Jeg føler meg så tom og betydningsløs:0(

[Anonym bruker]

Nå sitter jeg her og tenker over hvordan den siste tiden har vært......

Jeg har etter at jeg fikk sønnen min vært utrolig sliten og det kom som ett virkelig sjokk da jeg fant ut at jeg var gravid igjen da han bare var 6 måneder (gikk på prevensjon).

Jeg hadde absolutt ikke lyst på ett til barn og har nå utrolig dårlig samvittighet ovenfor at jeg ikke har noe overskudd til min sønn og datter som fortjener så mye mer.

Jeg har begynt å misslike meg selv på det sterkeste for at jeg er blitt som jeg er blitt.

Føler at jeg bare går rundt og kjefter for småting...er så vanskelig å kontrollere det sinne som sitter inni meg.

Vanligvis så er jeg absolutt ikke slik i det hele tatt...jeg er som regel den som har godt humør og gjør masse med mine barn men nå orker jeg ingenting lenger.

Barna mine har begynt å heller foretrekke pappaen sin som ikke heller er så uforståelig siden jeg er så irritabel av meg.

Jeg går nå rundt og har det kjempe vondt inni meg og orker heller ikke tanken på å få ett til barn i huset.

Abort var jeg inne på en stund men det orket jeg heller ikke....

Nå er jeg også såpass langt på vei at dette ikke er noe aktuelt lenger...

Tenker slik at om jeg hadde gjort det så hadde ting blitt enda verre....

Nå bare gråter jeg over livet mitt, føler at det ikke lenger er noe vits i at jeg er her...

Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.

 

Måtte bare få lufte tankene mine litt for det er så vondt å ha alt dette vonde inni meg

:0(

 

[ellesant]

Uff da... Sånn er det vondt å ha det! Kan du ta en tur til legen og fortelle hvordan du har det? Du er kanskje litt deppa etter fødselen? Kan komme plutselig det.. Og mest sannsynlig så merker ikke barna dine så mye, og de kommer sikkert ikke til å huske det senere. Jeg tror det er mest at du føler at du ikke strekker til, og derfor tror at andre føler det samme? Kan du snakke litt med barnepappa om hvordan det er å være deg? Jeg synes det er veldig bra at du ikke valgte abort, tror du blir glad i barnet som kommer jeg. Kanskje du kan fokusere på at det er veldig lite styr med baby som er helt ny? Skal jo sove mesteparten av døgnet? Og kan du få de to andre inn på barnehage eller til dagmamma så kan du kose deg med baby helt til de kommer hjem, og da har du overskudd til å kose med dem, og pappa kan fixe baby?

[titty]

Trist at du har det slik, men jeg forstår det.... Jeg skulle ikke ha flere, men så ble det plutselig slik alikevel... Jeg er forferdelig trøtt, og reagerer som du med å være mer sint og irritabel... Du blir jo også det fordi du er sånn i tvil om det hele...

Men en ting som er forferdelig viktig for meg, og sikkert for deg også, er å komme seg bort litt.... Besøke ei venninne ei helg (Far og barn greier seg utmerket uten deg de dagene!), ta en tur til byen (om du bor på landet) eller ta en dag med litt hudpleie/spa, og bare slappe av for deg selv...

Du er verdt det.

Jeg blir så irritert på min mann når jeg prøver å komme meg bort litt. Han prøver på en måte å gi meg inntrykk av at jeg "svikter" eller noe i den dur.... Utrolig dårlig gjort, og da blir jeg ikke mindre sta.

 

[Brunetta =)]

Høres ut som du er i ferd med og gå inn i en depresjon eller kanskje allrede har gått inn i den. Kom deg til legen og fortell slik at du kan få behandling og få orden på følelsen dine som hopper rundt inni kroppen.

Så kommer du nok godt ut av dette skal du se og barnet blir like velkomment som de andre du har.