Kvinner har ikke førsterett på permisjonen!

[Gjest]

Synes det er rart at ikke flere par deler permisjonen 50/50. Jeg forstår jo at familier er i ulik situasjon og at det ikke passer for alle, men at det er SÅ få det passer for??!! Og når det gjelder amming så er det jo ikke slik at flesteparten ammer utover 6 mnd så dette er også et merkelig argument.

 

Sorry, jenter, jeg tror rett og slett ikke på dere. Her må det være merkelige, gammeldagse (muligens ubevisste?) holdninger som ligger til grunn. Her om dagen snakket jeg med en jente på jobben som ikke visste at menn kunne ta mer enn 6 uker! Det sier jo litt..

 

Det virker som at de fleste par tar som utgangspunkt at mor tar permisjonen, og at far tar en del dersom "det passer seg slik". Utgangspunktet burde jo være 50/50 og så kan man heller diskutere om det er hensiktsmessig.

 

Husk at det er en FORELDREPERMISJON, ikke en MAMMAPERMISJON. Vi har ikke noe mer krav på den enn pappan.. Jeg synes litt synd på pappaer av og til, jeg, som er helt prisgitt vår "goodwill" for å få litt tid hjemme alene med eget barn.. Jeg hadde aldri i verden funnet meg i at mannen min skulle bestemme hvor stor rolle jeg skulle ha i MITT barns liv!

 

Så min oppfordring til alle par er: Sett dere ned å ha 50/50 som utgangspunkt, og dersom det likevel blir mor som er hjemme hele tiden bør dette være et BEVISST og GJENNOMTENKT valg!

 

[Anonym bruker]

Hva er glat med "gammeldags"? Hvorfor skal alt være så innmari moderne. Hjemme til oss er det iallefall skikkelig gammeldags. Jeg sørger for mat, husstell og såkalte kvinneting, mens minn mann ordner alle "manneting" fikser bil og ting som er galt, klipper plen, brøyter snø osv.. Synes det er helt topp vi :-))

Pappa'n skal ha 6 uker permisjon, og det er sånn VI BEGGE ønsker det :-)

Synes absolutt ikke du skal sitte og dømme andre for at de velger annerledes enn deg, det får være opp til hver enkelt familie.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg.

 

Jeg tror det er mange som tenker veldig kortsiktig og overraskende gammeldags.

 

Det er en kjensgjerning at mange parforhold og ekteskap ryker, særlig etter at man har fått barn og ofte pga mangel på likestilling.

 

La pappa slippe mer til! Det er bra både for far, barnet og parforholdet.

Og som en bonus vil kvinner bli mer likestilt i arbeidslivet.

 

Jeg er innstilt på å gi pappaen så mye permisjon han vil.

[Gjest]

Til anonym.

 

Det handler ikke om å dømme andre, men om å oppfordre til å tenke seg om å ikke bare skli inn i en rolle man ikke har valgt bevisst og kanskje ikke passer til. Som jeg også nevnte i mitt innlegg vet jeg at det er ulike behov og ønsker i den enkelte famile. Det høres ut som du og din mann har et bevisst forhold til at dere ønsker en bestemt kjønnsrolledeling i deres forhold og da er det jo greit, jeg er helt sikker på at dere organiserer deres familieliv til beste for alle, og jeg mener ikke at det er noe galt med deres måte å gjøre ting på - det er vel egentlig ikke par som dere jeg sikter til. Jeg tror nemlig dere hører til unntakene.

 

Jeg tenker mer på alle de parene som i teorien ønsker at kjønn ikke skal være en faktor når man organiserer barneomsorg (og i dag er jo det faktisk de aller fleste), men ikke helt får det til i praksis.

[Mia71]

Enig med Jojo! Man må være mer bevisst hva man valger og hva man velger bort. Det er lett å fortsette en tradisjon istedet for å tenke hva som passer en selv. Jeg har blitt veldig bevisst på hvordan jeg ikke vil ha det ved å se på mine venninner. Blir litt provosert når jeg hører at faren er hjemme alene med sønnen for første gang når ungen er 1 år. Og ikke minst når mine venninner legger mobilen ved siden av tallerken i middagsselskap itilfelle mannen ringer - som er "barnevakt" for sin 2 år gamle sønn!!

