Gruer meg til å amme...

[Anonym bruker]

Har et barn på nesten syv år. Slet veldig mye med amminga etter en dramatisk fødsel, og begynte å gi tillegg etter få uker. Han var veldig stor ved fødselen og krevde mye mat, og jeg hadde verken melk eller overskudd til å klare å fullamme ham. Han begynte med litt grøt etc da han var ca 4-5 mnd, hadde behov for det. Sluttet med nattamming da han var 6 mnd, og ammet littegrann på dagtid frem til 8 mnd. Da var vi begge lei, og jeg var lettet over at jeg var ferdig med amminga. Følte meg hele tiden uglesett av helsesøstre og medsøstre...

 

Om tre uker venter jeg en ny stor gutt, skal ta keisersnitt denne gang. Er forberedt på at det kan problematisere amminga, men regner med det kommer i gang etter en stund.

 

Men; jeg gruer meg fryktelig. Har få positive minner fra ammeperioden, synes det var et eneste stort ork. Har lest ammebøker og tips for vellykket ammining, men hele greia byr meg egentlig i mot. Jeg håper det skal gå greiere denne gang, men vet med meg selv at blir det for mye trøbbel, så kommer tilleggspulveret frem. Kommer til å føle meg som en elendig mor, men det får bare stå sin prøve.

 

Hva jeg vil med dette innlegget? Vet ikke helt, men kanskje noen har kommentarer, noen trøstens ord, tips osv?

 

 

[VinterSol+2]

vet du,

jeg syns det er trist når det blir sånn at folk føler seg som dårlige mødre fordi de sliter med ammingen!

du gjorde jo en kjempeinnsats for å amme så mye som mulig sist, og du skal ikke føle noe mindreverdighetskompleks for det!!

 

Det er mange som gir mme av ulike grunner, og det er faktisk sunt og godt for barna, det er bare et par fordeler som feks en del viktige antistoffer osv de går glipp av.

 

dersom ammingen bare blir hat og ork for deg, merker minsten det også, og da tror jeg jammenmeg at han og du får det bedre begge to om dere tyr til flaske!

 

Prøv å ikke stresse det den første tiden, gi ammingen en sjans, kanskje går det bedre denne gangen. hvis ikke, kanskje du skal ta i bruk flaska på et tidligere tidspunkt, sånn at du får en mer positiv opplevelse av småbarnstiden??

 

ønsker deg lykke til jeg, og kom gjerne inn hit for trøst, eller å få ut frustrasjon- du skal se at ingen dømmer deg, heller berømmer deg for den innsatsen du legger i det hele!

 

lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det var noe problem å komme i gang med amming etter ks, tror ikke du skal bekymre deg for akkurat den delen. Har født 2 store barn tidligere, og hadde ikke noe problem med dem heller. Tror det er viktig å slappe av og stole på at kroppen får det til, å gå rundt å dkulle føle seg som en dårlig mor, hjelper deg ikke. Du er helt sikkert en god mor, som sto på slik sist. Prøv å pumpe mellom måltider, og gi utpumpet melk med sprøyte i munnviken/sonde teipet til brystet(eventulet litt mme), da får barnet stimulert brystet samtidig som det får i seg melk. Jeg gjorde det denne gangen etter brystbetennelse hvor jeg måtte pumpe til den store gullmedaljen(hver annen time hele døgnet) for å tømme brystene, samt etterpå få opp produksjonen igjen etter betennelsen.

Lykke til med nytt barn og ks, du skal se det går såå fint!!

[Blue Lady]

Jeg fikk ikke til ammingen med nr1, av ulike årsaker..

Denne gangen hadde jeg keisersnitt, og hadde INGEN problemer med å få i gang amminen, melka kom etter 2 døgn ca og babyen skjønte poenget med en gang. Det var så utrolig deilig å få til ammingen uten det styret jeg hadde sist.

