off,hjelpe meg!blitt aleine mor:(

[tk81]

jeg har blitt aleine mor.har ei på snart 15 mnd og venter en liten en til i desember.er veldig fortvila og lei meg,men tror jeg har gjort det rette.han jeg var samboer med greidde liksom ikke å være familie far.ville heller være sammen med kompiser og feste.jeg har gått rundt og grudd meg til hver helg for da veit jeg at jeg blir sittende aleine med alt ansvar.(kraftig bekkenløsning har jeg og,skulle gjerne hatt litt avlastning)i korte trekk så har dette pågått lenge no....tilslutt så greide jeg ikke meir,heilt utslitt psykisk og går bare rundt å gråter.føler att alt annet en meg og barnet er MYE viktigere for han.syns det er veldig leit og trist,for jeg elsker han så utrolig mye!er han jeg vil leve sammen med og greier ikke se for meg ett liv uten.

 

noen som har samme erfaring og kanskje noen som kan komme med noen trøstende ord?

 

[Anonym bruker]

 

 

Det er alltid vondt med et brudd, men det viktigste er å tenke på at barna får det bra.

 

Jeg er selv gravid og skal ha i desember, barnefaren kunne jeg fortalt deg mye om, smiler...

 

Jeg bor alene og er veldig glad for det.

Han er manisk depressiv, noe som er et helvette å leve med, det kan jeg skrive under på, i tillegg har han ogsådet evige festebehovet, jeg er selv så å si avholden.

I tillegg er han stor bruker av kokain, og skal selfølgelig HVER dag skjerpe seg.

Men jeg har finni ut at jeg per i dag har det best alene, jeg orker ikke tanken på å sove i angst mere med han ved siden av, det har skjedd for mye til det, av både trusler og han har jaget meg med balltre og rett og slett vært bare stygg, og selvom han angrer mer og mer for hver gang så forstår han ikke helt at jeg ikke kan stole på han når han sier han vil være masse sammen med meg og vise at han klarer det for det er bare meg han elsker og vil leve med...

 

Men jeg er kun trygg og avslappet når han ikke er med meg, så nå gleder jeg meg til å få babyen, det er jo ikke uvanlig å bli alene, vi alle klarer det...

 

Jeg skal til og med reise til føden alene jeg, selvom jeg har et par gode venninner som har tilbudt seg å være med, men jeg vet at det her klarer jeg, har vært å pratet med jordmor på sykehuset, og jeg har en utrolig god støtte i legen min, og familie og venner...

 

Så kjære deg, jeg vet alt om hvor tøt deete kan være, men jeg vet også at dette klarer vi...

 

Bekkenløsning er ikke godt nei, jeg er 100% sykemeldt, får ikke en gang lov å bære handleposer, men skal komme meg gjennom dette også...

 

Lykke til til deg, og til dere andre som sliter...

[Skurvelurven]

Det er bedre å være alene alene, enn å være alene sammen med noen (hvis du skjønner hva jeg mener). Virker som det er du som har hatt det meste ansvaret hittil, så kanskje vil du heller se på det som en lettelse å slippe unna et kjipt forhold i tillegg.