Gå til innhold

Status å velge utradisjonelle navn?


Anbefalte innlegg

Her inne virker det som mange vrir hjernene sine for å finne nye navn hele tiden, man får nærmest kritikk hvis man spør om gode, vanlige navn.

 

Dere som har sjeldne, uvanlige navn på barna, vil dere innrømme det er en slags statusfølelse som ligger bak (vi er kule...)

 

Og, tenker dere, my god, så kjedelig at han lille der heter Kristian eller Henrik?

Fortsetter under...

Barnet mitt får sikkert hva du kaller et uvanlig navn. Det er ikke fordi jeg skal være kul men når jeg ser i navneboka så er jeg lei av alle de vanlige navnene og vil ha et som ingen andre i nærmeste familie og venner har. Jeg syns det er kjipt når læreren skal si Lars og det er minst 3 som svarer. Jeg vil også ha et navn som passer på både norsk og amerikansk ettersom vi er statsborgere i begge land og kommer til å flytte my frem og tilbake. Mest av alt så er det fordi jeg liker bestemte navn og det er de som ikke er brukt lik ofte no for tida! Så JA, Kristian og Henrik er fine navn men alt for kjedelig til meg!

Jeg er i den kategorien som vil ha sjeldne navn.

Min første sønn har et navn som ca 500 i norge har.

INGEN heter dette i mils omkrets her vi bor.

 

Mitt kommende barn skal enten hete Elvira eller Herman. Herman er ikke så uvanlig, men likevel vet jeg ikke om noen som heter det i vårt område.

 

Hvorfor er det så viktig at ingen andre heter det samme?

 

-Mine to eldre brødre har sjeldne navn. Og er helt alene om disse i vårt område. (Den ene deler navnet sit med 45 andre..)

Jeg ble kalt oppigjen og har et urnorsk, veeeldig vanlig navn. Så lenge jeg kan huske har jeg ønska at jeg også fikk et navn som ingen andre hadde, og har alltid latt meg inspirere og fasinere av sjeldne navn.

(Nå er jeg selvfølgelig fornøyd med navnet mitt, bare så det er sagt...)

 

Det føles rett og slett mer personlig å finne et navn som ingen andre bærer. At det blir mer personlig å være alene om navnet sitt, enn å hete Henrik A eller Henrik GJ fordi der er tre Henrik i samme klasse.

 

Så det er slett ikke for å være kul, nei...

Det har ene og alene om smak å gjøre!

Jeg må innrømme at jeg er litt stolt over at barna mine ikke har navn som alle andre har, dvs at vi har funnet noe litt originalt. Mange positive tilbakemeldinger på begge navna, selv om de som ikke liker dem kanskje er snille og tier stille.

 

Når jeg hører navn som Kristian eller Henrik tenker jeg lett at det er oppkalling, siden de er ganske tidløse og har vært i bruk lenge. Daniel, Tobias, Emma og Selma er mer poppis navn som plutselig er populære akkurat nå og jeg lurer på om foreldrene deres trodde de valgte noe uvanlig helt til de kom i barnehagen og så hvor mange som het akkurat det samme. Men man kan jo være så "uheldig" å like et navn som plutselig tar av i popularitet.

 

 

Annonse

 

Status? Hihihihi!

 

Nei, ikke hos oss iallfall!

 

Men du kanjo like gjerne snu på det - i noen kretser er nettop Kristian og Henrik statusnavn ;) Men da gjerne Christian, hihi.

 

Om jeg føler meg kul pga navnene til ungene mine? Tja. Kanskje det? Nå ville jeg UANSETT følt meg dritkul siden jeg er så heldig å ha de to bøllefrøene, samme hva de hadde hett :)

 

Mine heter Tanja Felizia og Bjørn Fabian. Begge har fått førstenavnet etter folk som jeg er veldig glad i. Felizia har fått z'n sin fordi jeg ville ha noe litt anderledes. Og Fabian...vel, det var det eneste guttenavnet på F som vi likte begge to ;)

Jeg er VELDIG for "vanlige" navn, men synes Elvira og Herman er fine begge to. Det jeg ikke liker er Savannah, Kenya, Timian, osv. De som første og fremst er andre ting enn gutte- og jentenavn.

 

Jeg vil velge et navn til mine barn som er oppkalling, men ville ikke brukt Henrik eller Tobias da de er aaaaltfor vanlige.

"Vi følger ikke strømmen" og "Vi er unike og ikke som alle andre". Tror disse tankene kan være årsaken til at en del foreldre forsøker å velge navn som de tror ikke andre tenker på.

 

Synes å ha lest at mange tror de velger unike navn på barnet sitt, men pga strømminger i tiden velger mange andre også akkurat dette navnet.

Nye, "kreative" navn gir i hvert fall ikke status i mine kretser. Mulig jeg er for gammel og velutdannet.

 

Mine barn har "vanlige" navn, er oppkalt etter oldeforeldre. Hadde ikke brukt navnene hvis jeg hadde syntes de var snåle, men helt streite, norske navn er bra nok for meg.

Annonse

Høres ut som din akademikerkrets er litt trangsynt og snever. I min akademikerkrets (om jeg må bruke et sånt ord) verdsettes variasjon og mangfold. Vårt barn har et navn som ingen andre har, og vi er høyt utdannet. Men ingen regel uten unntak, da.

I mine akademikerkretser, eller kanskje jeg bør presisere intellektuelle kretser, er slike oppkonstruerte og høyst uvanlige navn sett på som blodharry. Ikke særlig heldig heller å kalle ungene Emma og Tobias i disse dager heller.

ha ha - artig avsporing av debatt om spesielle navn! -men come on, stå frem som akademikere da vel! Det er da ikke noe man trenger å skjule :) Eller er dere med i anonyme akademikere? "Hei jeg heter Line, jeg er akademiker men jeg leser ikke mer"...

 

klart det er sosio-kulturelle forskjeller i valg av navn, som på alle andre områder. Utdanning har mye å si for hvilke forbilder man har, og hvem man identifiserer seg med og vil ligne på. Mange av mine akademiker venner blåser forresten mer i nesa av det de kaller "Grunerløkka-navn" enn det som blir kalt blodharry (som vel ofte er amerikanske navn og navn sammensatt av ett engelsk og ett norsk navn - eller tar jeg feil??)

 

hilsen samfunnsviter :)

Synes det er en interessant debatt og det er jo slått fast at det er forskjeller i valg av navn utifra bosted, alder, utdanning osv.

 

Men hva er Grunerløkka-navn? Jeg kommer ikke fra Oslo, så jeg er ikke helt oppdatert på akkurat det...:-)

 

Ja, for det er jo så utrolig smart å selv skrive under med "Anonym" og så tro at "Anonym" er en og samme person. Duh!

 

Enig med Hormonella, i mine kretser er sånne "blodharry" konstruerte navn (type Chrisander eller halv- eller hel-engelske navn, evt. franske) like lite velansett som Løkka-navn. Mannen min er samfunnsviter, jeg er filolog. I våre kretser velger man navn med vett og forstand, dvs. navn som står til øvrige navn i familien og som likevel passer i tiden. Ved å lese her inne kan man virkelig tro at forstand er en mangelvare i manges navnevalg. Og vi kjenner helt vanlige ordentlige mennesker, bare så det er sagt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...