Trenger noen oppmuntrende ord....

[Misses*fødeklar*]

Jeg er så enormt redd for MA. Egentlig har det gått greit til nå, prøver å ikke tenke så mye på det (er 10+6 i dag). Jeg hopper elegant over alle innlegg om MA - for å skjerme meg selv. Men i dag "myste" jeg så vidt på et innlegg, og jeg ble så redd. Man kan visst ha symptomer selv om man har hatt en MA.

Det virker som det er så mange som får MA. Personlig har jeg ikke hørt om noen venninner som har hatt det - det er SA dersom det har vært noe.

Ellers må det sies at jeg har født to friske barn fra før og har ikke hatt SA/MA til tidligere. Moren min og mormoren min har heller ikke hatt noen ufrivillige aborter (vet ikke om det har noe å si, men....)

Noen som har noen oppmuntrende ord/kan berolige meg litt?

;-)

[miracles]

10+6 du;o) hopper snart over til 2.trimester du da! )

 

det er mye skriving om MA/SA her inne, men jeg gjør som du, prøver å hoppe over de... har også ei nydelig jente fra før, så jeg håper at den lille tassen som vokser inni meg nå er like vakker og fin.. **hehe** og det er h*n sikkert! ;o) uansett kommer sikkert jeg til å syns det!

 

det er mindre sannsynlighet for å miste når du har to småttiser fra før, og det er mindre sannsynlig å miste når du allerede er straks 11 uker på vei, så jeg tror nok du kan slappe av:o)

 

det er lov å kjenne litt på frykten, men så må vi ta oss sammen og tenke at dette skal gå bra! nemlig for tenk!!! )

 

sender deg en ***klem*** jeg;o)

jasminah

[Meg og gutten min]

Misses du har akkurat de samme tankene som meg:) jeg er også livredd for MA og har heller aldri hørt om dette før jeg begynte å være her. hørt mye om SA men aldri MA. jeg har mange rundt meg som har fått barn, og bare EI av de har mistet i SA.da kan det jo ikke være så vanlig????

jeg har ikke merket mye til kvalmen i dette svangerskapet, og jeg har heller aldri vært gravid så jeg vet ikke helt hva jeg skal føle. jeg har vonde pupper, hvis ikke det er fordi jeg knar på de hele tiden for å kjenne etter da:) ellers er jeg mye sulten og fortere sliten.

jeg kjenner virkelig at det skjer noe i magen min, for det strekker seg og stikker mye der nede. prøver og roe meg ned med at det kanskje er fordi det vokser????

jeg har så utorlig lyst til og bestille meg privat UL for å virkelig se at det er noe der, samtidig tørr jeg ikke... tenk om det ikke lever???? jeg kjem til å bli knust! jeg er 10+2.

nei vi får nok prøve og se det positive i dette.

 

dette ble langt dette gitt. bare noen av mine ord

[Måånestråle]

Jeg kan i alle fall PRØVE å berolige deg litt

 

Jeg har selv opplevd en MA, og hadde bare hørt om det her inne på sidene før jeg opplevde det selv. Av alle mine venninner i barnefødingsalder, så er det kun én jeg kjenner som har mistet, og det var i SA forholdsvis tidlig i svangerskapet. Og disse venninnene har virkelig fått lassevis med unger!

 

Når jeg mistet i MA (når spiren døde), så mistet jeg samtidig masse symptomer. Jeg var plutselig god som ny, hadde masse energi og følte meg fin. Det gjorde jeg IKKE så lenge spiren var i live. Da var jeg helt kraftløs, jeg var uggen (men ikke kvalm) og hadde utrolig mye VONDT i magen (sannsynligvis rier, sier legene).

 

Jeg er nå gravid igjen, og dette svangerskapet føles helt annerledes. Jeg har derfor troen på at det skal gå bra denne gangen, men ikke mer enn at jeg fikk panikk når symptomene plutselig var borte en dag. Heldigvis fikk jeg komme på UL og fikk se et bittelite bankende hjerte. Det var helt utrolig!

 

Jeg vet ikke om dette hjalp så mye, det er jo umulig å si at "dette kommer ALDRI til å skje deg", men sannsynligheten er utrolig liten, både siden det har gått bra før og siden du har kommet så langt i svangerskapet. Ønsker deg all mulig lykke og god tur videre på ferden!

[Misses*fødeklar*]

Tusen takk for alle svarene!! Det hjalp ;-)

[Anonym bruker]

Hei du!

Kikker innom fra 2.trimester, og fikk lyst til å svare deg.

Hadde mange av de tankene som deg, og var livredd for at noe skulle være galt. tanken surra og gikk slik at jeg nesten ikke turde å glede meg. fikk tatt privat Ul tidlig, og roet litt ned da jeg fikk sett det lille hjertet slo. Hadde så time hos jordmor, og hun snakket endel om dette med redsel- og vi ble enige om at jeg skulle hoppe over alle innlegg som omhandlet dette her på Bim. Det burde vært påbudt å skrive i overskrifta om innlegg omhandler MA/SA.

Ble litt langt dette men.

Lykke til og forsøk å kose deg med tanken på at du skal bli mamma igjen!