Følte meg veldig uglesett sist, når jeg ikke fikk det til og ga opp etter noen uker, utrolig dumt at det skal være sånn for det er jo de færreste som gir opp ammingen uten å gå mange runder med seg selv og prøve hardt for å få det til.

 

Masse lykke til med ammingen! KS trenger ikke å bety at amming blir vanskelig )

[Anonym bruker]

HI her...

 

Glemte å si at pumping, det fikset jeg i HVERT FALL ikke!!! Orker ikke engang kjøpe pumpe denne gang!

[Expat]

JEg anbefaler at du tar kontakt med lokale ammehjelper, eller undersøker om det finnes ammepoliklinikk der du skal føde, og prater litt med dem før fødselen. Da får du god info og forståelse.

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

For det første: Det er ingen likhetstegn mellom amming og det å være en god eller vellykket mamma!

 

For det andre:

* Brystene får lettere i gang produksjonen andre gang!

* Husk at de første timene/de første par døgnene etter fødsel setter litt standarden for hvor lett det er å øke produksjonen senere. Forsøk å unngå tillegg denne første tiden, og la babyen suge og suge og suge og suge! Jp mer den suger, jo mer og lettere vil du produsere melk!

* Hvil deg masse, og tenk at den eneste jobben du har å gjøre den aller første tiden er å være melkeku! La andre ta seg av stell, ikke gjør deg friskere enn du er. Ikke ta i mot for mye besøk, det kan sykehuspersonalet også hjelpe til med (å avvise folk som kommer fordi du trenger å hvile). Involver pappaen - la ham ta seg av besøkende, mens du ammer og hviler ;o)

 

Videre i ammeperioden: Det er ganske vanlig at de små spiser kjempe-ofte. Det lureste er å innstille seg på nesten kontinuerlig amming den aller første tiden. Og ikke se på klokka - bare se på signalene til barnet. Er han sulten - amm! Selv om det bare er ti minutter siden sist. Eller det vet du jo ikke - du ser jo ikke på klokka ;o) Men seriøst: Det funker!!!

 

Lykke, lykke til!

[Anonym bruker]

Gud nei hjelpe deg, hold deg langt unna ammehjelpen! Ikke til nytte for annet enn å gi deg dårlig samvittighet.

 

Kroppen fungerer ikke alltid optimalt. Det er ingen sin feil.

Prøv så godt du kan med morsmelk. Tenk positivt, det trenger slett ikke være like stress denne gangen.

Men hvis det ikke går, start tillegg med en gang og prioriter kontakten med barnet. Ingen har det bra når matingen - som faktisk tar opp ganske mye av tiden - blir pyton. Det viktigste er selvsagt at ungen får nok mat. Ikke la det påvirke din selvfølelse i det hele tatt!

Og det blir nok folk av ham uansett:)

 

[Anonym bruker]

Uff, hadde div "ammehjelpere" langt oppi halsen sist gang. Treffer jeg en barselpleier eller helsesøster som skal klå meg på pppene denne gang så smekker jeg henne på fingrene...

[Anonym bruker]

Tror nok vi tenker likt. Leser innlegget fra fjummsi under her og kjenner panikken ta meg. For min egen mentale helses skyld tror jeg at jeg må ha et litt mer avslappet forhold til den der amminga enn det hun legger opp til. Sist var jeg nært ved å hate ungen, de første månedene var veldig utrivelige. Kommer nok til å prioritere kos, nærhet og kontakt med ungen denne gang, og håpe at de ekstra årene jeg har på baken gjør meg mindre mottakelig for omverdenens stygge blikk!

 

Tror nok også det blir folk av ham, det blir som regel det:)

[Expat]

Ammehjelpere ta svært sjelden på en ammende, det er helt unødvendig. Vi har flotte tøybryster(!) å demonstrere med. Ordentlige Ammehjelpere kan hjelpe deg i gang, om du ønsker det. Du kan også lese en del på ammehjelpen.no og flaskeposten.org (for flasking).

