Gå til innhold

Kan noen forklare hvordan vondt man har etter et ks?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det stikker og er litt ømt, men du får endel smertestillende (det fikk i alle fall jeg), så det er ikke så vondt egentlig - jeg trodde det skulle være mye verre! første gangen jeg skulle opp av senga strakk/strammet det i såret, og var som sagt ømt... også tok det litt tid hver gang jeg skulle reise meg opp/legge meg ned, men var ikke vondt.

jeg ble skikkelig overraska etterpå, alle sa at det skulle gjøre så veldig vondt, men jeg syns ikke det var så farlig... og jeg er pyse når det gjelder smerte altså! :)

Jeg tok ks klokka 8 på kvelden. Tolv var bedøvelsen ute, og den natta sov jeg ikke for det gjorde så vondt. Var på bena på ettermiddagen dagen etter. Da var de verste smertene borte, var bare vondt å reise seg opp, måtte ha hjelp opp av senga og stoler og sånt.

jeg hadde det ille vondt. klarte ikke røre meg. slet med å reise meg opp. jordmødrene tvang meg opp av senga. jeg hadde så lyst å dø.

jeg fikk mye smertestillende og annet, fikk ikke sove.

 

men nå var ks min akutt å da.

for sønnen min var jo på vei ut men det stoppa opp og han hodt på å dø. legen måtte kutte og dra han inn i magen igjen på en måte og så dra han ut av magen. det var ikke så lett. for hode satt fast.

 

legen hadde ingen valg å bare røske han ut. så da revna hele livmoren.

dette er sjelden tilfelle altså!

Jeg kan svare som en lenger opp, var ømt - strammet litt, men ikke vondt!!

Tror og mener, tør påstå at mye har med psyken å gjøre. Er du positivt innstilt, "dette klarer jeg", og ikke synes synd på deg selv...ja da går det mye lettere!!!!j

 

Tenk positivt. Lå på rom med ei som bare klynket og syntes synd på seg selv og klaget 24 t i døgnet på hvor ille hun hadde det i forhold til alle andre der ute i verden som hadde tatt ks før henne..... Og der lå vi på rom med ei som hadde vært gjennom en laaaaaaaang setefødsel uten noen form for bedøvelse...

Bare setter litt i perspektiv, jeg

Hadde veldig vondt i dagene etter keisersnittet, når jeg skulle snu meg i sengen måtte jeg bruke lang tid og hadde det absolutt ikke godt... fikk også vansker med å gjøre det jeg skulle på do (fordøyelsesystemet stoppet opp) og det var nok en blanding av smerter etter keisersnitt, obstipasjon og luftsmerter.., nei ikke noe særlig greit, vil jeg si. Forresten var det akutt keisersnitt etter halvannet døgn med rier, så livmoren ble vel rimelig sliten, men selve forløsningen var ukomplisert. hvis jeg hadde hatt planlagt keisersnitt, ville jeg dessuten valgt å ikke spise så mye like før..!

Når det gjelder operasjonssåret, så grodde det fint, men hadde likevel noe smerter i arret i lang tid, først bra nå, et år etterpå. Ikke sterke smerter, altså, men litt irriterende i blant.

Annonse

Jeg hadde planlagt KS etter eget ønske, men den ble fremskyndet med to uker siden riene startet. Så jeg var positivt innstilt.

 

Reiste meg fra senga ca. 14 timer etter operasjonen, og det var vondt! Jeg måtte prøve flere ganger før jeg klarte å stå oppreist. Smerten kan vel mest forklares som om alt i magen holder på å dette ut. Der og da angret jeg meg for KS'et. Men jeg var fast bestemt på å rette meg opp i ryggen og det klarte jeg når jeg presset et håndkle i mot såret.

Nå skal det poengteres at det var tre timer siden jeg hadde fått smertestillende, så virkningen hadde nok gått ut. Så jeg sier bare: planlegg å reise deg fra senga ca. en halvtime etter at du har fått ny dose med smertestillende!!! Da går det nok helt fint!

 

Dette var ikke for å skremme, i ettertid har jeg bare positive minner om KS'et, og kunne godt gjort det igjen :)

Jeg hadde veldig lite vondt.

Før 1.snittet sa JM at "på ettermiddagen etter snittet kommer vi og hjelper deg ut av senga. Vi er 2, og vi skal følge deg til do og tilbake igjen. Det er bare noen få skritt."

Vel - da de kom - så fant de ikke meg! Jeg hadde nemlig ruslet ut (med kateter(urin)posen i håndveska) for å ta meg en salig sigarett og ringe/texte slekt og venner!!! Høøøøø! Og vet dere hva? - jeg glemte at det var heis - så gikk trappa opp 1 etasje - null problem!