 

Mannen min og jeg skal dele permisjonen. Men jeg tar 7 mnd og mannen min tar 5 (han får jo i tillegg 6 uker, trur jeg). Har planer om å ta en mnd "overlapp" så vi kan dra på ferie etc til våren.

Grunnene for å at vi deler er at svangerskapspermisjon er en luksus vi har i Norge, som vi ønsker begge to.

2) Alt man lærer når en går hjemme er det en fordel for "alle parter" at begge foreldrene lærer.

3) Vi tror det er lettere å fungere sammen, samarbeide ift jobb og hjem og forstå hverandre når begge vet hvilken jobb det er å passe på en liten baby vs hvor kjipt det kan være å dra fra den lille når man må på jobb etc.

 

Men for all del: alle må gjøre hva som passer ens familie best:o)

 

[Anonym bruker]

syntes det kort og godt skal hete permisjon for at det ikke skal være forbeholdt hverken mor eller far å ta så eller så mye.hver enkelt familie er fullt ut i stand til å finne ut hva som er best for sin egen familie.

hadde permisjon første gangen jeg fikk barn men pappaen hadde ikke sjangs til å være hjemme i det hele tatt,men vi snakket om at bortsett fra de første 6 ukene skulle HAN ta hele ved neste barn,men sånn ble det ikke for barnet kom fortere en ventet og jeg ikke hadde opptjent nok til penger.

ser ikke galt i at mammaen tar hele hvis det passer sånn for familien,eller omvendt,at det er pappaen som er hjemme.

her er det også ellers "gammeldags"med at jeg er hjemme med barna.vi har stort sett dame oppgaver og manneoppgaver rett og slett for at visse jobber passer bedre for damer og menn.bortsett fra med barna utover at jeg sørger de på dagen eller får de på skole og barnehage når de er der,så kveld og helg er vi abselutt likestillt.

jeg er glad og stolt over å være hjemmeværende fulltids mamma og min mann liker det også sånn.

syntes det er flott med pappaer som vil ha mer tid med sine barn og flott med mammaer som slipper de til.men det blir aldri likestilling når det gjelder barn.bare tenk på at en mann bare kan velge å ikke se sitt barn i det hele tatt?hvor rettferdig er det da?hvor mange mammaer sitter ikke alene med barn som pappaen aldri har giddet å bry seg om annet en å betale det han er nødt til og knapt det?skulle det være en lov om at alle pappaer SKAL ha barna sine 50% ved samlivsbrudd eller fra barnetb er nyfødt uansett?er det likestilling da.

mange fedre hadde nok syntes det var helt topp med å ha ungen(e) sine 50% men det er jammen meg like mange som hadde syntes det var å ødelegge livet hans og han ikke fikk til tilpasse livet sitt med et barn.

så er vel ikke bare delingen av permisjonen som er viktig likestillingen mellom mammaer og pappaer.

[* en liten prinsesse *]

Jeg tror det er viktig å ikke ha et ensartet perspektiv på hvorfor foreldre velger å dele permisjonen slik som de gjør. Noen "krever" sikkert "mammapermisjon" som nevnt her, men personlig tror jeg ikke det er flertallet som overkjører en mann som ønsker mer permisjon enn 6 uker - i såfall sier jo det ganske mye for forholdet mellom foreldrene. Spør du meg så handler kanskje ikke dette så mye om hva som "passer" men også om hva mor og far selv ønsker. For noen så kan valget selvsagt være bestemt på grunnlag av økonomi, til tross for at vi har kommet langt med tanke på likestilling her i landet er det jo en kjensgjerning at statistikken viser at menn forsatt ligger noen hakk foran kvinner på lønnstatistikken.(Selv med lik utdanning og likt arbeid. Både jeg og min mann har 6år høyere utdanning og likeverdige stillinger i privat sektor men han tjener likevel ca 150 000 kr mer i året enn meg.) For familier med huslån, billån og alle andre faste utgifter kan det derfor hende at man rett og slett ikke har råd til at mannen tar ut en større del av permisjonen for at man skal få utgifter og inntekter til å gå rundt. Men her i huset har er det ikke økonomi som har bestemt hvordan vi deler permisjonen, men rett og slett hva vi begge ønsker. Han ønsker ikke ha mer enn 6 uker rett og slett fordi han i følge seg selv "vil bli sprø av å gå hjemme over lengre tid", selv syns jeg det høres veldig koselig ut å være hjemme med barnet. Derfor var valget enkelt for oss og slett ikke basert på et gammeldags kjønnsmønster. Dersom man har god kommunikasjon og likestilling i forholdet vil man også drøfte hva den enkelte ønsker, og hva som er best for familien og baserer sine valg på ut ifra hva man sammen kommer frem til. Viktigste er at alle foreldre har valgfrihet til å dele permisjonen slik de ønsker - for noen er valget enkelt for andre ikke. Og om man velger 50/50 eller ikke så kan jeg uansett ikke se noe galt i at folk tar forskjellig valg slik som ellers i livet.