[VinterSol+2]

jeg tror faktisk mange får ammehjelpere oppi halsen pga en del barnepleiere på barsel som IKKE er ammehjelpere. det gjaldt iallefall meg, sånn som de dro i puppene mine, og alle sa forskjellige ting, og truet meg med at barnet mitt kom til å dø om ikke jeg fikk i gang melka fortere enn svint osv osv.. (dag to etter fødsel! melka kommer faktisk som regel ikke i gang før etter dag fire, lærte jeg senere!)

 

Jeg tror du, HI, skal gjøre som du får råd om over her. Slapp av med det. Prøv å amme, men ikke slit deg ut på det!

 

Og så syns jeg at vi skal motarbeide denne "alle ser stygt på de som gir tillegg"-holdningen, ved at folk som syns det er helt greit, er voksne nok til å underskrive med nick. Da skal du se at de aller fleste syns det er helt greit, og at det er utrolig flott at det finnes et alternativ for de som av en eller annen grunn ikke ammer!

 

fjummsi; dette med at de små skal spise kjempeofte; det stemmer ikke her i gården, iallefall. her er det på en prikk hver tredje time, det har det vært helt fra starten. jeg syns det er utrolig flott om HI gir ammingen en sjangs, men når du har hatt en så negativ opplevelse med ammingen i første omgang, er det utrolig viktig å ikke bli redusert til en matmaskin, men faktisk føle deg som et menneske i barseltiden, sånn at du kan opparbeide deg et positivt forhold til barnet og matingen allerede fra starten!

Jeg tror ammingen går lettere med mindre press. var iallefall det som funket for meg, når jeg kom hjem, var alene og hadde gitt jenta mi en flaske så hun var skikkelig mett for første gang på lenge.. så både hun og jeg slappet mer av!

 

sender deg masse varme tanker jeg, HI; du vet hva det vil si å slite med ammingen, så følg hjertet og innstinktene dine nå du!

 

[Anonym bruker]

Takk! Det var varmende ord på veien!

Skal lagre innlegget og se tilbake på det når det (antageligvis) butter i mot fremover...

 

[VinterSol+2]

prøv å ikke tenke på at det vil butte i mot!

 

mat skal nå ungen få, om det er morsmelk eller erstatning! Og det er faktisk det aller viktigste! Jeg har mange venner som er "flasket opp" som det heter seg, og de er hverken dummere eller sykere enn andre mennesker.

 

så følg hjertet ditt, slapp av med det, og ikke legg så mye i hva andre mener og syns. Du er en god mor for barna dine som vil dem det beste. det aller beste er faktisk en mor som har energi og overskudd til å kose, prate og gi oppmerksomhet. Om morsmelka kommer på toppen av det hele, så er det bare en bonus!

 

Jeg tror du kommer til å klare det ganske greit jeg,

men skulle du ønske å gi opp ammingen, så gjør det, og kos deg med barna dine!

Nå før du får en liten en i hus, skal du slappe av og samle krefter du, ikke bekymre deg!

 

[Mormor Tralle Tone Troll]

Håper du fpr til amminga denne gang. Kan desverreikke gi noen gode råd pga jeg sliter endel selv med å få dette til.

MEN du er IKKE en dårlig mor om du kke får det til og må gi tillegg. Jeg måtte gi gutten min (som nå er 5 år) tillegg fra han var 8 uker. Da fikk vi bekjed fra en litt gretten helsesøster at vi MÅTTE bare begynne med flaske om vi ønsket at gutten skulle overleve. Fikk jo helt panikk og løp på butikken å handlet inn NAN og flasker. Fortsatte jo med litt ammin frem til han var 8 mnd, men trur egentlig det var mest kosen. Mesteparten av maten fikk han fra flaska.

Er jo mange fordeler med flaske også. Pappa kan mate, besteforeldre kan mate, mamma kan ta seg en tur ut uten å måtte tenke på å være i nærheten med puppen osv.

Tenkt positivt og ha et avslappet forhold til amminga, så går det sikkert greit.

Lykke til med KS og ny baby og mating på enten den ene eller andre måten!