Så FORBANNA!!!! Litt langt

[Sol + spire]

Snakket akkurat med jordmoren der jeg bor om at hun skal komme på hjemmebesøk. Alt det der var greit og vi hadde en grei samtale. HELT til hun spør meg om hvordan det går med ammingen. Jeg sier at det ga jeg opp ganske fort etter at jeg kom hjem pga at vi hadde store problemer med å få det til. Jeg lå i 2 timer hver gang før lillejenta i det hele tatt fikk tak. Når hun først fikk tak så ble det også feil og jeg fikk så sår brystvorte at det begynte å blø til slutt. Hun klarte rett og slett ikke å få tak på den andre brystvorten. Jeg prøvde også ammeskjold, men det gjorde også ubeskrivelig vondt. Da ble jordmoren nesten sur på meg. Det gikk rett og slett ikke an å gi opp så tidlig!! "Mor og barn har ofte startvansker" fikk jeg beskjed om. Hun hadde den nedlatende holdningen til meg. "må ikke bare gi opp"

 

Hvorfor skal jordmødre og helsesøstre bli sur på deg når du forteller de at du ikke fikk til ammingen?? Jeg synes det er stygt gjort når en har gått igjennom en prossess av tårer og fortvilelse og tenkt tanker som at jeg er ikke noe god mor om jeg slutter med ammingen. Alt dette ble glemt etter at jeg begynte med mme og så hvor fornøyd jenta ble. Sover om natta gjør hun også. La på seg med en gang vi startet med det.

 

Jeg lurer på hvor lenge varer startvansker da???? Og hvor mye skal et barn gå ned i vekt før helsesøster/jordmor godtar mme???

Jeg synes de drar denne ammingen alt for langt. For enhver pris skal det ammes og ingenting annet er godt nok. Hadde jeg fortsatt med ammingen hadde jeg sikkert lagt på psykiatrisk nå.

 

Finnes det virkelig ikke noen jordmødre/helsesøstre som faktisk er litt medmenneskelige og forstår dette problemet??? Vi er da for pokker ikke noen dårlige mødre selv om vi gir mme. Jeg gjorde det som jeg mente var best for datteren min der og da. Hun var sulten og jeg klarte ikke å høre på at hun gråt seg i søvn pga sult. Så jeg ga henne flaske og alt ble så mye bedre. Det kaller jeg ikke å være en dårlig mor.

 

Huff nok syt.

 

Var deilig å få det ut. Blir spennende å få jordmoren på besøk. Nesten så jeg håper hun sier noe om at jeg ikke ammer. Da skal jeg gi henne inn! For dette har hun ingenting med.

 

[Gjest]

Det er desverre jobben deres. Og jeg tror også for mange av dem er det et lite desverre. Jeg ville trodd at mange tilsynelatende var indoktrinert med amme-propaganda på jordmorskolen.

 

Men de er mennesker på innsiden. - Og jeg har opplevd at selv den strengeste jordmoren og helsesøsteren tiner opp og gir masse medfølelse når du bare forklarer dem at dette er ikke et enkelt valg for deg, og du gjerne trenger råd fra dem om hvordan du kan gjøre det beste for barnet ditt. (Ja, for det er ikke bare mm som er det beste!)

 

Hilsen ei som har vært inn og ut av sykehus, møtt masse motbør, hatt dårlig samvittighet og kommet ut av det med skinnet i behold og hodet høyt hevet!

[Matja]

Blir veldig lei me på dine vegne Julie! Det skal ikke være sånn!! Dessverre er det mange jordmødre som har fått dette med amming inn gjennom ammegeneralen Gro Nylander, og nesten blitt hjernevasket i mine øyne. Som om ingenting er bedre.

 

OG NEI, JEG ER IKKE I MOT AMMING!!!!!!

 

Når jordmoren ser lille gullet ditt og at dere har det bra sammen og at barnet legger på seg som det skal, så er jeg sikker på at hun ser saken fra et mer positivt hold. Som Seier sier over her; De er jo mennesker, tross alt

[Sol + spire]

Ja får håpe jeg får en positiv opplevelse når hun kommer på hjemmebesøket. For meg betyr det alt at lillejenta har lagt på seg og trives uavhengig av på hvilken måte hun har oppnådd dette på, Skulle bare ønske at jordmødre/helsesøstre kunne gledet seg med oss som tross alt er nødt til å mate med mme. Ikke fått oss til å føle oss mindreverdige. Vi har valgt å gjøre dette av spesielle grunner, ikke pga at vi ikke vil amme. For jeg skulle ønske at jeg kunne det!!

