NOEN SOM HAR ERFARING MED CIPRALEX???

[Anonym bruker]

Hei jeg har gått på cipralex i 6 uker. Men jeg jeg er 20 dager over IKM..å tester selvfølgelig ikke positiv. Er det noen som har erfaring med denne medesinen? Har dere opplevd at mensen uteble? Er rimelig fortvilet. Har bestandig hatt regelmessig menstrasjon, selv om jeg har hatt depresjon i flere år.

 

Håper virkelig det er noen som kan gi meg kloke svar, går snart på veggen :S

[Anonym bruker]

Hvis du veeeeldig gjerne vil bli gravid kan jo denne kroppen lure deg masse da..Jeg var også nesten 20 dager over IKM mnd før jeg ble gravid..Det var skikkelig pinebenk altså!:/

Har gått på et synonympreparat og der kunne eggløsning bli forstyrret da...det stod ikke, men legen sa d..

[Gjest]

Jeg mistet ikke mens når jeg gikk/startet med cipralex

[Anonym bruker]

Hei!

 

Mistet ikke mens og den var heller ikke forsinket da jeg gikk på cipralex.Gikk på cipralex i ca 1,5 år.Hadde egentlig ingen merkbare bivirkninger i det hele tatt..

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke noe særlig bivirkninger av cipralex. Merket det vel bare litt på magen i starten. Ingen innvirkning på menstrasjon

 

Vibeke

[Anonym bruker]

Må bare spørre dere som har erfaring med cipralex, hvordan har dere det etter endt kur? Jeg var ferdig med kuren (8mnd) for 1,5 år siden, men jeg går rundt i sånn uvirkelighetsverden siden den gang. Føler angsten henger igjen. Jeg fungerer i hverdagen, men det er ekkelt å gå i en sånn "drømmetilstand"?? Noen som har hatt noe lignende?

Please svar meg..

[Anonym bruker]

Hei.

 

Da jeg sluttet på cipralex trappet jeg gradvis ned...Fikk beskjed om at det var viktig..Må si at jeg rett og slett hadde litt abstinenser..Men det gikk over etter en stund altså..Jeg var fast bestemt på å slutte når jeg slutta...Følte meg ikke deppa eller noe..Har egentlig ikke hatt noen tilbakefall..Hender jo at jeg kan ha en "ned"dag innimellom,men det er sjelden...Men nå skal det sies at jeg klarte å få "orden"på meg selv før jeg sluttet..Hjalp veldig for meg å gå i terapi i tillegg.Hadde en helt fantastisk terapaut..

[Anonym bruker]

hei:-) jeg har gått på cipralex i 4 år,å det funket så bra får meg.. jeg fungerte hundre prosent i jobb etc.. men nå er livet mitt helt på tryne:-(( måtte slutte med cipralex pga graviditeten.. jeg har nå 7 til 8 angst anfall hverdag,ligger bare på sofen å gråter, får ikke i meg noe mat,hjertebank,alt som følger med,skikkelig angst anfall:-(( fått sobril får det skulle ta de værste toppene, men føler det ikke virker... jeg har det så vondt at jeg nesten vurdere abbort ( gråter) men har ikke lyst... men hva skal jeg gjøre da? er så fortvilet. alle sier jeg bare må komme meg igjennom dette,men det er jaggu ikke lett.. skulle ønske det var noe jeg kunne ta istedenfor :-(( tror ikke jeg klarer dette hvist jeg ikke får hjelp:-(( noen andre som har det slik som meg??? hilsen en FORTVILET mor:-((

[Anonym bruker]

ligg unna- hele livet mitt ble ødelagt av de pillene- jeg ble sterkt manisk depressiv, ble lagt inn på lukket avd osv- slik var jeg ikke før jeg begynte på di.

jeg sluttet på de - tok saken i egne hender, jogget eller gikk tur hver dag + 200 situps. finnes ikke noe bedre mot depresjon enn god gammeldags mosjon- og ps: jeg er ikke en person som blir lukket inn. jeg studerer på master nivå og hadde vært i en bilulykke som jeg ble deprimert av.

 

jeg hadde aldri tenkt på å ta livet mitt etc- men alikevel- 20 sterke sovetabletter- inn på akutten og det gikk heldigvis bra. legen min sa at jeg skulle ta 3 stk 10 mg daglig- det er vanlig med en. jeg skulle anmeldt han men jeg hadde garantert tapt. jeg handlet for nesten 50 000 på tre mnd- og jeg er student.

