Min fødsels historie...

[Reese]

 

Vell.. er ikke så flink til å skrive slike historier da men skal prøve så godt jeg kan:)

 

Jeg ble innlagt dagen før KS etter eget ønske da jeg ikke ønsket å forlate sykehuset, fordi det i utgangspunktet er min største skrekk å komme dit!

Jeg fikk hjelp til klyster kvelden før, men til jordmors overaskelse funket det ikke..Hehe. Det kom rett og slett bare ut igjen! Men deiligt å få spylt tarmene uansett;)

Jeg var syk av engstelse der jeg satt på rommet mitt med den store magen min som jeg nesten hadde problemer med å ta farvel med.

Merkelig følese når du sitter der og vet at "i morgen på denne tida er den borte". Nesten trist..

Jeg fikk noe å sove på, men som heller ikke funket. Begynte å bli urolig..tenk om bedøvelse ikke funker på meg..Fikk jo helt angst.

Tiligere på dagen hadde jeg vært på apoteket å kjøpt emla plaster slik at jeg ikke skulle kjenne så mye da de satt kanylene.

Håpet vertfall de kom til å funke for etter å ha lest her inne var jeg ganske redd disse.

Sovnet til slutt heldigvis:)

 

Mandag 6aug var jeg oppe lenge før vekkerklokken(e). Men var rett og slett ikke nervøs lenger:)

Satte på plasterne og gikk i dusjen.

En liten time senere, ca halv 9 var jeg nede på føden og ble fulgt inn på et forbredelses rom. Hadde nettopp tatt av plasterne da, men uheldigvis kjente jeg at det bare funket i den ene hånda. Den første kanylen gikk greit.kjente det jo ikke i den bedøvede hånda. Fikk satt på drypp og ble avkledd og fikk på sykehus skjorte. (ganske komfortable)

Litt rart å bli barbert da, men det gjorde vertfall ikke vondt.

Jordmor gikk ut å kom inn igjen og så kjempe skuffet ut. Oprasjonen var blitt utsatt pga en stor oprasjeon som hadde krevd alt for mange av bemaningen. Jaja, skuffet jeg og, men da fikk jeg heldigvis slappet av litt. Hadde ikke før fått tenkt tanken før jordmor kom flygende inn igjen og sa at de skulle ta meg like vel.

Ok.. da ble jeg kjørt nedover gangene da, og det synes vertfall jeg var skummelt.. kom inn i oprasjons rommet ca rundt halv 10 og der va det masse folk.

Mange som pratet og lo og det var ganske betryggende egentig. Ble båret over i ei skjeiv seng slik at hode mitt ble lagt bakover. ubehagelig med den store magen men det gikk jo fint.

Oi.. tid for spinal. Ble satt opp i senga og vasket på ryggen. Gruet meg skikkelig!!! En eller annen lege satte seg forran meg og holdt meg på skuldrene og presset ryggen min nedover. Skikkelig unødvenid spør du meg. Han snakket til meg som om jeg var en liten unge som kunne komme til å hoppe ut av senga i skrekk vert øyeblikk. Hadde jo ikke tenkt det! hehe..

Anestesi legen bak meg forklarte at nå ville det bli satt lokalbedøvelse og at det kunne svi litt. Den ble satt og jeg kjente et ørlite stikk og det var det. Nesten skuffet for at det ikke var vondere med tanke på hvordan jeg hadde forberedt meg. Litt etter skulle spinalen settes og da var jeg vertfall forberedt på det verste. Og den J##### legen som sto forran meg gjorde ikke akkurat saken bedre om dere skjønner.

Men det gikk super greit. Kjente såvidt at det stakk..Veldig letta da.

Så kom varmen.. deiligt..:)

Ble så lagt ned igjen og en jordmor satte kateter som jeg hadde bedt om å få satt etter spinalen pga dårlig opplevelse. (alle har rett til det om ønskelig)

Kjente hva hun gjord men kjente ingen smerte. Typen min hadde så vidt kommet inn i rommet da de startet oprasjonen. Fikk det ikke med meg engang. Men jeg fikk med meg når de satte kanylen i den hånda som ikke var bedøvet!! Sykepleieren som gjorde det kunne det tydeligvis ikke for hun satkk meg 3 ganger før den satt sånn noenlunde.

Men det gikk seg til det også, men det som var irreterne var at begge hendene mine var på en måte låst fast slik at jeg ikke kunne holde typen i hånda.

Rakk ikke så mye å tenke på det egentlig for da kjente jeg er grusomt trykk i skuldrene. Var (prøv å ikke la dere skremme) helt forferdelig.

Hev to-tre ganger etter pusetn så hørte jeg verdens vakreste barnegråt:):) Det var en utrolig merkelig følelse..wow, det var virkelig en baby inni der å ikke en kanin..Husker jeg tenkte det!!hehe..

Fikk se henne såvidt før de tok henne ut på siderommet for å pakke henne inn. Så kom de tilbake til meg og jeg fikk henne opp til ansiktet mitt..Da var det irretenre at hendene mine på en måte var "låst fast"..

Så gikk de med faren til barnet mens jeg ble sydd igjen.

Husker ikke så mye av det egentlig bortsett fra at det gikk utrolig fort og at legen min sa at jeg hadde en fanatstisk hud å sy i:)

hehe.. Ble kjørt til overvåkninga der far og barn kom ned litt etter.

Følte meg skikkelig i ørska og merket at jeg ikke var helt med mine fulle 5! Men jeg gledet meg enormt til å se dattera mi.. Og det var fantastisk og se henne..Fikk ikke den overveldene morsfølelesen, men kjenne at den stigen nå for hver dag som går:)

Alt i alt var det en FANTASTISK opplevelse og jeg skulle gjort det igjen på dagen!! På tross av at jeg var så uheldig å få STORE etterier natt til 7aug så savner jeg alt så inderlig og det var bare det beste som noen gang har skjedd og jeg sitterr igjen med verdens beste minner om sykehuste jeg var så redd for noen dager før:)

 

Gled dere flokens og ikke ta sorgene på forskudd.. For det du skal oppleve er verdens største under...

Misunner dere som har dette forran dere og gleder meg vilt til min neste gang:)

 

Spør hvis noen lurer på noe:)

 

Tusen klemmer fra

 

[SusyQ]

Gratulerer så masse med datteren din!! Så utrolig godt å høre at fødselen gikk fint for deg, selv om du i utgangspunktet gruet deg endel. Synes historien din var kjempefint skrevet jeg! Realistisk og med fine detaljer. Lo godt når du sa det med at det virkelig var en baby inni magen og ikke en kanin. Har tenkt tanken selv noen ganger, hehe.

 

Håper jeg er så heldig å få en like fin fødselsopplevlse som deg, når det blir min tur om 8 dager :-)

 

Mange klemmer fra

[¤¤¤2xE¤¤¤]

Flott å lese en ks-fødselshistorie!! Gratulerer med jenta, og lykke til videre=))