TIL DERE SOM VIRKELIG ER IMOT GRÅTEKURER!!!!!!!!!!!

[Gøy å bli mamma]

Gråtekur, for et ord, som om det skulle kurere noe. Det som skjer hvis en ikke reagerer på barns behov, f eks ved å la det skrike, er at det gir opp. Kanskje det slutter å gråte og man tror alt er bra, men i virkeligheten har barnet gitt opp, det heter anaklitisk depresjon. Barnehjemmene i Romania var fulle av slike barn, stille og triste. Barn trenger å vite at de blir hørt og ikke blir forlatt. Det kan være tusen grunner til at hun skriker, men uansett trenger hun trøst og tilhørighet hver gang.

Men at du blir utslitt, det er lett å skjønne! Kunne dere bytte på å ta nattevakter, eler ta ut noen feriedage og sove på skift om dagen? Dersom du er regelrett syk av alt, kan du også få en sykemelding og da har pappa rett til fri fra jobb. Du må rope til familie og venner at du trenger hjelp, så de kan passe og du sove.

Om ikke mange år er hun en voksen, og da skal hun klare seg med det synet hun fikk på seg selv og verden som liten.

[Anonym bruker]

jeg er iallefall HELT IMOT SKRIKEKURER!!!

Jeg er oppe 2-3 ganger i Timen om natta og han socver kun 5 blunder på dagen... så ikke kom å snakk til meg om å vær sliten! Slik har jeg holdt på nå i over 4 mnd...

men kommer uansett ALDRI til å la babyen min ligge å skrike ala ferber... no way... da får heller jeg ha så liten søvn... syns også det grenser mot mishandling!

[Anonym bruker]

når jeg skriver 5 blunder, så mente jeg selvsagt 5 MINUTTER... ALTSÅ AV GANGEN...

så ikke noe soving på meg om dagen nei...

[simba>>>3gutter]

Jeg tror ikke barn om får nok oppmerksomhet om dag har vondt av å gråte litt om kvelden. Vi hadde en som ikke ville sove noe annet sted enn på armen min i lengre tid og jeg kjente at det gikk ikke skulle leve og være oppgående jeg også. VI gav masse oppmerkosomhet om dag som vite at vi elsket han om kvelden så la vi han i sin seng og der fikk han være til det ble morgen (da var han 9 mnd). Til og begynne med satt vi ved siden av seng og klappet på han men tok han ikke opp samme hvor mye han gråt, men vi gikk ikke fra han. Etter hvert (en ukes tid) så gav det seg og han la seg fornøyd i seng og sovnet ganske fort etter litt babling og synging. Etter hvert flyttet vi stolen stolen lengre vekk fra seng og til slutt ut på gang. Dette har gjort at han nå snart 3 legger seg for det meste i sengs med smokk og kose dyr uten og protestere. Dette gjorde vi også om natta, vi gikk inn og trøstet og la han i senga sin igjen også satt vi der til han sovnet med en hand på ha etterhvert flyttet vi oss vekk og nå er vi innom og trøster også går vi igjen. Om morgenen når vi ikke skal på jobb eller an våkner i fem halv seks får han komme opp i vår seng og da koser vi oss en masse. dette tok sin tid men det har fungert her i hust. O g vi har hatt en harmonisk gutt frem til nå.

Tror ikke han har hatt vondt av å LIGGE i sin seng og gråte når vi har vært ved siden av han og vist at vi har vært der for han.

 

Dette ble litt rotet men håper det er forståelig.

Jeg signerer selv om mange er uenig med med.

 

[Anonym bruker]

Blir helt overrasket av hvor mange dommere som er her! Jeg har aldri hatt behov for skrikekur og kan derfor tillate meg å være HELT imot det i alle former og varianter. Men hva jeg hadde gjort hvis jeg gikk uten søvn selv er ikke godt å si. Tåler lite søvn dårlig og kan bli på grensen til deprimert ved lange perioder med lite ro og lite søvn. Er det mulig at belastningen ved en skrikekur i en eller annen form oppveies av å ha foreldre som fungerer og er lykkelige på dagtid? Tenk så mange andre vanskelige ting barn kan gå gjennom. Lurer på hva det gjør med sjelelig utvikling å vokse opp i et hjem med dømmende foreldre...

