Noen som røyker?

[TinyTrine]

Er det noen som ikke har greid å slutte å røyke?

[kinder]

Nope!! Slutta i uke 7 og skal ALDRI begyne igjen. Det er bare såååå deilig å ikke være avhengig av røyk. Selv om jeg sliter litt enkelte dager..

 

Det å være gravid må være den største motivasjonen du noen gang vil få for å slutte å røyke. Så benytt sjansen, gjør det beste for deg og barnet i magen din. Jeg tenker som så at når man sitter i et røykfyllt rom, så kan man gå om man ikke liker det. den muligheten har ikke babyen i magen. H*n er pent nødt til å bli der og ta imot all den røyken..æsj.

 

Lykke til med røykesluttinga..:-)

 

 

 

Jeg ser jo at jeg høres helt anti ut... hehe kankje jeg har blitt det siden jeg har klart å slutte selv.;-)

[Anonym bruker]

ja, uheldigvis. skal å ta øreakupunktur og se om det hjelper på suget. håper det...............

[Anonym bruker]

jeg leser røykesluttboka veldig bra bok faktisk, man skal ikke slutte før på siste side, så jeg leser for harde livet nå for å komme på siste side for da skal jeg slutte enten jeg må skrike meg gjennom resten av svangerskapet. men endelig røykfri for kvinner den anbefaler jeg virkelig at du leser. man blir mye mer motivert også av den for man skjønner hvorfor man er avhengig, noe som gjør at man rett og slett mister lysten til slutt. du burde lese den:)

[Anonym bruker]

jeg så på en dokumentar om livet i magen. Det ble vist en reell ultralyd av barnet mens mor tok seg en røyk. Du så faktisk at fosteret krøp sammen som for å "beskytte seg" mot ubehaget....det så utrolig fælt ut, og jammen vet jeg om det er tilfeldig eller hva...men kanskje en motivator...?

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Eg har lest denne boka 2 gangar og har begynt på igjen å røyke kvar gong. No skal eg til på 3 forsøket å håpar eg snart skal lykkast. Røykte gjennom forige svangeskap, og har vel røykt i 12 år. Er berre ikkje så enkelt å slutte som mange trur!!!!!!!!!!!!!!!!!

[indianeren]

Jeg sluttet å røyke et par dager før befruktning (prøverør).

Det var ingen problem å slutte fordi jeg tenkte at det ikke var for min del men for babyen sin del....

 

Mitt eneste råd er at dere burde prøve å tenke på den lille i magen deres og hvilke ulemper det kan ha for nurket.

[minførstebaby]

Sier meg enig med indianeren...

 

Jeg sluttet samme dag vi fant ut at jeg var gravid...En uke etter forventet menstruasjon..Den kom jo aldri,så da hadde vi vårt lille mistanke

 

Trodde det skulle bli kjempe tøft å slutte,men det ble ikke det..Jeg savner den ikke.... Jeg har røykt siden jeg var 16 år.. 3-4 røyk for dagen... Og andre dager så har jeg røykt 2 kanskje..minst..

Det er vel sikkert fordi jeg har røykt så lite at det var så enkelt for meg...

 

Men uansett,grattis til dere som har klart det og lykke til ,til dere som prøver..Stå på....

 

 

Jeg tror ikke jeg kommer til å begynne å røyke igjen når babyen kommer,får jeg virkelig håpe..Bank i bordet...

 

 

 

[Anonym bruker]

Dette svangerskapet sluttet jeg den dagen jeg testet positivt, da var jeg 3+4. Heldigvis. Og det er såå deilig å være røykfri!!!

Jeg kan godt forstå at det er vanskelig å slutte bare fordi en har en kul på magen. Men tro meg: ingenting er verre enn å stryke sin lille nyfødt på kinnet med fingrer det lukter røyk av!!! Eller å amme det lille nurket i sengen om natten og vite at pusten ens er farlig pga forhøyet CO2 innhold. Jeg slet skikkelig i forrige svangerskap, men de første ukene etter fødselen var de verste jeg noensinne har hatt samvittighetsmessig. Søte myke babyklær og røykelukt (jeg vasket selvfølgelig hendene men det sitter i allikevel!) passer definitivt ikke sammen! Lykke lykke til med forsøket, gjør det heller nå enn senere!

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

Jeg klarte å slutte ca tre mnd før jeg ble gravid. Nurket var ikke planlagt, men jeg er utrolig glad for at jeg klarte å slutte før jeg fant det ut. Jeg røyket ca 20+ om dagen, og hadde røyket i 5 år.

 

Jeg kan helt ærlig si at jeg nok ikke hadde klart å slutte "bare" pga graviditeten. Det var tøft nok i en "normal" tilstand, og jeg tror ikke bekymringene og grublingen som følger med en graviditet hadde hjulpet saken på noen måte. Det er klart jeg hadde hatt dårlig samvittighet, men for å være ærlig så har jo den vært der neste hele tiden, uten at det har fått meg til å slutte...

 

Jeg tror det jeg prøver å si er at jeg forstår fullt at det er noen som ikke klarer å slutte. Og at jeg ikke dømmer noen som røyker under svangerskapet. Dette er et personlig valg- om det i det hele tatt er noe valg (vil heller si at man er fanga og ikke klarer å komme løs). Jeg føler med de som prøver, men ikke lykkes, og gratulere så mye til de som har klart det

 

Stå på, og lykke til videre alle sammen!!

 

 

[Rita27]

Har man egentlig noe valg? Hadde man tvunget sin nyfødte baby å ta et magadrag Prince Mild?

 

For min del var ihvertfall valget enkelt; Har røkt 15-20 sig hver dag i 6-7 år, og ikke et eneste trekk etter at stripa ble blå. Og nei; det er ikke enkelt å slutte, men det er strengt tatt ikke vårt valg å ta lenger. Er det ikke er en menneskerett for alle mennesker (inkludert ufødte barn) å kunne leve i en røyfri atmosfære?

 

Har all respekt for at kampen mot nikotinet er tøff, men jeg er hellig overbevist om at avhengigheten oftest sitter i hodet. Hvis man tror man kan slutte, så gjør man det. Og alle kan, bare de vil:)

 

Lykke til jenter!

[frk.rosa]

Har røyket i 7-8år, ca 20 om dagen,

men har bestandig sagt at jeg skal slutte den dagen jeg blir gravid.

Den 4/7-07 fant jeg ut at jeg var gravid, sluttet på dagen.

Var faktisk mye lettere en jeg hadde trudd.

Motivasjonen var på topp. =)

 

lykke til alle andre som prøve å slutte =p

å gratulerer til alle som har fått det til. =)