Fyyy Flate, er det mulig...=o(

[♥Tullerusk♥]

Sitter her å gråter for ingenting...Ble jo ikke akkurat bedre av å måtte ringer jobben og si at jeg ikke kunne jobbe i dag...

 

Ringte legen for å høre hva jeg skal gjøre, fikk ikke time før i morgen. Knakk fullstendig ned i telefonen...Det var både jævlig og flaut...Dama måtte jo tro jeg var helt psykopat...Begynte å grine i telfonen fordi legen ikke var ledig før kvart på 3...Er det mulig...

 

Vet jeg har lagt ut tidligere ang jobben og at jeg ikke trives, men nå har det begynt å bli bedre...Og det var så vondt å måtte ringe og si at jeg ikke kunne jobbe...De sikker drit sure...Er jo rundt 2 uker siden sist jeg sykmeldte meg...for jeg var da syk...Men dette er jo noe helt annet...Æsj...

 

Gråter ennå, vil forsatt ikke gi seg...

 

Noen som har vært borti dette???

 

 

[Måånestråle]

Jeg begynte også å grine på legekontoret fordi damen sa at det ikke var ledig time den dagen. Jeg klarte heldigvis å smile samtidig og si at "jeg er bare litt sånn.." Hormoner, altså!! hehe.

[Skuddårsmamma=)]

Vet ikke om det er noen trøst, men du er ikke alene. Jeg har også grått mye og i strie strømmer i dag. Ikke av samme grunn, men frustrert jeg også. Jeg klappet helt sammen pga av at jeg føler meg så nyttesløs og totalt ubrukelig. Jeg sliter jo så volsomt med denne kvalmen og oppkast til alle døgnets tider. Og nå begynner jeg å bli lei og utrolig sliten. Har ikke hatt noe "liv" siden uke 4, og jeg savner å kunne være sosial og gjøre nytte for meg. Så i dag etter å ha måttet løpe ut av dusjen for å spy så all shampoen kom ned i øynene, brøt jeg sammen.

 

Vi kan nok skylde mye på hormoner. Tårene er ikke like langt unna i disse dager, som ellers. Gråt til du føler deg ferdig du, føles mye bedre etterpå da. Iallefall dersom noen er så snill å trøste deg litt! Tro meg-det hjelper! Og ikke ha dårlig samvittighet for jobben. Har prøvd det jeg også, men det er liten vits! Husk-det viktigste du skal gjøre nå er å ta vare på deg selv og det lille barnet ditt! Håper dagen blir bedre etterhvert!

[♥Tullerusk♥]

Godt det ikke er bare meg...

 

Det hjelper å høre av andre at dette er "normalt"...hadde ikke sånn her i det hele tatt under forrige svangerskap...Mått jo ringe mamma og høre med henne da, om hva jeg skal gjøre for sånn her kan jeg ikke forsette...

 

Men har heldigvis blitt litt bedre nå.Skal ikke så mye til før jeg knekker sammen igjen..

 

Håper vi finner ut av hva som er "galt" når jeg skal til legen i morgen...

 

Tusen takk for at dere delte med meg=o)

 

 

[kei80]

Uff,det er ikke mye moro å ha det sånn nei..Var sånn første gang og godt i gang i denne runden også..Humøret svinger voldsomt og irreterer meg over alt og alle rundt meg.Svangerskapet blir langt når hormonene svinger! Men vi får prøve å tenke på alt det gode som kommer ut av det på sikt!Verdt de 9 vanskelige måndene i ettertid Uansett er det helt normalt og blir som regel litt bedre etterhvert! Trøste klem!