Kaja kom 13 dager forbi termin

[Marolla]

Det hele begynte da vi var på ctg på sykehuset klokka 15 siden jeg hadde kjent så lite aktivitet i forhold til det jeg vanligvis kjente. Fikk noen sterke kynnere, men regnet ikke med at det var starten på noe siden de alltid ga seg da jeg reiste meg opp. På vei hjem fra sykehuset bare fortsatte sammentrekningene. Tenkte at det kanskje var fordi jeg satt i bilen at de fremdeles kom, så jeg var veldig spent på om de kom til å forsvinne. Vi kom hjem og sammentrekningene bare fortsatte. Satte meg med laptoppen på fanget i sofaen og begynte å ta tiden på de. Det var jevnt 6-7 min mellom de til klokka ble 9 på kvelden. Da var det under 5 min mellom hver, men var ikke vonde. Går i dusjen for å sjekke om de forsvinner, men det gjør det heller ikke da. Begynner å gå opp for meg at dette kan være fødselen! Klokka elleve finner jeg ut at jeg kanskje skal legge meg og sove siden riene ikke er så vonde. Plutselig begynner de å bli ubehagelige, men likevel ikke smertefulle. Går ennå en gang i dusjen og roper på Benjamin. Ber han om å ringe til føden, for jeg blir plutselig litt usikker på om ikke det kan lønne seg å gjøre nå siden det er 4 min mellom hver. Vi snakker med de, og blir enige om å ta turen inn til Elverum. Under bilturen kommer riene med 2 og 4 minutters mellomrom. Annenhver ri er 30 og 50 sek lang. Halvveis begynner riene å bli såpass at jeg må puste meg gjennom de. Vi kommer til Elverum rundt halv ett.

På føden treffer vi på ei veldig hyggelig svensk jordmor som heter Cecilia. Hun snakker med meg om hvordan jeg opplever riene og setter på meg en ctg. Riene ser jevne, fine og kraftige ut så hun sjekker åpning. Det viser seg at åpningen er på 2 cm ,så hun vil ikke sende oss hjem. Klokka var da 2. Benjamin spør om når sånn ca fødselen kan være ferdig, og hun svarer ca klokka 11 - 12 siden førstegangsfødende gjerne åpner seg èn cm i timen. Mens jordmor finner frem ei slik lekker sykehus truse, bleie og skjorte, så går jeg på do. Føler at jeg må bæsje (det må jeg også) men får det ikke til. Etter at jeg hadde skiftet, så vil jordmor at jeg skal prøve å legge meg ned for å slappe av. Jeg gjør et forsøk på å ligge, men har ingen sjanse på å klare det. Tilbyr senga mi til Benjamin, for jeg hadde ikke tenkt til å bruke den! Så da går jeg rundt rommet og tuller med Benjamin og er veldig spent. Spiser et eple og drømmer om å legge meg i badekaret. Jeg hadde ingen planer rundt fødselen min untatt at jeg ville bruke badekaret. Prøver flere ganger å gå på do, og får det til slutt til.Benjamin kommer inn og lurer på om alt går bra. Så trekker han i snora ved siden av doen for å teste den. Han tror det er ei snor som skal hjelpe meg opp av doen, men det er jo alarmsnora Så jordmor kommer og lurer på om det er noe galt. Forklarer henne situasjonen og hun ler Så går hun igjen. Går så inn i dusjen for å prøve det som smertelindring. Riene kommer nå annenhvert minutt, og jeg syns ikke dette er noe morsomt lengre. Begynner også å bli sliten av å stå så mye. Sitter da på krakk i dusjen og tenker for meg selv at dette kommer jeg umulig til å klare hvis det skal være slik til klokka 11. Benjamin begynner å stryke meg på ryggen og magen under riene. Det var veldig godt!

Tenker fremdeles på å bade og sier dette til Benjamin. Han spør om han skal tappe i karet, men jeg vil at han skal ta kontakt med jordmor først. Jordmor kommer og vil ta en rask ctg mens Benjamin tapper i vannet. Jeg nekter å legge meg ned, så ctg må hun ta mens jeg står! Jeg hører vannet renner og lengter etter å legge meg oppi badekaret, men så føler jeg et knepp... kjenner at bleia fyller seg og jeg ser på jordmor. "Vannet gikk" sier jeg, og håper så inderlig at det ikke skal ha noe å si.