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det like ille som deg med baby som vaakner hver time hele natten og i tillegg problemer med aa sovne selv. Minien er naa 8 mnd og spiser masse groet om kvelden men sover likevel ikke.

Men jeg er helt mot graatekurer. Jeg syns alle skal legge seg og vaere lykkelige, ikke livredde og sovne etter aa ha graatt seg i soevn fordi det ikke hjelper naar h*n proever aa si fra at noe er galt.

Selv om mini ikke alltid sover saa godt, saa sovner han alltid med et smil om kvelden. Og da er det verdt det.

[Newton & Prinsessen på erten]

JA..

 

Vi hadde en, hva legen kalte "high need baby".

Han gråt og hylte seg gjennom de fire første mnd. og jeg sov omtrent ikke.

 

Om vi var så heldige at han sov så var det skjelden mer enn 4-15 minutter. Og helst skulle han bæres (Med litt hoderegning finner du ut at det blir mer enn 10 ganger ;-) ..).

 

Han sov ikke mer enn et par timer i strekk før han var 20 mnd.

 

Joda, been there done that.. Følte at jeg var i ferd med å gå fra forstanden til tider, men stakkars, han kunne jo ikke noe for det.

 

Kunne aldri brukt skrikekuren for det.

Vi gjorde det motsatte, "trøste og bære".

 

Han er 3 år og sover helt fint.

Om han hadde slått seg vrang nå kunne vi brukt noe liknende, for nå er han stor nok til at man kan snakke ordentlig med han, men det har ikke vært nødvendig.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

jeg har brukt ferber metoden på min 6mnd gamle datter, å det har gått utmerket fint.. hun nektet å sove når jeg la hun i 8 tiden å holdt det gående til 11-12 tiden før hun kansje sov en liten stund.. ble andbefalt ferber metoden på helsestasjoen å er virkelig glad for at jeg ga den et forsøk... no har det gått nesten to uker å hun sover omtrent hver natt uten å protestere på kvelden, sove rogså natten igjenom siden jeg også brukte den å natten når hun våket.. hun har rett å slett lært at vi ikke kommer unasett hvor høyt hun skriker.. va hørte selvfølgelig skrikingen ann, vist det va en type grining som at noe var i veien tok vi hun opp.. men vist det bare va brele grining å stoppet når vi kom måtte hun ligge der... men det funker veldig bra.. de lider ikke, de bre lærer at de ikke får det som de vil uansett hvor høyt de skriker.. anbefaler alle å prøve ferber metoden.. den kan hjelpe mange!!!

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

jeg var også i mot det før.. så va veldig skeptisk når jeg skulle begynne med det... satt i stuen å fikk veldig vondt av at jeg lot hun grine.. men det er til barnets beste.. merker hun er mye gladere på dagen også fordi hun får mer søv...

[Gjest]

Herregud! Du kan virkelig ikke mene at gråting er til barnets beste?

Nå blir jeg provosert. Som du selv sier, så lærte hun seg å gi opp. En baby bør aldri lære seg å gi opp! Hun har nå lært seg at om hun vil noe, så er det ikke sikkert at mamma eller pappa kommer og hjelper.

Stakkars unge sier jeg.

 

Ser du også har skrevet i veldig mange tråder her, og hvis du har anbefalt ferber i hver eneste, så klikker jeg i vinkel.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

det mener eg faktisk.. merker at hun er mye mer opplagt på dagen og også mye blidere.. hun har ikke lært å gji opp, hun har bare lært å sovne selv og at det ikke er farlig å sovne selv om ikke vi er der. å når hun blir eldre er det en go ting å lære seg at mamma å pappa ikke alltid kan komme når det er nokke. det er ikke synd i veslejenta vår, hun har det faktisk veldig fint=) ble anbefalt ferber på helsestasjone å fikk veldig god oppfølging der. kjenner selv flere som har brukt ferber å alle har det kjempe fint=) ingen skade skjedd med noen. mamma å pappa brukte selv skrikekur på meg når eg va liten å det e no blitt menneske av meg også å eg har heller aldri lært at eg skal gji opp om det er noe eg vil.. men gurimalla du kan ikke klikke vinkel bare fordi noen gjør noe du ikke liker å anbefaler noe du er i mot.. det har virket godt for meg så eg anbefaler det så er det no opptil hver person om de vil prøve det;)