[Pimienta]

Jeg kjenner kjempemange småbarnspappaer, er midt i verste babyboom alderen, men merkelig nok- vet ikke om en enste som har hatt noe særlig å si om hvordan permisjonstida skal deles. Realiteten er at det nesten alltid er mammaene som bestemmer alt rundt dette og pappaene er "enige". Så kan vi si at "vi er enige om å gjøre det sånn".

:-)

Og har hørt veldig mange mammaer si at "jeg spurte jo sånn for syns skyld om han ville ha litt av MIN permisjon også, men heldigvis så ville han ikke det..."

Skjønner forsåvidt godt at menn gjerne vil ha hjemmeværende koner, jeg har en mann som hadde mer enn 6 mnd perm med første barnet vårt og som har jobbet 2/4 offshore i en periode, så vet at det er kjempedeilig å ha en ektefelle hjemme som ordner alt som skal ordnes der når man jobber selv. For mange er det desverre økonomien som setter en stopper for at far skal ta permisjon, dersom han tjener mye mer og må gå ned i lønn. I tillegg er det - og det er kanskje det verste - mindre "akseptert" på endel arbeidsplasser at man skal ha lang pappaperm. For de fleste mødre er jo dette en selvfølge... Så vi har en lang vei å gå, det tar tid å endre folks holdninger.

Ut fra egne erfaringer kan jeg ihvertfall anbefale på det varmeste å la pappaen ta litt mer perm enn de stakkars 6 ukene, han blir garantert en mye flinkere far og ektemann av å få hovedansvaret for barn og hus i en periode. 50/50 kan fort bli tøft for nybakte mødre om man skal amme fullt i 6 mnd, men å la far ha 2-3 mnd ihvertfall burde la seg gjøre for de aller fleste. God permisjon! ;-)

[Lykkelig mamma til lille Leon]

Hadde vært bra med 50-50 men når pappa tjener over 700 i året og jeg bare litt over 300, vil lønna hans halvere i evt permisjon.

Jobben dekker resterende opp til vanlig lønn i en pappa permisjon, siden trygdekontoret ikke betaler full lønn, om jeg har skjønt det riktig???

Samboeren min og meg har det relativt gammeldags, han betaler stortsett alt og da er det en selvfølge at jeg tar husarbeid og går hjemme med barn. Har med ro i kroppen, han er veldig opptatt av karriere, så bruker ham all sin tid på oss når han er hjemme fra jobb å i helgene.

[Pimienta]

Hvis man tjener mer enn maksbeløpet fra folketrygden så er det opp til firmaet man jobber for om de vil dekke resten. Det kommer an på hver enkelt sin kontrakt/lønnsavtale. I min bransje tjener folk stort sett bra og det er da også veldig vanlig at firma betaler ut lønn som vanlig under permisjon, enten man er mamma eller pappa! Det finnes da heldigvis noen damer som holder tritt med gutta på lønnsstigen... ;-)

 

[Pimienta]

"Han ønsker ikke ha mer enn 6 uker rett og slett fordi han i følge seg selv "vil bli sprø av å gå hjemme over lengre tid", "

 

Hehe, høres ut som du har en mann som virkelig kunne ha godt av mer enn 6 uker perm, 1babygirl... ;-)

[Anonym bruker]

Kunne godt ha delt med faren jeg, men når faren ikke vil være hjemme da ?