Jordmor ber Benjamin om å stoppe vannet, for hun vil sjekke åpning og feste en elektrode på barnets hode før hun bestemmer om jeg kan bade. Elektroden festes og 6 cm åpning konstanteres. Klokka er da rett før fire. Står så med lystgassen mens jordmor sjekker hjertelyden og finner ut at dette går for fort til at noe annen smertelindring enn dusjen og lystgass går nok ikke.

Hun går for å hente det utstyret hun trenger og jeg går i dusjen nok engang. Syns ikke det har noen virkning, og lystgassen virket heller dårlig, -så jeg føler meg temmelig desperat! Kommer så på at at mamma har sagt at det er fint å fokusere på noe annet under riene, så da ser jeg for meg mamma som sier strengt "PUST MARIA,-PUST!!!!". Syns det virker helt strålende,-for en sint mamma er jo det siste man vil ha! (Mamma lo høyt da jeg fortalte henne dette etter fødselen) Benjamon prøver å stryke igjen, men nå er han enten for varm, klam eller kald! Bra blir det iallefall ikke!

Jordmor kommer inn igjen og jeg klager på at jeg ikke klarer mer. Det er ingen pause mellom riene. Drømmer litt om en angreknapp.

Så blir jeg koblet på ctg-maskina igjen klokka 04.45 og jordmor lurer på om jeg føler bæsjetrang. Nei sier jeg når ria kommer.... JA!!! roper jeg når den er over. På dette tidspunktet er jeg fryktelig sliten av å stå og finner ut at nå gjør det så vondt uansett at det kommer nok ikke til å være noe forskjell på smertene når jeg står enn det gjør når jeg ligger. Riene hagler på og jeg får beskjed om puste inn i lystgassmaska. Det har jeg ikke lyst til, for lystgass var ikke noe for meg! Får beskjed av jordmor om å puste inn i den likevel, for nå er det oksygen i den som babyen trenger. (Fikk vite i ettertid at hjertelyden falt til 45 under riene, for lillemor hadde strengen stramt rundt magen.)

Jordmor ville at jeg skulle snu meg, men jeg nektet. Jeg lå på siden og pustet inn i masken slik mamma sa at jeg skulle gjøre, så det var ikke snakk om å forstyrre meg her! (Benjamin hadde visst lurt på om han skulle hjelpe til med å snu meg, for barnepleieren hadde sagt at jeg måtte legge meg annerledes i tilfelle de måtte presse henne inn igjen!)

Med den ene hånden holdt han foten oppe, og den andre hånden ble salig klemt ihjel av meg. Pressinga gjorde veldig vondt

syntes jeg, og jeg syns ikke at pressriene var en befrielse som så mange andre har beskrevet de som. Men jeg hadde ikke noe annet valg enn å presse, for makan til krefter det er i de riene! Klokka 0509 17 juni kom babyen ut,4650 gram og 51 cm, og jordmor fikk streng beskjed av Benjamin om å ikke si noe om kjønnet, for det ville jeg se selv. Jeg hadde ikke tenkt tanken på å spørre hva kjønnet var, for jeg var jo sikker på at det var en gutt! Men ut kom lille jenta og vi var begge i sjokk. Fikk henne opp på magen, men jeg klarte ikke helt å forholde meg til henne, for jeg syns syinga gjorde så vondt.(Revnet litt innover og ytterst i huden nedover mot rumpa.)Benjamin klipper så navlesnora og får henne på sin brystkasse.

Får lillesnuppa tilbake og så pupper vi for første gang. Benjamin henter mat til meg og tar med snella til sitt første stell.

Klokka halv ni sier vi hadet til Benjamin og legger oss. Først når jeg våkner får jeg den "O'store" morsfølelsen.

Det var ikke så morro å være i fødsel akkurat der og da, og jeg vurderte lenge å la Kaja bli et enebarn rett etter fødselen, men nå ser jeg at det ikke var så ille, og at fødselen min var kjapp og enkel.

 

Nå bare koser vi oss hjemme, og Kaja Martine er bare en snill og søt bæsjemaskin

[VinterSol+2]

nydelig historie.. hihi

også stakkars benjamin som dro i snora,,, hihihi

 

Gratulerer så mye med vesle Kaja, henne ventet vi jammen på!!

 

[Skurvelurven]

Gratulerer så mye:)