[Anonym bruker]

JEG BLIR SÅ UTROLIG SJOKKERT OVER DET DU SKRIVER UNGMOR!!!

At gråting er til barnets beste??? DUMMESTE jeg har hørt...

 

vet ikke om du har hørt om pedagaogen Stein Erik Ulvund??? Han mener at uansett hvordan barnet gråter så skal en faktisk ikke la barnet gråte!! Selv om det faktisk kan være trass gråting!

 

NÅR JEG LESER DET DU SKRIVER SÅ VITNER DET OM UVITENHET OG UMODENHET! og hvis du ble anbefalt det på HS så sa de vel også at du skulle VÆRE i rommet hele tiden mens hun evnt gråt??? Har snakket med HS om ferber og VET hva de anbefaler...

 

unnskyld at jeg sier det, men kjenner faktisk at jeg fikk litt vondt i meg når jeg har lest det du skriver... syns synd i jenta di... Hun vet at uansett hvor mye hun gråter så får hun ikke trøst!

[Gjest]

"å når hun blir eldre er det en go ting å lære seg at mamma å pappa ikke alltid kan komme når det er nokke."

 

Nei, det er IKKE en god ting! Et barn blir faktisk mer selvstendig av omsorg og kjærlighet. Som ble sagt i en annen tråd: hvis man ser på apene, som henger i moren sin i mange måneder, og hvor selvstendige aper blir, så ser man hva kjærlig kontakt kan gjøre.

En baby gråter ikke fordi den har lyst, er trassig osv. Et barn kan heller ikke skjemmes bort på kjærlighet.

Jeg synes det vitner om umodenhet, disse utsagnene du kommer med.

Hun lærer da at det ikke er sikkert dere kommer, og siden babyer er så flinke til å tilpasse seg ting, så vil hun kanskje senere finne ut at "nei, mamma og pappa kommer ikke hvis jeg slår meg osv, og derfor er de ikke glade i meg". For barn kan tenke sånn!

 

Ferber anbefales heller ikke på barn under 6 måneder, som du har gjort i en annen tråd her. Tilogmed Dr. Ferber sier at man skal være forsiktig med metoden. Ferbermetoden har sine store svakheter: Det må være rutiner, dvs at hvis man drar på ferie, så må man mest sannsynlig gjennom en ny kur. Barnet blir mer stresset av det, gråt utløser stresshormoner.

 

Du har selv sagt at hun har lært at det ikke er vits å gråte, for dere kommer ikke.

 

Jeg kunne fortsatt i evigheter, men jeg kjenner at jeg bare får vondt i hjertet mitt fordi folk fortsatt tror at det å la en liten baby gråte, en baby som er avhengig av alle rundt seg, er en god ting.

[Yo&La+spire]

"å når hun blir eldre er det en go ting å lære seg at mamma å pappa ikke alltid kan komme når det er nokke."

 

eg må kommentere denne også.....Eg vil faktisk at datteren min skal lære seg at visst det er noe galt, når hun gråter og er lei, så kommer eg eller pappan! Hvorfor? Fordi det er fint å ha noen å stole på uannsett hvor liten eller stor du er! Fordi det er godt å vite for et lite barn at "når eg gråter og er lei, så er det iallefall en person som kommer å trøster meg; mamma eller pappa". DET vil eg lære datteren min! Eg vil lære henne at hun kan stole på meg, at eg elsker henne og vil gjøre alt for henne (og for de som ikke forstod det, nei, det betyr ikke at eg skal gi henne alle barbiedukkene hun vil ha). Eg vil lære henne å si fra når hun trenger noe/mener noe og at hun blir hørt! Og hvordan skal hun lære det visst eg overser henne når hun roper/snakker til meg? Hvordan skal hun kunne stole på meg visst eg bare lar henne gråte når hun trenger trøst?