 

jeg ble følelsesløs- nymfoman og var utro. det er helt utrolig at jeg den dag i dag er sammen med han som måtte oppleve dette og at vi venter vårt første barn. men han vet det at jeg ble feilmedisinert og det var en stor påvirkning til alt det jeg gjorde. har betalt ned gjelda, er gravid, forlovet og snart uteksaminert fra universitetet-

 

det beste en kan gjøre er å ta seg selv i nakkeskinnet og si at nok er nok- det er ikke bare den deprimerte som har det vondt, men også de nærmeste en lever med.

mitt råd: begynn å tren, kom deg ut i frisk luft og kast den dritten!

ps: jeg er psykologistudent så jeg vet og hva jeg snakker om da jeg studerer dette.

 

 

lykke til.

[Gjest]

Dette innlegget reagerte jeg litt på.

Du kan ikke anbefale noen å kaste tabletter ut av vinduet og starte å trene i stedet... Mulig dette hjalp for deg, men det kan faktisk være farlig å kutte tabletter ut på den måten. Det skal skje gradvis. "Ta seg selv i nakken"...dette høres jo helt merkelig ut fra en kommende psykolog...?

 

Det kan jo se ut at du fikk en høy daglig "dose". Personlig tok jeg en 10 mg om dagen, og merket ikke den store forskjellen, annet enn at jeg ikke tok meg så nær av ting, litt mer likegyldig. Kjenner andre som har gått på en sterkere dose enn meg, men aldri hørt noen liknenede beskrivelse av det du gir her. Det kan være mulig at du fikk en unormal reaksjon av dette medikamentet...? Hvis disse tablettene hadde fungert slik du sier, så hadde de vært tatt ut av markedet for lenge lenge siden.... Mine tabletter kostet heller ikke i nærheten av det du nevner her...

 

Beklager, men det er mye i dette innlegget som ikke virker troverdig...

 

 

 

 

[Gjest]

Mulig at jeg tolket en ting feil her... Du skal nødvendigvis ikke bli psykolog selv om du studerer psykologi.

I hvilken bok står det at folk skal droppe all medisin og komme seg ut i skog og mark?

[Anonym bruker]

Mye som ikke stemmer her gitt... Medisinene koster IKKE så MYE!!! Jeg tar 20ml om dagen, og bruker likevel ikke såå mye penger... Ta seg selv i nakken er noe kanskje noen klarer!

Håper ikke du blir psykolog, det passer du tvilsomt til!!!!

[Anonym bruker]

hei eg har da sånn som deg.eg har 18 dager igjen og har nå fått sobril får og klare resten av svangerskapet.eg gjekk på fontex før svangerskapet og har klart meg utten medesiner til no.har hatt veldi fødselsangst denne gangen,men eg må nåk begynne på medesiner rett etter graviditeten visst eg ska klare dette.eg kunne tenkt meg og prøvd cipralex etterpå.virker den på angst og depresjon?for fontexen synes eg virkar for svakt på meg.es vil iallefall sei at eg veit kos du har da og da e så tungt og slita slik som me gjer.me får prøva og sjå positivt på livet og håper da blir bedre når babyen kjem.har du barn fra før?eg har to.

[Anonym bruker]

Håper for all del at alle tar det med en klype salt, det som blir skrevet her. En skal alltid råde seg med sin lege først ved medisinering.

En skal ikke kaste pillene ut av vinduet, men trappe ned i samråd med legen.

 

Men det er sant med fysisk aktivitet. Det påvirker kroppens egne "lykkehormoner". Men det går jo ant å trene samtidig som man er på medisin.

[Anonym bruker]

Jeg reagerte også på dette innlegget. Det verste en kan si er "ta deg sammen"....var det så enkelt hadde det vært gjort for lenge siden. Selvfølgelig er trim og spaserturer noe som kan bedre, men ikke kurere. Er det så enkelt som en spasertur gjør underverker, er det ikke snakk om en lidelse som angst og depresjon.

 

Til Lompa 75:

 

Jeg har utrolig respekt for deg. Som du ser føyer jeg meg i rekken av anonyme, alle bortsett fra deg. Du kommer med reflekterte innlegg og er til hjelp for mange her inne.

 

Stå på Lompa!