 

Er du jordmor, Matja? :-) I såfall tusen takk for at du har denne innstillingen. Det er bra det finnes enkelte som ikke er så i mot mme. :-)

 

HI

 

 

[Gjest]

Uffja dette er det så mange som opplever. Jeg var utrolig heldig og fikk en helsesøster som sa: Man skal ikke amme for enhver pris! Å så utrolig deilig det var og veldig sant. Amming skal være like mye kos og er det ikke det er det selvsagt en fin løsning å velge det nest beste. Mme er en god erstatning og det blir like fine og friske barn av det også.

 

WHO har kjørt på med amming i mange år og Norge bærer veldig preg av det(spesielt med Gro Nylander i spissen, uff angrer nesten på at jeg kjøpte boka hennes da jeg ble gravid). Men nå er det faktisk sånn at WHOs "ammepropaganda" hovedsakelig er rettet mot u-land der det ikke er tilgang på rent vann og som generelt har dårlig med mat og hygiene. Dette gjelder jo ikke Norge. Stod en artikkel om dette i Aftenposten. Jeg skal sørge for at mitt barn får vitaminer og alt hun trenger gjennom kosten og er helt sikker på at hun ikke kommer til å få varige men av at jeg har gitt mme...hehe må le litt altså

 

Dere skal kose dere med matingen mener jeg, fortell helsesøsteren disse følelsene. Det er det mange som trenger å høre!

[Mamma til to tette]

Skjønner godt at du blir sint. Selv ble jeg så oppgitt da jeg kom til helsestasjonen med en pjokk som hadde gått ned i vekt og så ut som en liten fugleunge og likevel så ga hun ikke en fortvilet nybakt mor at hun kunne prøve mme. Neida, skulle bare amme mere. Men jeg hadde jo ikke melk så ammet 24/7 uten at det hjalp. Jeg var så langt nede da at jeg klarte ikke å bli forbanna. Og da jeg ga den første flasken så følte jeg at det var gift...men så var det som om jeg fikk en helt ny baby, han var så fornøyd, mett og trøtt som han aldri hadde vært før. De nærmeste rundt meg som insisterte på mme sa i etterkant at de virkelig ble redd da de så pjokken vår naken, forferdelig tynn, det samme så HS og hvordan kunne de la det gå slik? Fortsatte en mnd med dårlig samvittighet, pumping og styr men jobbet jo døgnet rundt med å få ut 50-60 ml og det var det jo ikke verdt. Men ga meg ikke, ville vite at jeg hadde gjort max for å få det til. Det slitet kunne jeg godt sett at hs godkjente. Men nå tenker jeg jo "Hvorfor er jeg så opptatt av hva de tenker?". Men som nybakt mor er man jo så sårbar, vil bare være den beste, mest naturlige gode moren i verden. Nå ser jeg på vår lille gutt som vokser, trives og sprudler av glede at jeg er en god mor. Så ta gjerne igjen hvis du føler for det, de trenger å høre at det finnes andre råd enn "amme mer, amme mer, amme mer".

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, det er så trist at man skal oppleve sånt når man er sårbar, nybakt mor synes jeg...

 

Vi slet også veldig med ammingen og jeg blødde og fikk brystbetennelse og etter hvert ville ikke lillegutt ta verken det ene eller det andre brystet. Han skreik og jeg gråt omtrent like mye. Gikk og gruet meg til han skulle ha mat for jeg hadde så vondt og visste at han ble frustrert av å prøve å få tak i brystet og sannsynligvis var utdrivningsrefleksen min dårlig, så han fikk ikke mat med en gang og ble fryktelig frustrert. Etter mye snørr og tårer og trøst fra mannen min gikk vi over til flaske og jeg pumper fortsatt litt, men skal trappe ned nå og bare konsentrere oss om flaskingen.

 

Men, uansett, det jeg egentlig ville fortelle var at sykehuset glemte å sende over papirene på at lillegutt var født (eller de ble borte i posten, ikke vet jeg...), så helsestasjonen fikk da altså ikke beskjed og da jeg ringte dem etter to og en halv uke ble de veldig fortvilte. Spurte hvordan det gikk, og spesielt hvordan det gikk med amminga. Da sa jeg at det hadde oppstått store problemer som gjorde at vi hadde gått over til flaske. Fikk ikke annet enn støtte av helsesøster. Hun var veldig lei seg for at ikke de hadde kunnet hjelpe meg tidligere, men nå når vi hadde tatt valget om å gi flaske, så var dette det riktige valget og jeg måtte slutte å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke ammet lenger. (Gråter fortsatt når jeg tenker på at jeg har sluttet amming, men vet at det nok er best for oss alle...) Det var bare så utrolig godt å få støtte fra helsesøster. Jeg var så redd for å bli skjelt ut. Synes det er litt synd at ikke alle helsesøstre og jordmødre kan være støttende når avgjørelsen om å slutte å amme er tatt. Det er en tung avgjørelse og da trenger man støtte og ikke kritikk. Og som i tilfellet med Mamma til aprilgutt burde de jo absolutt ha anbefalt mme.

