 

Nå skal jeg ha innsetting igjen om 2 uker, og det er jo ikke bare å sykemelde seg igjen. Jeg må prøve å fungere.

Jeg klarer det ikke! Hva skal jeg gjøre, jenter??

 

Dette er 1 gang jeg har blitt sykemeldt i mitt liv, og alt er et ork.

Jeg klarer ikke tanken på sympatiserende øyne og tomprat fra noen.

Sjefen min er kjempesur på meg for at jeg ble sykemeldt, og ringte meg den dagen jeg leverte den og såa at det var min skyld han aldri fikk ferie..

 

Jeg tror ikke jeg orker mer.

 

*hjelp*

Fortsetter under...

Jeg forstår deg såååå godt! Er du så sliten som du sier, så har du din fulle rett til å sykmelde deg - også etter neste innsetting.

 

Dessuten så er det LEGEN som sykemelder, og det er hans/hennes vurdering som ligger til grunn.

 

Sjefen din har IKKE lov til å gi deg skyldfølelse for dette og si at han aldri får ferie! Det er rett og slett uhørt!!!! Mann deg opp og krev din rett!! Prøver han å gi deg dårlig samvittighet, så si klart i fra at du ikke finner deg i det!

 

All støtte til deg fra meg (jeg har heldigivs en veldig forståelsesfull sjef91

 

Klem

Takk for svar, måneskinnsjenta:-)

 

Men hva om jeg ikke får forlenga sykemeldinga mi?

Hva sier jeg evt til legen? At jeg ikke klarer å gå på jobb?

Huff.. Jeg er så nede for tiden, hadde meg en slik knekk i vinter også, men kjempa meg gjennom den.

Nå føler jeg rett og slett at jeg ikke klarer...

 

Jeg har stått på som bare det på jobb, og aldri har jeg vært syk.

Så når han mottok sykemeldingen spurte han ikke engang om det var noe alvorlig, bare buste ut at "Dette var ubeleilig for butikken, og han og kona fikk aaaaaldri ferie, de"

 

Jeg ble så paff, og ba om unnskyldning, men at det bare måtte bli sånn.

(Jeg har 2 timers reisevei en vei til sykehuset, og ved fryseforsøket må jeg alltid på minst to Ul`er før innsetting)

Da svarte han: " javel... Men håper jammen du kommer tilbake FØR sykemeldingsperioden din er over, for dette går jo ikke."

 

Nå er det snart onsdag, og jeg må krype tilbake på jobb

Livredd sjefen og komentarene hans, og ENDA et frys står for tur.

 

Jeg mista sist jeg ble gravid, og legen min mente det var viktig at jeg fikk litt tilretteagt arbeid i rugeperiodene mine, så han skrev nettopp det i SM, at jeg måtte ha tilrettelagt arb. når jeg kom tilbake.

Dette komenterte sjefen min, og sa han drev ikke forskjellsbeh. på sine annsatte, Så DET gikk ikke.

 

Jeg har hatt 7 innsettinger nå.

Skal jeg bare gi opp?

Konsentrere meg om jobb og det jeg har, og glemme babydrømmen?

Jeg ser ikke at det kan kombineres dette, lengre jeg.

 

Hulk, jeg er så trist:-(

 

Takk til dere som gidda å lese sytet mitt helt hit..

Denne sjefen din høres ikke ut som en god leder. Du skal ikke tillate han å si sånn til deg. Det er helt uakseptablet og du har funnet deg i alt for mye. Sett grenser. Du er i en sårbar og slitsom periode. Prøverør tar på!

 

Jeg håper du har en dyktig lege som du stoler på og kan snakke med. Vær ærlig med legen din og fortell ham om hvordan du har det. Si at du kjenner deg sliten og at du trenger sykemelding. Be legen om å hjelpe deg med argumenter som du kan svare sjefen din med dersom han stiller ubehagelige spørsmål. (Arbeidsgiver har feks. ikke rett til å vite hvorfor legen har sykmeldt deg. )

 

Les også litt på nettet slik at du kjenner rettighetene dine som arbeidstager. Tror du kan finne en del info på www.arbeidstilsynet.no eller også kanskje på www.helsenett.no

Uff, stakkars deg! Føler virkelig med deg.

Dette er absolutt tøft nok uten press fra jobben.Det er jo faktisk noe man er nødt til å prioritere etter så mange innsettinger, jobben får komme i annen rekke!!!

Jeg har heldigvis en forståelsesfull sjef, så for min del går det fint, selv om jeg selv syns det er utrolig kjedelig å være så mye borte fra jobb.

Jeg har selv hatt 6 innsettinger (er i den andre rugeuka på den 6.innsettingen.) Har vært sykemeldt i rugeperioden de fire siste gangene og jeg trenger det! Er så sitsomt psykisk, humøret går opp og ned + at jeg er veldig mye trøtt.Orker ikke være noe særlig sosial....

Har ingen symptomer på at det går veien denne gangen og syns det rett og slett er vannvittig slitsomt.

Etter 2 negative, 1 MA og 2 kjemiske har har de funnet ut (etter at jeg måtte be om at de tok prøver!!!) at jeg har en gen feil som gjør at jeg lettere mister enn andre og at jeg må ta blodfortynnende sprøyter når jeg tester positivt. Det er vel typisk nå, at etter tre positive prøver på rad ikke skal gå bra denne gangen når de endelig har funnet ut hva som må gjøres...... jeg er så frustrert og lei!

Har jo faktisk brukt opp mine tre vanlige forsøk uten at det da i det hele tatt kunne gå bra pga. at de ikke har oppdaget gen feilen. Syns det er litt rart at den testen ikke er obligatorisk, det burde vel egentlig bli tatt prøver når man mister en gang syns jeg, i hvertfall etter to på rad......

