Tanker om det å få barn nr 2.

[Skrømti]

Har så mange blandede følelser som jeg går og bærer på at nå må jeg bare få luftet dem litt.

 

Jeg er gravid med nr to ( 7 uker), og har en liten en på 9 mnd. Hadde virkelig ikke trodd jeg skulle bli gravid så fort. Vi ønsket oss flere barn, men at det skulle skje så fort...

 

Jeg vet jo at jeg må ta ansvar for det som har skjedd, og jeg vet at tross alt så er vi velsigna heldige, det er jo egentlig et under hver gang et menneske blir skapt..

 

Med førstemann var jeg så glad og forventningsfull, og graviditeten var en fanstastisk tid. Nå er jeg småkvalmen og halvdårlig det meste av dagen, samtidig som det er bånn pinne med den lille. Tenker vel ikke så mye over at jeg er gravid heller, har liksom ikke tid til det..

 

Føler nesten ikke enda at jeg er "vandt med" den gutten vi har, synes fortsatt det er merkelig at han eksisterer, føler meg mange ganger fortsatt utrygg og helt ny i dette gamet; Og så skal vi ha en til i april!! Hvordan i all verden skal jeg klare å ta meg av to små? Hvordan skal dette ordne seg i praksis? Pust og pes...

 

Måtte bare få ut noen tanker her...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Mumiluvu]

det fikser du.klart det vil ta på kreftene men det er dine barn.det blir "tvillinger" da de er så tett på hverandre gratulerer

[Kaisa75]

Kjenner igjen tankene dine, selv om aldersforskjellen her blir 3 mnd mer enn hos dere. Min soenn er naa 14 mnd, og jeg er ca tre mnd paa vei (i min 12. uke naa). Han vil bli 1 aar og 9 mnd neste mars, naar nummer to kommer. Vi gleder oss jo vanvittig, samtidig som en del av meg lurer paa hvordan skal dette gaa! Vi ville ha de tett i alder, men ante ikke at det skulle skje saa fort nei :-)

Troester meg med det jeg har hoert fra andre med barn naere i alder. De sier alle at det foerste aaret er toeft, men saa underholder barna hverandre og kan bli gode venner siden det er saa liten aldersforskjell. OG det unner jeg virkelig min lille gutt. Aller mest er jeg egentlig redd for aa saare min lille gutt, tenker paa hvor saart det maa bli aa se mammaen sitte der og kose og stelle med en annen baby etter at han har vaert verdens midtpunkt. Men saa vet jeg jo ogsaa at dette er noe han har godt av paa sikt... Som hos deg er vi veldig glade og ogsaa litt spente paa hvordan det hele skal gaa...

 

Oensker deg lykke til!

[Kaisa75]

PS: Skrev at min lille gutt vil vaere tre mnd eldreenn din naar nr to kommer, men det blir vel egentlig 4.. :-)

[Katla79]

Kjenne mæg sånn igjen om det å være reidd før å såre gutten min, når neste kommer. Min gutt vil 1 år og 10 måna. Han har sove mye sammen med meg når mannen min har vært borte, jeg ammer fortsatt. Men tenker at nå må jeg begynne å "venne" han av så mye nærhet fra meg, pga at det kommer en til som vil kreve mye. Har jo enda 7-8 måna på mæg, men likavæl. Gleder meg veldig og er kjempe spent på å få en ny baby. Men samtidig redd for om jeg kommer til å klare å ta meg godt nok av begge to. Mannen min er mye borte, og vi har ikke noe særlig nettverk her, så det kommer til å bli knalltøft. I tillegg har jeg mye vondt i begge håndleddene mine. Skulle operere disse før jeg ble gravid med neste mann. Men, men det gikk ikke.

Uansett så ska det nok gå bra. Gleder meg mest=) Men mange blandete føleleser.

 

Lykke til til dere=)

 

[Mooncake]

Hei,

Vi er i akkurat samme situasjon.

Jeg har en datter på 8 mnd og er 8 uker på vei med nr.2.

Vi skulle begynne å prøve på nr.2 to (det tok nesten 3 år å lage første) og den satt på første forsøk. Whops....

 

Jeg er trøtt og humørsyk og synes det er skikkelig pes å gå hjemme med snuppa til tider. Noen ganger orker jeg liksom ikke med som jeg pleide og jeg blir litt skuffet over meg slev.

Som deg har jeg ikke så mye tid til å tenke over at jeg er gravid. Det første svangerskapet var en fantastisk tid, og jeg tror ikke at jeg har samme mulighet til å glede meg denne gangen. Bekkenet har allerede begynt å spøke... (((

 

Men, alt ordener seg til slutt tenker jeg. Tenker at det kommer til å bli et blodslit den første tiden. Men, ting går seg til og etterhvert tror jeg at vi bare kommer å kose oss med våre to tette. De kommer til å ha stor glede av hverandre og det blir lett å finne aktiviterter som passer begge osv...

 

Det går bra til slutt...

 

Lykke til

[Lunagirl]

Kjenner igjen det der. Vi fant ut at vi ville ha en til litt tett på førstemann, og sluttet på pillen når han va 1år. Regnet da med at det kom til å ta noen mnd. Sjokket va stort når eg va gravid allerede på første el, og eg tenkte også endel på hvordan eg skulle klare to små barn, og sjokket blei enda større når det viste seg at det ikke bare va en inni der, men to! Va veldig vanskelig å venne seg til tanken på å plutselig skulle ha tre barn under to år, og hadde mye dårlig samvittighet overfor eldstemann. Så når han va 1år og 8mnd, kom småbrødrene. Og det gikk kjempefint!! Slapp unna søskensjalusi og alt. Han syntes bare det va stas, og va veldig omsorgsfull og hjelpsom. Tenker i de samme baner denne gangen. No e de yngste 2, og det va ikke planlagt å bli gravid. Men mottoet mitt har etterhvert blitt at "alt går, det ordner seg!"

 

Blei visst litt mye dette her..(munndiaré som vanlig) Ville bare si; stå på skrømti! Alt går. ))