 

Synes det er helt forferdelig at man skal gråte og synes man er en dårlig mor fordi man gir mme, men den følelsen sitter godt i altså... Vil bare ønske alle lykke til med flaskingen og jeg håper at helsesøster/jordmor er mer forståelsesfull overfor HI når hun kommer på hjemmebesøk!

[Sol + spire]

Jeg hadde litt av det samme problemet som deg "mamman til Emil." Jeg har flyttet etter fødselen og måtte få fødselsmeldingen sendt fra helsestasjonen på min gamle adresse til min nye. Det var ikke bare enkelt. Først i dag 20 dager etter fødselen har helsestasjonen på min nye adresse fått meldingen. Så det føles litt urettferdig at de behandler meg på denne måten når det har gått så lang tid. Og jeg har ringt og ring ang fødselsmeldingen uten at noen kunne fortelle meg hvor den var.

 

Jeg takker så mye for all positiv feedback..Det er godt å vite at en ikke er alene, for det føles som om en er alene. En er jo følsom i barseltiden og er veldig mye alene hjemme sammen med barnet og en får tid til å tenke masse rare tanker. At noen mener at det du gjør ikke er rett gjør det ikke noe bedre. Men jeg skal ta til meg alt dere har skrevet og stå på mitt. Dere har hjulpet meg masse!! :-) Hjelper at det er flere i samme situasjon.

 

En stor klem til dere alle:-)

[stinelin81-3 smågull]

Det er så ymse hva man får høre altså...alt avhenger av at man får en helsesøster som har litt gangsyn og sunt vett. Det er klart de skal oppmuntre oss til å prøve og ikke gi opp med en gang... men de må også innse at ofte går det bare ikke.

 

Jeg fikk kjøttsår og betennelse...og helsessøter sa SLUTT! Så deilig:) Kjenner fortsatt stikk når jeg tenker på at jeg ikke fikk det til... men det forsvinner når jeg ser hvor bra vesla har det nå.

 

Kos dere med flaske barna deres!!

[Gjest]

Julie og lille Amelie Isabelle

 

Har det samme problemet selv. Ikke på bersel vel og merke med med den HS vi ble tildelt på helsestasjonen. jenta mi er nå 3 mnd,. og storfornøyd med MME. Hun legger på seg som hun skal, sover godt og er ei blid og fonøyd lita jente. men HS, mener fortsatt at jeg burde amme. Hun maser om det HVER gang vi er der. Jeg ble kjempelei meg da jeg ikke fikk til amminga, og det gjør jo ikke saken noe bedre av at HS maser maser og atter maser om at det er best å amme..

 

Det er ikke best å amme, hvis babyen ikke får i seg nok mat. det er ikke best å amme hvis mor blir sliten av å prøve og prøve, dette smitter over på babyen..

 

Finnes det helsepersonell som tar høyde og hensyn til disse tingene..??

 

Jeg har nå sagt at jeg ikke kommer tilbake til helsestasjonen om jeg ikke får ny HS. For jeg føler at hun motarbeider meg. det er stress nok med en baby alene, så jeg har ikke kapasitet til det på toppen..

 

Det første døgnat jenta mi levde, så fikk hun ikke i seg met pga hun ikke fikk tak i puppen.. Hun bare skrek og skrek, og jeg er så enig i at man IKKE er en dårlig mor om man gir barnet sitt mat MM eller MME har ingenting å si..

 

Men desverre så er det sånn at noen er innmari nazi på det med amming. bare synd at vi som ikke fikk det til skal få de HS. Syns de kunne ha gitt oss noen som forstod. Vi er lei oss nok som det er..

[Sol + spire]

Ingrid Kristin 20.05.07

 

Synes det er helt forferdelig at slike mennesker i det hele tatt finnes i slike jobber når de ser på oss som ikke ammer som mindreverdige. Som du sier så følte vi det tungt at vi måtte gi opp ammingen og at andre skal rakke ned på det ikke gjør det noe enklere.Og i hvert fall ikke folk i helsevesenet som en faktisk forventer å få hjelp av.

 

Jeg kommer nok til å legge inn et nytt innlegg etter tirsdagen når jordmoren har vært her. Må sikkert få ut mer frustrasjon er jeg redd. For hun er sikkert ikke noe annerledes innstilt enn hva hun var på telefonen til meg.

 

Så dere hører sikkert fra meg igjen....:-)

 

Har nytt nick :-)

 

HI (Julie og lille Amelie Isabelle)