 

Trengte smertestilende 3 ganger/døgn første døgnet - kombinasjon av Paracet og Ibux - den ene skulle dempe sårsmertene, den andre livmorsmertene, deretter den samme kombinasjonen 2 g/døgn neste 2 dager. Tok de alltid ca 1 time før "storbesøk" - for det VONDESTE var å LE! - og deretter før jeg la meg - for var litt vondt å snu seg i senga.

 

Etter 2. snitt STO JEG PÅ BEINA 1 1/2 time etter at barnet var ute - for er en så vanvittig deilig følelse når spinal'en sliper taket! Men da fikk jeg kjeft av intensivsykepleierene (på post-operativen) - marsj tilbake til senga. Men 3 timer etter var jeg i fin form, og gikk selv ned til føde-/barsel! Stelte begge barna selv fra første stund!!!

 

Vet ikke om jeg har en ekstrem smerteterskel - tror ikke det - kan grine av et skrubbsår - så tror det psykiske spiller en stor rolle. Har KJEMPET for mine snitt, mulig DET gjorde at jeg opplevde dem som veldig greie!!!

 

 

jeg foelte meg helt oedelagt etter ks.. og dette var planlagt ks.. slet med sinnsyke smerter hele natta etter ks:( og foelte ikke smertestillende hjalp noe saerlig.. Fikk ulike typer sm.stillende, og de som virkelig funket fikk jeg lite av =( syns det var grusomt aa reise meg opp fra senga og gaa.. gikk og presset en pute eller noe paa saaret naar jeg gikk.. dette hjalp myyye.. Men jeg var ikke mye oppe av senga gitt... ble bare sengeliggende den foerste dagen saa aa si.. maatte ha hjelp til aa stoette meg til dusjen av to personer.. og den ene dama var faktisk med meg inn og maatte hjelpe til med aa vaske meg...heheh:P men guud for en herlig foelelse aa foele seg nydusjet etterpaa....

 

 

Men dag 2 var heeelt anderledes.. var i myyyye bedre form:) da var jeg oppe og gikk masse, med mye mindre smerter :) var ikke mye aa klage paa da nei;) saa for min del var det kun etter ks, og den foerste dagen etter som var helt jaaaevlig... Har ikke noen lav smerteterskel.. ei hoey smerteterskel.. men jeg syntes iallefall det var helt jaaevlig dagen etter ks... ikke for aa skremme... det var foerst da jeg forsto hva de mente med at man bruker lenger tid paa aa komme seg etter ks..

 

Ville uansett gjerne tatt et ks snitt igjen:) var en fantastisk opplevelse.. og saa absolutt verdt smertene!!! =) =)

 

Sammenligne smerte?

 

Det synes jeg blir like tåpelig som når man påstår at "å føde er ikke vondt". Hva vet vel du om hvor vondt det var el.l. hos hun som klynket og klaget? Eller hvor vondt det var for henne ed setefødsel? Noen synes det er kjempevondt å føde et barn på 2 kg, mens andre ikke synes 5-6 kilo er all verdens.

Jeg var helt ødelagt etter mitt keisersnitt iallefall. Hadde nok endel med forløpet å gjøre ( ekstreme nyresmerter men null veer i 48 timer først ). Sinnsykt vondt og det siste jeg tenkte før jeg ble lagt i narkose var at nå dør jeg. Mest traumatiske jeg noen gang har opplevd!

 

Keisersnittet tok lang tid,dvs etter at ungen var ute, for kirurgene / legene måtte sjekke hva som egentlig hadde foregått inni magen / nyrene. Husker en av kirurgene to dager etterpå sa at jeg sikkert følte det som om jeg var kjørt over av en dampveisvalser, fordi de hadde trykket og undersøkt alt av innvendige organer. Fikk sprøyter med smertestillende det første døgnet ( vet ikke hva, men jeg ble helt i ørska av de, husker svært lite fra det døgnet ). 3 dagen fikk jeg feber i over 40, frostanfall og eterhvert panikkanfall. Ble satt på hestekurer med antibiotika, og enden på visa ble 14 dager på barsel og skikkelig fødseldepresjoner når jeg kom hjem. Jeg ble sykemeldt og far tok over fødselspermisjonen de første 5 mnd før jeg var "normal" igejn.

 

Alt i alt en, for meg,grusom tid. Fødsel nr. 2 tok 58 timer, med tilbud om keisersnitt etter 48 timers fødsel. Låste mg inne på do på føden og sto der inntil legen lovet at de ikke skulle ta keisersnitt før det var helt nødvendig ( for barnet ). Fikk isteden epidural og det var helt fantastisk når ungen kom ut riktig vei og jeg fikk se e og kunne stelle den ogsånn etterpå.

 

Nå er jeg igang med nr 3, og håper på vanlig fødsel denne gangen oxo.

 

For meg så er keisersnitt absolutt siste utvei, men har venner som har tatt det og har en heelt anen oppfattning en meg.

 

Lykke til uansett hvilken vei ungen kommer:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...