dåp eller navnefest??

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer er uenige om vi skal ha dåp eller navnefest. Jeg ønsker dåp og han ønsker seg navnefest. Vi er begge medlem av statsikrka, men han har nettopp meldt seg ut bare fordi jeg mente at han ikke kunne mene det han mente og allikevel være medlem av statskirka, at det var dobbelmoral. Jeg er ikke superkristen, men sånn "helt vanlig". Går i kirka julaften liksom, men jeg ønsker dåp på grunn av tradisjon og fordi resten av familien på begge sidene ønsker det, pluss at hun da får bruke dåpskjolen som har gått i arv lenge, mens han mener at det er ikke opp til oss å bestemme dette og at hun skal få bestemme dette selv når hun blir gammel nok. Han mener fortsatt at vi skal lære henne om kristendommen, men at dette bør være hennes valg...Hva synes dere? Bør jeg gi meg siden jeg ikke er religiøs selv, men ønsker bare å være tradisjonen tro? Jeg tror jeg ønsker dåp mest fordi jeg er redd for hva besteforeldre og oldeforeldre vil si...Men, det er også en veldig trivelig begivenhet og jeg er veldig glad i tradisjoner. Navnefest føles litt for spesielt..

[twoboys & a girl]

Her blir det dåp. Storebror er døpt og det er tradisjon. Går kun i kirka når det er dåp, bryllup og konfirmasjon.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er mye lettere for et barn å melde seg ut av statskirken enn inn. Om dere ønsker å lære den lille om kristendommen, synes jeg det er rett å døpe henne. Mener hun selv at dette ikke er noe for henne når hun blir eldre, er det en mindre prosess å melde seg ut enn inn i statskirken.

 

Jeg har selv en nivø som ikke var døpt. For at han skulle kunne konfirmere seg, så måtte han døpes. Husker at han syntes det var vanskelig å skille seg ut som 14- åring, og han var ikke særlig høy i hatten den søndagen han skulle døpes.

 

 

[Suss@ med 3 gutter]

jeg ble døpt rett før konfirmasjonen, jeg gjorde dette fordi jeg var den eneste som ikke var døpt og ville jo og konfirmere meg..

men jeg skal ikke døpe min sønn, jeg er ikke kristen og kommer ikke til og oppdra min sønn i kristen tro.

det er heller ikek slik det var for 10 år siden da jeg ble konfirmert..

da var det heler uvanlig med borgelrlig..

men i dag er det 50 50 nesten. og de lærer relegion på skolen ikke kristendom i den forrstand som vi gjorde..

 

men men skal velge etter tro, mener jeg.og ikke fordi det er koselig i kirken eller lettere og melde seg ut eller inn!!!

 

men dette var jo bare min mening da:)

 

lykke til med valget:)

 

 

[Suss@ med 3 gutter]

ojojoj mange skrive feil,,hehe sorry:)

 

må bare si att jeg også har vært på navne fest, og det var kjempe fint,, det eneste forskellige nesten, var att vi ikke var i kirken:)

[Bdancer]

Jeg synes det er helt feil å bruke en tradisjon som er religiøs om man ikke er særlig religiøs selv. Jeg forstår kristne som vil døpe barna sine, men jeg skjønner ikke hvorfor folk gjør dette bare fordi "det er sånn man alltid har gjort det" eller fordi det "forventes" fra familien.

 

Har du vært i dåp og hørt hva som blir sagt? Hva faktisk dåpens innhold er? Jeg som ikke er kristen (selv om jeg ikke er anti-kristen og jeg har vokst opp med kristendom rundt meg) føler det er uaktuelt at mitt barn skal igjennom disse ritualene.

For de fleste betyr dette at barnet får et navn...ikke noe mer enn det. Og da passer det best med navnefest (dette blir faktisk mer og mer vanlig). Du kan uansett pynte henne i dåpskjole om du vil:)

 

Jeg er også enig med samboeren din om at religion er noe barn skal få velge selv når de blir store nok.

[Turbo 01 og Sleepy 07's mamma]

Vi mener at religion er noe personlig som man må få bestemme selv når man vokser opp.