I følge legen er det 7% i Norge som har denne feilen, så det er nok sikkert endel av de som holder på med prøverør som har denne.....

Litt avsporing her, men uansett......

Vil uansett be deg om å ikke gi opp!!! Drømmen om barn er ikke verdt å ofre for drømmen om barn. Vi skal klare det til slutt både du og jeg!!

Hold ut og drit i sjefen!!!! Forhåpentligvis blir du gravid snart og da kan du se etter ny jobb i permisjonstiden!

Er du organisert kan du jo ta opp problemet med foreninga og be om hjelp, sjefen din har ikke lov til å behandle deg på denne måten!!!!

Lykke til vidre!!!!

Annonse

Huff dette hørtes lite trivelig ut du. Makan til oppførsel av en sjef. Er det bare du som har problemer med han som sjef eller opplever flere han slik? Da tenker jeg generelt. Isåfall skulle dere gått sammen å bedt om å få snakke litt med han og forklart hvordan dere opplever han som sjef. Så slipper du å ta hele kaka og skyllebøtta selv. Når dere så har snakket med han kan det jo hende han ser litt annerledes på hele sjefsrollen sin? Vi gjorde det på en arbeidsplass jeg hadde for noen år tilbake. Vi hadde en sjef som var veldig SJEF. sa det han tenkte om ting uten å tenke på de ansattes følelser. Har du vært ærlig med sjefen om at du driver med IVF? Eller har du kanskje sagt du er sykmld for andre grunner så har han funnet ut at det var på annet grunnalg du var sykmld? Tror det er veldig viktig å være åpen om at man holder på med slikt. Det kan lett bli misforståelser og at "hun er jo bare sykmld hele tiden!" og slikt blir det snakk om. Det er jo ikke noe å skamme seg over at man trenger litt hjelp til å få barn? Og du trenger all hvile du kan få,for du stresser nok med tanker og slikt under et forsøk. Har du ingen du kan snakke med om ting,slik at du føler noen forstår deg? Har du tenkt på å skifte jobb kanskje? Er ikke sikkert det er noen løsning i lengden,men akkurat nå kan det kanskje være det? Han sjefen din virker veldig lite forståelsesfull spør du meg. Masse klemmer til deg! :)

Tusen takk forlange og ikke minst FINE svar fra dere begge.

 

Jeg er så redd for å ikke få forlenget Sm lengre i og med at jeg allerede har vært Sm i 4 uker tilsammen.

Og så ble det jo litt spes. i og med at jeg hopper rett på nytt forsøk:-(

 

Legen min er veldig klar på det at jeg IKKE er syk, og det er jeg jo enig i.

Ikke fysisk iallefall... Men jeg må bare spørre... Når dere har vært SM i rugedagene, synes dere ikke det er helt forferdelig å dra på jobb etter en neg. test???

Jeg klarer det ikke mer. Jeg føler meg utbrent og oppbrukt, og vet virkelig ikke hvordan jeg skal løse denne floka jeg sjøl har satt meg i.

 

Og jeg har jo ikke akkurat god tid heller, onsdag er det på`n igjen.

 

Du har jammen hatt ditt du også, lillelilly!

Men supert at du nå får Bf, det er da iallefall hjelp og få!

Og gravid har du jo fått bevis for at du kan bli:-)

 

Mange klemmer til dere!

Jeg gir meg aldri! Etter mange pp og like mange skuffesler, 2 negative forsøk, 3 ma'er med utskrapning i full narkose, er jeg slett ikke klar for å gi meg. Jeg er sta, og jeg vet vi skal klare det! Det er tøfft når det står på, men det som jeg tror "redder" meg er at ingen på jobben vet noe!

 

Jeg har 14 ansatte under meg, så jeg skal være deres "klippe". Når de er syke, skal jeg være der for de andre og løpe dobbelt så fort. Dette er noe jeg har valgt, så det skal jeg bare akseptere. Jeg kan ikke kjefte på de ansatte hvis de melder seg syk, men jeg kan være der og backe dem opp sånn at det ikke skjer! Jeg har vært heldig å kunne planlegge fridag på utaksdagen, dette er det eneste jeg har vært borte fra jobb i forbindelse med alle disse forsøk. Jeg har aldri hatt bivirkninger eller brutt sammen, så jeg biter tenna sammen og kjemper en stille kamp. Selvfølgelig har jeg et par gode venninner som jeg kan snakke med - og ikke minst dere!

 

Kanskje du skal åpne deg for dine kolleger - nå når de allikevel vet? Det blir lettere å få forståelse hvis man innvier dem i denne kampen og du slipper all sladder når du selv bestemmer hvordan det legges frem? Sjefen din har ikke rett til å si sånt til deg, at du ødelegger ferien, så det skal du ikke ta deg nær av!

 

Lykke til videre :o)

 

klemmer fra

Syns ikke det er noe særlig å gå tilbake på jobb etter negativ test, men man må jo før eller siden......like greit å hoppe i det.....

De på jobben er klar over situasjonen og jeg sier i fra hvis jeg ikke orker å snakke om det og det blir akseptert. Prøver så godt jeg kan å holde "hodet over vannet", men det er jo tøft!

Kundene jeg snakker med på telefonen vet jo heldigvis ingen ting og jeg er utrolig glad for at sjefen er forståelsesfull!

 

Heisann....

Er en til som ønsker å gi opp oxo.....

Men det er som regel et par dager etter neg. test... også tenker jeg...

at jeg kan jo ikke gi meg... Det må jo funke en gang..

Det å møte opp på jobb etterpå er utrolig tøft.....

Denne gangen testet jeg neg. på lørdag..så var det barnedåp på søndag hvor jeg atpåtil skulle være fadder....Det var ikke så enkelt å holde seg..

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...