Har prøvd å foreslå at han kan ta to mnd slik at jeg kan begynne på skolen i august, men han kan rett og slett ikke tenke seg det, han er nok litt for avhengig av sosialt samvær og har en veldig samvittighet overfor arbeidsgiver.

[* en liten prinsesse *]

Til info er denne uttalelsen sagt med glimt i øyet, hvis det ikke fremkom så tydelig av mitt innlegg.... Jeg har nemlig verdens mest fantastiske mann (helt objektivt sett selvsagt), en mann er svært omsorgsfull og flink med barn - og som ikke har praktiske problemer med å skifte bleier eller ta seg av spebarn på alle mulige måter dersom det var tema. Ytterligere personifisering og dybdeinformasjon om min mann og vårt forhold er helt irrelevant, og helt på sidelinjen i forhold til det budskapet jeg prøvde formidle med det første innlegget, derfor går jeg ikke nærmere inn på dette. Jeg syns svært mange er veldig kjappe til å dra konklusjoner om andres valg og situasjon, og generaliserer. Mange kommer også med til dels dømmende kommentarer og ofte spydige innlegg mot folk som tar andre valg enn dem. (Mulig derfor anonymknappen er så flittig brukt?) Jeg har ikke lest alle innleggene i denne saken så jeg vet ikke om det er tilfellet i forhold til akkurat dette emnet men..... Det er rett og slett en del "forskere" her som trekker konklusjoner uten å ha de relevante data og baserer konklusjonen sin på feilkilder. Jeg mener som sagt tidligere har man et godt forhold vil kunne komme frem til en løsning som er til det beste både for barnet og dem. Det er bra vi alle er forskjellige, og derfor også viktig å respektere og vise forstålelse for at vi alle tar ulike valg om det gjelder utdanning, jobb, permisjon eller andre valg her i livet. (Jeg føler jeg har sagt mitt og ønsker ikke utbrodere mer på gammelt nytt så dette blir det siste innlegg fra meg i denne saken... ) God helg!

[Gjest]

Nei, da er det ikke så lett.. Hva hadde han sagt hvis du heller ikke ville være hjemme da? Det er jo faktisk ikke din plikt, men begges plikt. Personlig gruer jeg meg også litt til permisjonen, både i.f.t. om jeg vil bli forbigått på jobben og om jeg vil kjede meg. Likevel er jo dette bare noe både han og jeg må- skal man ha barn så skal man ha barn.

 

Dette minner meg om en diskusjon jeg hadde med en bekjent som fortalte meg at mannen hennes engang sa "Jeg kan bidra med alt en mor kan, men bæsjebleier skifter jeg ikke!" Det hører med til historien at både min bekjent og hennes mann anser seg som en svært moderne familie ettersom han er veldig involvert i sine barns liv, og dette ble fortalt som et eksempel på hvor "flink" han var som bidro på alle punkter.. Da måtte jeg bare spørre henne: Kan ikke du si det samme tilbake? "Jeg kan gjerne føde, amme, bade babyen, vaske klærne hans/hennes, men desverre har jeg fobi for babybæsj så der har jeg ingenting å bidra med"...

 

[Anonym bruker]

Tror mange har gode intensjoner når babyen er ute og begge er klare til å være mest mulig sammen med babyen.

 

Panikken kommer i seks månedersalderen når mor skal ut i jobb og far skal overta. De fleste barn er fullammet frem til da. Nå må mor forsøke å få barnet over på alternativ mat på dagtid, og starte avvenning med nattamming. Det er slitsomt å være yrkeskvinne og matprodusent samtidig, særlig når man ikke får nattero.

 

For svært mange strander millimeter-likestillings-permisjonen der. De stopper opp og spør seg: Hvorfor må vi lage så mye stress og kaos i familien fordi permisjonstida på død og liv skal være nøyaktig like lang for mor og far. I en erkjennelse av ingen har glede av en utslitt mor med melkespreng etter lunsj og en fortvilet far med hylene baby som ikke er så glad i grøt og melk fra flaske. Ettermiddagene går stor sett med til pumping av mor.