[Gjest]

Hva er det du lærer barnet ditt om verden egentlig?

At samme hvor redd jeg blir, samme hvor mye jeg skriker, så kommer det ingen?

 

Hvordan skal det barnet egentlig lære seg at hun skal kunne stole på noen?

 

Å JA, jeg har et barn som skrek mye den første tiden.

Men aldri om hun fikk ligge alene og skrike i sengen sin.

[Anonym bruker]

helt enig med de to siste som skrev:)

[Gjest]

Jeg har ikke sovet mer enn tre timer sammenhengende PÅ EN GOD NATT i snart 10 mnd, så føler jeg har stor rett til å svare på denne tråden. Vi har prøvd alt unntatt sovemedisiner og ferber, og det kommer jeg heller aldri til å prøve. For MEG føles det helt stikk i strid med å være en god mamma for jenta mi. Hverken hun eller jeg hadde taklet det.

[RebekkaWest]

Fysj så slem du er.

[<3odin<308.06.07]

jeg tror de som prøver denne metoden enten sitter ved siden av sengen og koser/holder i hånden eller går inn med jevne mellomrom for å vise barnet at de er der og at det ikke er noe farlig. det er ofte barnet gråter i søvne og derfor finner tilbake til søvnen på egenånd. fikk beskjed på helse stasjonen at jeg skulle vente en liten stund fra han begynte å gråte og til jeg gikk inn (ca fem min, alt ettersom hvordan gråten var. man hører jo som regel forskjell på små sutring/trassgråt og virkelig gråt). da skulle jeg bare legge han bestemt men kjærlig ned i sengen igjen kose litt på kinne og gå ut igjen. tror vel det er slik de fleste gjør. håper ingen lar de ligge i sengen å gråte i flere timer hver natt. det er litt ekstremt. men det dummeste er å ta de inn i sin egen seng for da kan de fort bli "over avhengig" av å ligge sammen med mamma og pappa. snakker da av egene erfaringer. da samboer begynte å jobbe natt falt jeg ofte for fristelsen av å ta med lille gutt inn i sengen. og etter bare tre-fire netter var det blitt en vane for han. da våknet han til presis samme tid hver natt og ga seg ikke med å "trassegråte" før jeg tok han med inn i sengen. klarte heldigvis å omvede han igjen.

søstera til samboeren hadde også store problemer da hun var liten fordi moren og faren hadde henne i sengen alt for lenge. hun tørte ikke ligge på sitt eget rom før hun var tolv, tørte ikke å sove over hos venninner, måtte sove inne hos læreren når hun var på leirskole osv. første gangen hun sov borte (hos noen som ikke var i nær familie) en hel helg var når hun var 17 og hadde fått seg kjæreste. så jeg vil påstå at det er til barnets beste å lære de å ligge i sin egen seng på sitt eget rom. slik at de vet at de er trygge selv om mamma og pappa ikke er der.

 

ble litt langt dette her.

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

selfølgelig gikk jeg inn med jevne mellomrom å trøstet. hun har aldeles ikke lært å gji opp hun prøver til hun får ting til. de eneste hun har lært er at det ikke er farlig å sove aleine. selvfølgelig kommer jeg å hjelper når hun faller å slår seg. det jeg mente var når ikke vi var til stede å kunne hjelpe.. for feks når hun er i barnehagen.. det e noen barn som faller då som kun vil at mamma eller pappa skal hjelpe, å det kan de jo ikke siden de ikke e der.. å når hun skrek son skikkelig for at det var noe i veine gikk jeg selvfølgelig inn, men når det va litt breling kunne hun fint likke et par minutter uten at jeg kom inn. hun har aldeles ikke tatt noe skade av det.

er helt enig med deg <3odin<308.06.07