Vi som ønsker ett personlig og anonymfritt forum.....

[Tryne_ nr.3 på vei]

er velkommen til vårt nystartede private og lukkede forum. Alle snille ;-) forumister som ønsker en personlig tone og nulltoleranse for krasse svar, er velkommen til :

http://www.freeforum101.com/dmulernesgravid

 

 

Forumet er nettopp startet, så her kan dere være med å påvirke hvordan dere vil ha det. Tror det kan bli utrolig hyggelig. Kom igjen folkens

[snøfilla - mamma til 2]

Trives veldig godt med BiM, jeg....

 

:-)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg er begge plasser:D Det som har gjort at det ble laget ett forum til nå, var pga alle vi som fikk en liten en i desember. Vi startet først ett eget forum, så viser deg seg at det er flere av oss som prøver igjen, derfor startet vi det

[krysser fingre og tær!]

 

Hvis dere fikk barn i desember, har dere vel ikke akkuratt rukket å bli slitere igjen..

 

Klarer meg med bim jeg!

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jo, jeg har mistet 2 ganger, gjentatte aborter kvalifiserer seg også få å være slitere. Og det hadde jeg har diagnose som viser at dette her ikke er noe selvfølge for meg så er jeg nok det.

 

Jeg trodde faktisk aldri jeg kom til å få oppleve å få en slik kommentar fra deg, ikke noe kjekkt.

[krysser fingre og tær!]

 

Det hørtes bare ut som et barsel-forum siden de som startet det fremdeles er i amminga. Jeg syntes derfor ikke utgangspunketet var noe fristende for meg som så absolutt ikke har fått noe barn i det siste.

 

Selvfølgelig forstår jeg at du kaller deg en sliter hvis du har fått konstantert at det kommer til å være vanskelig å bli gravid denne gangen. Og du er selvfølgelig velkommen på disse sidene.

 

Jeg er nok bare en alt for erfaren og sliten sliter, som føler jeg har lite til felles med de som nylig har fått barn. Er vel bare kjempe missunnelig.

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg sjønner deg veldig godt. For å si det sånn, jeg vet hvordan følelsen er når man ikke får(kan få barn. jeg vet ikke om du husker det så fikk jeg vite at jeg mest sannsynlig aldri kom til å få barn. da jeg plutselig ble gravid etter 2 år var jeg helt sjokket, det umulige hadde skjedd. Nå er det slik at jeg må berre hoppe videre, for det er ikke sikkert jeg noen gang kan bære frem ett barn til, det er mye som står på spill som feks hormonene mine some r lik en i overgangsalderen, det at jeg mister dersom jeg i det hele tatt blir gravid, befruktede egg som ikke blir noe av fordi de er for dårlige og en morkake som har lett for å svikte. Jeg mistet nesten den lille jenten jeg hadde fått i magen pga morkaken, dette kan skje igjen. Poenget mitt er at når det gjelder barn så er alt ting usikkert også hos meg, til og med hele svangerskapet må jeg bekymre meg ekstra mye dersom jeg blir det flere ganger.

 

men tilbake til deg. Som jeg sa, jeg forstår deg så uendelig godt, men ble veldig såret da du satte kløna i meg, for jeg er faktisk en av dere selv om jeg nå har en liten jente. Husk at det er flere her inne som har noen fra før, det er ikke dermed sagt at ikke de er velkommne. Men nå skal jeg glemme denne episoden, jeg vet at du ikke har det godt inni deg, jeg vet du har det vondt hver dag pga situasjonen din. Jeg berre håper at du en dag får oppleve hvordan det er, noe du mest sannsynlig gjør. Ikke glem at de fleste blir gravid før eller senere. Lykke til, en klem fra meg til deg.

 

PS: Man glemmer aldri hvordan der er/var å være sliter