 

Hilsen en med erfaring. Har du?

Lykke til!

[Prinsesse 07+nurk juni 2011]

Dette er et tema som alltid vi ha delte meninger hehe. Samboeren min vil at jeg skal gå hjemme 1, og det var nemlig han som foreslo dette. Han mente det var mest rikitg at jeg gikk hjemme, han ville ikke at vi skulle dele permisjonen, ikke for at han ikke ville klarte det eller blitt sprø av å gå hjemme men rett og slett fordi han synes det er best. Synes det er helt greit jeg.)

 

Men er viktig at man hører på hverandre og vi faren gjerne gå hjemme litt må han nesten få lov til det synes jeg:)

[Anonym bruker]

ingen kommentar!!

[saray]

det viktigste er uansett å komme frem til en løsning både mor,far og barnet er fornøyd med og det finner familiene frem til etterhvert tror nå jeg...har ikke sansen for at noen av partene skal tvinge frem sin vilje hverken ene eller andre veien.

[Pimienta]

Oida, var nå bare en sleivete kommentar fra min side, overhodet ingen intensjon om å analysere forholdet ditt...

Hadde blitt sprø av å være hjemme over lengre tid selv jeg.

 

(Og nå følte jeg meg plutselig veldig fristet til å starte debatten om hvorvidt 6 uker kan regnes som en lang periode av et barns liv. Men det er kanskje best å la være...)

[Gjest]

hos oss er det jeg som skal ta ut hele permisjonen. min mann er fulltids student og da er det mest naturlig at jeg tar perm. sist gang var det jeg som var student og da tok han min permisjon. så det går an å dele permisjoene på mange måter.

selv om jeg skal ta noen fag på høgskolen så har ikke det så mye å si for permisjoenen min. kommer til å amme helt til barnet er ett år. gjorde det sist. kan ikke slutte å amme når den lille e 6 mnd.

[Anonym bruker]

Er ikke alle som lever i en tradisjonell kjernefamilie, og det reiser kanskje endel praktiske problemer hvordan man skal dele permisjonen når mor og far ikke kjenner hverandre så godt kanskje eller ikke er på talefot. Dessuten er det fortsatt veldig mange som ammer ennå ved 6mnd alder, og det er vel de færreste arbeidsplasser i dagens samfunn hvor man i praksis kan sette seg i et rolig rom og pumpe ut en posjon mm.

 

Når det gjelder likestilling og lønn kommer det virkelige tilbakeslaget ikke før ungen er 1 år og man ikke får barnehageplass. Det er ennå slik at det oftest er far som tjener mest og hvilken lønn kan man da unnvære??? Mors selvsagt. Syns debatten om 50/50deling av permisjonen er provoserende så lenge det ikke er full barnehagedekning.

[Anonym bruker]

Du har da såpass mange gode argumenter at du trenger jo ikke lyve? Er faktisk ganske mange som fortsatt ammer ved 6 måneder, selv om du påstår at det ikke er sånn. Og hvis permisjonen skal deles likt må faktisk mor ut i arbeid før ungen er 6 måneder uansett. Hun skal jo da ha halvparten av 44 eller 54 uker, og 3 av disse ukene (kan fort bli 5 hvis man går på overtid) må tas ut før fødsel. Så 50/50 vil i praksis medføre at mannen får mer tid hjemme sammen med barnet enn moren. Det er jo ikke noe galt i det, men da bør det også være et BEVISST og GJENNOMTENKT valg syns jeg :-)

 

Link i forhold til amming ved 6 måneder:

http://www.babyverden.no/templates/Article____4131.aspx

 

 

[Anonym bruker]

hvorfor er dere ikke hjemme de første 6 ukene som er forbeholdt, så kan mannen ta sin halvdel og så kommer dere og tar sjarmøretappen:-) Hvis man først skal være så likestilt og ikke ta hensyn til amming kan man vel dele utradisjonelt også da??