 

Jeg vokste opp med det valget og selv om jeg fikk en god kristen oppvekst endte jeg opp med å ikke tro på at det finnes noen gud uansett religion (men fornekter ikke at det kan eksistere). Jeg valgte også derfor å ikke ha konfirmasjon i noen som helst form fordi jeg mener at konfirmasjon tilhører kristendommen til for å bekrefter det fadderene lovte i dåpen. (Dette var for 13 år siden)

 

Da vi så for 6 år siden fikk en gutt valgte vi å ikke døpe han selv om det ikke ble godt mottatt i alle besteforeldre-leire ;o) Vi vil at han skal få samme valg som meg fordi det da vil bety så utrolig mye mer for han å ta det valget! Han har nå gått 3 år i indremisjonens barnehage så det må vel kalles en solid dose kristendom i oppveksten, og hvis han velger å døpe seg når han blir eldre vil vi backe han opp 100%.

[Realist]

Jeg synes det er merkelig at folk så lett lover det de faktisk lover under en dåps seremoni uten at de senere tenker over å holde det de har lovet. De lover å jo å oppdra barnet sitt i guds tro, ta det med i kirken (Og da tror jeg ikke gud syns det holder at de tar dem med på julaften) Lese bibelen for dem, og i det hele tatt aktivt oppmuntre til ett liv med Jesus. For ikke å snakke om hvilke ansvar en har som fadder:

Fadderen skal for det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.

 

Nei, da er det bedre å la vær å love så veldig mye og heller la barnet få velge sin retning selv. Gjøre det oppmerksom på hvilke alternativer som er og lære dem om religion som jo egentlig er kjempe spennende...

 

 

Klippet fra:

 

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3124

 

ham.” Dåpen er ment å være innledningen til et liv i tro. Derfor blir foreldre og faddere spurt om de vil at barnet skal “oppdras i den kristne forsakelse og tro”. Det er egentlig en forutsetning for praktisering av barnedåp: Barnet må forbli i troen, dersom det skal bli bevart hos Kristus og bli frelst.

Hva innebærer dåp? Ytre sett er det bare vann og noen ord. Men Gud har knyttet løfter til det som skjer. Derfor er det ikke bare tale om vann, men om “et bad til gjenfødelse” (Titus 3,5). Bibelen sier at dåpen innebærer en ny fødsel. I dåpen skjer det et under: Vi blir Guds barn.

 

 

Dåp og tro henger på det nærmeste sammen. Dåp uten tro er utenkelig. På grunnlag av foreldrenes tro, bæres barnet til dåp.

Dåpen er ment å være innledningen til et liv i tro. Derfor blir foreldre og faddere spurt om de vil at barnet skal “oppdras i den kristne forsakelse og tro”. Det er egentlig en forutsetning for praktisering av barnedåp: Barnet må forbli i troen, dersom det skal bli bevart hos Kristus og bli frelst.

 

Mannen din har masse fornuftige meninger om dette, selv ville jeg døpe barnet vårt også, men jeg hadde faktisk ikke nok gode argumenter for at det måtte vi gjøre. Hadde jeg vært veldig kristen, kunnet holde det vi lover ved en dåp og virkelig ment at dette var det beste for barnet vårt så hadde han gitt seg på det og gått med på dåp. Men som sagt, det var vanskelig......

 

Lykke til uansett hva dere velger!!!

 

 

[Realist]

Ja, en ting til:

Det var mange som hadde vanlig tradisjonell dåps kjole på barna sine da vi hadde navne fest.

Vi hadde navne fest i regi av Human etisk forbund, en utrolig flott opplevelse for både oss og gjestene våre. Underholdning, taler og sang. Vi var så stolte og ikke minst glade fordi det var så utrolig flott laget til...

[Anonym bruker]

Jeg er også en av de som i utgangspunktet ønsker å døpe barnet mitt, mest av hensyn til tradisjon, er også selv fadder for to barn. Mannen min er ikke døpt og ikke medlem av statskirken. Etter nylig å ha vært i en dåp heller også jeg mer mot ikke å døpe vårt eget barn, og heller la det ta valget selv senere - selv om det sikkert er lettere å melde seg ut enn inn... det er noe med den følelsen du får når du hører alt som blir sagt i dåpsseremonien - hvordan disse barna som er født syndige nå blir renset og ønsket velkommen av Gud. Hva med de udøpte barna? Er de bare syndige og utenfor stakkars? Og hvem har rett til å dømme andre, generelt? Og spesielt spebarn, på den måten?

Flott med tradisjoner synes jeg, men det går en grense for hva man kan høre/overhøre, eller love uten å være enig...

Vet ikke hva vi gjør med barnet vårt... dåp, navnefest, eller kanskje bare en privat markering - funker vel like bra - og vi vil også velge faddere til barnet vårt - med et noe annet innhold enn faddere i den kirkelige dåpen...