 

Hilsen "nok en anonym"

[Anonym bruker]

hadde dere lest innlegget ordentlig hadde dere sett hva jeg skrev. jeg skrev ikke at medisinene kostet så mye. jeg skrev at en bivirkning, og også som jeg fikk var mani- manisk depressivitet- dette innebærer blant annet at man ikke stiller seg kritisk til verken valg eller avgjørelser som blir tatt- det endte med at jeg handlet for den summen jeg oppga- det er ingen slike SSRI- medisiner i norge som koster så mye.

det jeg mente med å ta seg selv i nakkeskinnet var ikke stygt ment- jeg beklager dersom jeg såret noen der. men det er gjerne slik at det er det som må gjøres for å komme seg ut av depressjon- og også bli der. det er vel ingen som ønsker å gå på antidepressiva i flere år- og da når man er ute av depresjonen så kommer den tilbake- dette kan forhindres med trening- ja fordi vi skiller ut stoffer i hjernen som backer opp produseringen av serotonin.

det som jeg skrev i mitt innlegg skjedde faktisk, jeg får helt fnatt bare noen nevner cipralex. selvfølgelig må man trappe ned på slike medisiner.- det er noe alle vet og jeg regnet ikke med at jeg måtte forsvare innlegget mitt. jeg har forstått det slik at vi alle kan skrive gode og dårlige erfaringer inne på denne siden.

jeg syntes ikke det er mye gøy å få slike tilbakemeldinger for noe som nesten tok livet av meg- og alle mennesker fortjener en ny sjanse- og ja jeg studerer psy- og jeg gjør det himla bra, jeg jobber frvillig med psykisk syke og jeg vet jeg gir det jeg kan av meg selv. så jeg trenger faktisk ikke å forsvare meg selv. jeg står fortsatt fast med at du/ dere burde snarest TRAPPE NED på slike medisiner og heller legge om kosthold og starte med trening. det er den beste medisinen for depresjon- og også være ute med andre mennesker og le litt.

og ps- jeg er faktisk overvektig, ikke syklig men jeg trener og har det fint- og jeg er ikke depressiv og jeg forhindrer det også ved min livsstil-

 

og ps- om at jeg skal bli psykolog eller ikke har ikke du grunnlag for å si noe om i denne saken- og psykologer skriver heller ikke ut medisiner.

 

jeg har bedt om unskyldning og jeg forventer å få en tilbake!

 

[Gjest]

Hei!

Her ble det meste feil. Det viser seg at du føler deg misforstått av flere her og føler at du må forsvare deg. Du gjør dette ved å starte innlegget ditt med å si at vi ikke har lest ditt første innlegg godt nok.

Vel, for min del leste jeg innlegget ditt flere ganger, men det er flere ting som er skrevet der som kan misforstås.

 

Men ut ifra det du nå har skrevet, så er jeg fremdeles uenig i det du sier. Cipralex har hjulpet veldig mange mennesker. Og det er ikke umulig at din kropp har reagert negativt på denne medisinen? Det vil ikke si at andre gjør det.

For min del har cipralex fungert kjempebra! Jeg kom meg opp av det hullet jeg befant meg i og ble glad igjen. Ble så gravid har har nå sluttet med medisinen, og det fungerer kjempefint foreløpig.

 

Jeg synes vi skal være litt forsiktig å "anbefale" ang medisinering o.l. Dette gjør man i samråd med legen sin. De fleste må prøve ut ulike medisiner før de finner den ene som hjelper best, men dette er meget individuellt! Jeg tror vi bør ha dette i bakhodet før skriver noe som kan skremme folk her inne. Vi må være veldig forsiktig og ydmyk på denne siden, da folk er i en sårbar fase i livet sitt.

 

Beklager hvis du føler deg misforstått... Jeg vil at du skal vite at jeg prøver å forstå...

 

 

[Anonym bruker]

Har selv gått på cipralex (cipramil, het det den gang) et par år, hadde samme effekt som lompa skriver. Kom meg opp av hullet rett og slett. Hadde mest panikkangst. Gikk til psykolog, og han ville helst at jeg skulle klare dette uten medisiner, men på det punktet hørte jeg på legen min. Hadde godt effekt av cipramil og er i dag frisk og rask mor i full jobb. Det er 10 år siden jeg gikk på medisiner sist, har litt panikkangst innimellom, men dette er blitt en del av meg og jeg klarer å leve med det uten medisiner. Jeg er helt sikker på at jeg trengte medisin den gang jeg ble dårlig og lå og vridde meg i panikkangst i dagesvis, ingenting ville fått meg ut i skog og mark akkurat da. Så vær så snill og vit at alle er forskjellig, selv om du fikk bivirkning av det kan andre ha veldig god effekt av medisin.