Jeg ønsker meg en normal fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg er rett og slett satt litt ut av meg selv nå, da beibien fortsatt ligger i seteleie i uke 37. venter å komme inn for en samtale ang vendig av barnet, setefødsel eller KS. River meg i håret med tanke på alle disse valgmulighetene og leser fordeler og ulemper med alle. Det er det jo selvfølgelig også med en vaginal fødsel men for meg ville det vært det mest naturlige, jeg ønsker å oppleve å få jobbe med kroppen min under riene. Har noen av dere som skal ha KS prøvd å vending pga seteleie? Har hørt at det er en viss risiko med dette også, at det kan ende i haste KS og at det er en ikke videre behagelig opplevelse. Hvordan i alledager klarer dere å forberede dere på KS???

[Anonym bruker]

Ingen problemer.

 

Spørsmålet er:

Hva er målet?

 

Svar:

Et sunt og raskt barn etter fødselen, og en sunn og rask mor etter fødselen.

 

Ser man på det helt sakelig (uten følelser og drømmer) og vurderer risikoene opp mot hverandre er svaret enkelt: KS

[chianti70]

Føler som deg, bare at jeg har en baby som ligger med hodet bakover. Jeg skal tilbake til UL i uke 37 for å sjekke om han fortsatt har tenkt å ligge med nesa først. Om han gjør det, tror jeg at de vil la meg gå frem til termin for å se om han da har snudd seg med bakhodet riktig. Hvis ikke så blir det kanskje KS for meg også, men jeg vil også som deg, helst ha en vaginal fødsel.

Men, UT MÅ'n! Så jeg tenker at jeg får forberede meg på at endringene kan komme fort i forhold til fødselsmetode, og jeg får ta det som det kommer. Jeg vil også kunne jobbe med kroppen, men jeg forsøkte det sist før det endte i akutt keisersnitt, så jeg ville heller velge et planlagt KS hvor jeg er bevisst enn å måtte slite meg ut med rier først og så være i narkose når babyen kommer til verden.

Du må ta det som det kommer. Når du er nærmest sprekkeferdig og sliten etter å ha gjort så godt du kan lover jeg at du er takknemlig for å få bare få hjelp til å få barnet ut.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Anonym, jeg synes den vurderingen din var litt vel enkel. Har tidligere hatt et (udramatisk) akutt keisersnitt.Jeg står nå i en valgsituasjon der jeg må vurdere om jeg ønsker en såkalt "prøvefødsel" eller planlagt keisersnitt. Ved førstnevnte er jeg lovet at jeg vil bli fulgt opp tett under fødselen og at terskelen for å ta keisersnitt vil være forholdsvis lav hvis ikke progresjonen går som den skal - altså at jeg vil slippe å være i fødsel i 30 timer først, slik det var tilfelle sist.

Jeg ønsker selvfølgelig å ta den avgjørelsen som fører til minst mulig risiko for komplikasjoner både for barnet og meg, og ender ikke så lett på samme konklusjon som deg. Hvis jeg var sikret en vaginal fødsel uten komplikasjoner, som jo er tilfelle for de fleste, så ville jeg uten betenkeligheter velge det framfor keisersnitt! Men så er det alle tankene på hva som kan komme til å skje..

Jeg følte meg forresten slett ikke "frisk og rask" etter forrige fødsel med keisersnitt; det var vanskelig i det hele tatt å bevege seg i dagene/uken etter fødselen uten sterke smerter, og operasjonsarret var vondt i mange måneder etterpå. Nå har jeg også en liten villstyring under to år som ønsker å bli løftet, kost og herjet med, og jeg skulle så gjerne vært i stand til å dekke disse behovene hos han etter fødselen.

Når det gjelder det å jobbe med kroppen og riene osv, så syns jeg det er en oppskrytt greie som jeg gjerne unnværer med glede.. å unngå smerter vs sorg over å bli snytt for en vaginal fødsel, er ikke momenter som inngår i dilemmaet mitt; jeg ønsker bare at alt skal være bra etterpå..!

[chianti70]

Godt svar på hvilket dilemma dette er Anonym nr 3! Har de samme tankene svirrende rundt i mitt hode. Jormor liker dårlig begrepet "prøvefødsel" da, men det er ikke noen annen term som passer i stedet. Uansett betyr som regel at vi ikke må oppleve akutt keisersnitt som sist, og at vi sansynligvis kommer oss raskere etter denne fødselen når vi slipper alle timene med rier først hvis det skulle ende i et nytt KS.

Dessuten er jeg, som deg, opptatt av tiden etterpå!

[Anonym bruker]

Kvinner med din holdning burde aldri få innvilget keisersnitt, dere misbruker tilbudet. Du vurderer fordeler og ulemper kynisk, og velger keisersnitt fordi du er forfengelig, og ikke tar konsekvensen av at du er blitt gravid. Keisernitt burde begrenses til kvinner med fysiske lidelser, seksuelt misbruk og alvorlige psykiske motforestillinger mot naturlig fødsel. Slik som deg, derimot, burde tvinges til å gjennomføre vanlig fødsel.